Hopp til innhold

Ett skritt nærmere å få flytte fra dette muggbefengte «fjøset»

– Nå forutsetter jeg et nybygg – dette er liv eller død for oss, sier teatersjefen.

Muggsopp og vannlekkasje i kulturhuset i Kautokeino

UVERDIGE TEATERFORHOLD: Kulturhuset i Kautokeino, hvor det samiske nasjonalteateret Beaivváš har sitt hovedsete i dag, har i lengre tid vært i ugunstig stand.

Foto: Jan Öqvist

Rolf Degerlund

HÅPEFULL: Teatersjef Rolf Degerlund.

Foto: Rune Nordgård Andreassen

Det er Statsbygg som på oppdrag fra Sametinget har utarbeidet en såkalt mulighetsstudie for nye lokaler i Kautokeino til det samiske nasjonalteatret Beaivváš.

Et av alternativene i studien, som sametingsrådet støtter og Statsbygg anbefaler, er at Beaivváš får et nytt bygg som teatret kan dele med Samisk reindrifts- og videregående skole.

– Nå forutsetter jeg at et nybygg til oss faktisk blir virkelighet. Det er helt avgjørende for det samiske nasjonalteatrets fremtid – dette er liv eller død for oss, sier Rolf Degerlund, teatersjef for Beaivváš.

Nytt byggbehov er «godt begrunnet»

Studien gjennomgår syv mulige konsepter for hvor og hvordan Beaivváš-teatret kan lokaliseres.

To av disse er grundigere analysert:

  1. Nybygg med redusert størrelse, og;
  2. Nybygg i sammenheng med Samisk videregående skole og reindriftsskole.

Studiens konklusjon er uavhengig av alternativene, at «(...) behovene for nye lokaler for det samiske nasjonalteatret Beaivváš er godt begrunnet».

Beaivváš, teaterstykket Hevn

KRITIKKVERDIG INNEKLIMA: For en tid tilbake illustrerte de teateransatte ved Beaivváš forholdene de arbeider under slik. Nå får de full støtte fra både Statsbygg og sametingsrådet om at de trenger nye teaterlokaler.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš

Forventer bedre rekruttering

I studierapporten heter det videre:

«Samlokaliseringsalternativet gir flest positive synergieffekter for lokalsamfunnet og det samiske miljøet».

Teatersjef Rolf Degerlund mener, i likhet med studien, at samlokaliseringsalternativet er det beste.

– For vår del ville det vært positivt med nærhet mellom den videregående skolen og teatret, med tanke på rekruttering til teateret, sier Degerlund.

Demper forventningene

Sametingsrepresentant Mariann Wollmann Magga

NØKTERN: Sametingsrådsmedlem Mariann Wollmann-Magga (Ap) mener det ikke er det viktigste at den videregående skolen og teatret samlokaliseres. – Men hvis det er det som må til for at man får et bygg til Beaivváš, så syns vi det er en god ide, sier hun til NRK.

Foto: Máren Iŋgá Baer

Sametingsråd Mariann Wollmann Magga vil bemerke at det enn så lenge kun er snakk om en mulighetsstudie.

– Det er enda store usikkerheter i prosjektet. Kalkylene tar derfor en rekke forbehold, og er utarbeidet med stor spenn, skriver Wollmann-Magga i pressemeldingen.

Og overfor NRK tilføyer hun:

Det er jo ikke kommet noen finansiering ennå, så det er jo ikke sånn at byggestart er klarlagt verken for den ene eller andre løsningen, sier Wollmann-Magga.

Forventer statsbudsjettoppføring for å slippe «fjøset»

Sametinget vil be Statsbygg og regjeringen om å utrede samlokaliseringsalternativet ytterligere, ved at Statsbygg får dette som et nytt oppdrag.

– Vi har sett hvor lang tid det har tatt allerede. Dette må gjøres fort og jeg håper vi får satt en tidsfrist sånn at vi får en avklaring om det er vits å jobbe videre med alternativet, skriver sametingsråd Wollmann-Magga.

Det er i underkant av ett år siden at Arbeiderpartiets Helga Pedersen døpte Beaivváš' nåværende lokaler for et fjøs, grunnet lokalenes tilstand.

Ifølge teatersjef Rolf Degerlund har Kautokeino kommune, som eier lokalene, gått i gang med utbedringer.

Men teatersjefen er imidlertid fullt klar over at det ikke er lenge til statsbudsjettet legges frem av regjeringen.

– Nå forventer jeg at nybygg til oss er oppført der. Vi kan ikke vente syv eller ti år på dette. Dette er et akuttbehov for oss, sier Degerlund.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK