Hopp til innhold

– Hos oss skal du finne det meste om sametingsvalget

NRK Sápmi skal være det viktigste nettstedet for sametingsvelgerne lover nyhetsredaktøren.

Mathis Nilsen Eira, Ellen Kristina Saba og Berit Nystad

Bildet er fra en valgsending før 2009-valget. I studio Mathis Nilsen Eira (NSR), Ellen Kristina Saba (Høyre) og programleder Berit Nystad.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ravdna Buljo Gaup

Nyhetsredaktør Rávdná Buljo Gaup i NRK Sápmi.

Foto: NRK
– Vi skal gi nyheter, bakgrunn og analyser om sametingsvalget. Samtidig er det viktig for oss som allmennkringkaster å gi bredest mulig informasjon som er relevant for velgerne, sier nyhetsredaktør Rávdná Buljo Gaup i NRK Sápmi.

– Forventer å finne dette hos oss

Nå legger nrk.no/sapmi oppdatert informasjon om de sju valgkretsene. Her finnes resultatene fra 2009- og 2005-valget, og hvilke kommuner og fylker som tilhører de ulike kretsene.

I tillegg er det laget en komplett oversikt over hvem som har representert de ulike kretsene helt siden 1989 da det første Sametinget ble valgt.

– Jeg tror samer fra hele Norge forventer at de finner det meste om valget hos oss. Vi har allerede samlet alle sakene som vi har publisert, i et saksunivers, sier Buljo Gaup.

Viktig for velgerne

Første forskning om sametingsvalget ble presentert i november 2011, og den tok for seg 2009-valget. Her slås det fast at NRK Sámi Radio (i dag NRK Sápmi) er en av de tre viktigste informasjonskildene for velgerne.

– NRK Sápmi hadde størst potensial for å nå samiske velgere i 2009 fordi deres produksjon var flerspråklig og tilgjengelig over hele landet på flere plattformer, skriver forskerne i boka «Sametingsvalg Velgere, partier, medier».

Nyhetsredaktør Rávdná Buljo Gaup lover at NRK Sápmi kommer til å følge opp dette i forbindelse med 2013-valget.

– Jeg tror sosiale medier som Facebook og Twitter, blir sentrale også ved sametingsvalget. I 2009 ble ikke disse brukt i særlig grad, men jeg regner med at dette vil endre seg betraktelig nå. Derfor skal også NRK Sápmi være tilstede her, sier hun.

Her er valgkretsene

Det er sju valgkretser. Ordningen ble brukt første gang ved valget i 2009. Tidligere var det tilsammen 13 valgkretser.

Nuortaguovllu válgabiire/Østre valgkrets (valgkrets 1). Består av ni kommuner: Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik.

Valgkrets 1

Valgkrets 1 etter 09-valget.

Foto: Grafikk: NRK
Valgkrets 2

Valgkrets 2 etter 09-valget.

Foto: Grafikk: NRK
Valgkrets 3

Valgkrets 3 etter 09-valget.

Foto: Grafikk: NRK
Valgkrets 4

Valgkrets 4 etter 09-valget.

Foto: Grafikk: NRK
Valgkrets 5

Valgkrets 5 etter 09-valget.

Foto: Grafikk: NRK
Valgkrets 6

Valgkrets 6 etter 09-valget.

Foto: Grafikk: NRK
Valgkrets 7

Valgkrets 7 etter 09-valget.

Foto: Grafikk: NRK

Seks representanter skal velges inn på Sametinget.

Ávjovári válgabiire/Ávjovárri valgkrets (valgkrets 2). Består av tre kommuner: Karasjok, Kautokeino og Porsanger.

Åtte representanter skal velges inn på Sametinget.

Davveguovllu válgabiire/Nordre valgkrets (valgkrets 3). Består av ti kommuner: Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Alta, Loppa, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa.

Fem representanter skal velges inn på Sametinget.

Gáiseguovllu válgabiire/Gáisi valgkrets (valgkrets 4). Består av 13 kommuner: Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy og Sørreisa.

Seks representanter skal velges inn på Sametinget.

Viesttarmeara válgabiire/Vesthavet valgkrets (valgkrets 5). Består av 35 kommuner: Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord, Andøy, Øksnes, Bø, Sortland, Hadsel, Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Steigen, Sørfold, Bodø, Fauske, Saltdal, Gildeskål, Beiarn og Meløy.

Fire representanter skal velges inn på Sametinget.

Åarjel-Saepmie veeljemegievlie/Sørsamisk valgkrets (valgkrets 6). Består av 75 kommuner i flere fylker: Kommunene i Nordland fylke fra og med Rana og Rødøy og sørover, kommunene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker, Surnadal og Rindal kommuner i Møre- og Romsdal fylke og Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal kommuner i Hedmark fylke er med i valgkretsen.

Fire representanter skal velges inn på Sametinget.

Lulli-Norgga válgabiire/Sør-Norge valgkrets (valgkrets 7). Består av 285 kommuner. Fylkene Møre og Romsdal (unntatt Surnadal og Rindal kommuner), Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland, Hedmark (unntatt Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal kommuner) og Oslo er med i valgkretsen.

Seks representanter skal velges inn på Sametinget.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP