Hopp til innhold

Nå kan du betale med «samiske penger»

– Vi er hele Norges bank – også samenes bank, sier visedirektøren i Norges bank om den unike minnemynten som nå er lansert.

Norges Bank og billedkunstner Annelise Josefsen fra Kokelv i Finnmark lanserte nylig en 20-kroning med et samisk motiv kalt «Vekselvirkning». Lanseringen skjedde i Trondheim i forbindelse med Tråante 2017-arrangementet. Josefsen står bak myntens utsmykking.

SPESIELL MYNT: Minnemynten bærer navnet «Vekselvirkning», og dens utsmykking er utarbeidet av billedkunstner Annelise Josefsen fra Kokelv i Finnmark.

Annelise Josefsen er endelig i mål med sitt unike kunstprosjekt.

For en tid tilbake ble hun plukket ut til å utforme utsmykkingen av en splitter ny minnemynt fra Norges Bank.

Oppdraget innebar at mynten skal være klar til bruk i februar 2017 – og ha samisk motiv.

– Jeg har sett fram til denne dagen – det å kunne ha mynten å hånda. Når man har jobbet så lenge med noe, så er det veldig fint å få se resultatet. Jeg gleder meg til at folk skal kunne se og ta på den, sier Josefsen.

Aili Keskitalo og Annelise Josefsen

FIKK LANSERINGSHJELP: Forhenværende sametingspresident Aili Keskitalo (t.v.) assisterte kunstner Annelise Josefsen i å presentere minnemynten på Den femte sameparlamentariske konferansen, som arrangeres i forbindelse med det over ukelange samiske 100-årsjubileet «Tråante 2017» (se faktaboks).

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Har fått reaksjoner mot utsmykkingen

Arbeidet har vært krevende for kunstneren fra finnmarkskysten.

– Det er vanskelig å finne symboler som folk vet er samiske. «Alle» kjenner jo symbolene fra runebommen, uten at jeg har direkte kopiert den. Men jeg har brukt symboler fra runebommen, sier Annelise Josefsen.

På lanseringsarrangementet hvor Annelise Josefsen presenterte mynten, fortalte hun forsamlingen at det ikke har vært uproblematisk å bruke urgammel samisk symbolikk og runer som utsmykking.

– Det er fortsatt noen som ser på den gamle samiske troen på som overtro eller magi det som er forkastet av kristendommen. Derfor er det nok mange som reagerer på symbolbruken, sier sjøsamekvinnen.

20-kroning med samisk motiv lansert

SAMISK «VALUTA»: Mynten bærer teksten «Tråante 1917 – 2017». «Tråante» er det sørsamiske navnet på Trondheim by, og navnet på samenes 100-årsjubileum som arrangeres i Trondheim i disse dager.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Måtte velge mellom to skisser

– Det er svært gledelig å se at Norges Bank har fulgt Sametingets oppfordring fra 2011, og nå planlegger å hedre jubileet i Trondheim med en egen minnemynt, har forhenværende sametingspresident Aili Keskitalo tidligere uttalt.

Kunstner Annelise Josefsen er svært tilfreds med sluttproduktet.

– Jeg laget opprinnelig to utkast, og landet på den vi har presentert i dag. Det er jeg glad for i dag, sier hun.

Den femte sameparlamentariske konferanse

DE FØRSTE MYNTBESKUERE: Rundt 100 sametingsrepresentanter fra sametingene i Finland, Norge og Sverige, og representanter fra samiske organisasjoner i Russland, deltar på Den femte sameparlamentariske konferanse i forbindelse med Tråante 2017. Her ble minnemynten presentert.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Norges Bank er også samenes bank

Minnemynten blir straks satt inn i såkalt ordinær sirkulasjon av Norges Bank.

Det vil si at du fort kan få mynten som veksel når du betaler med kontanter på butikken.

– Det er en glede for oss. Vi lager fra tid til annen slike minnemynter når det er anledning for det, og anledningen er viktig nok. I år var det samenes tur, sier visedirektør i Norges Bank, Jon Nicolaisen.

Hvorfor var det viktig for Norges Bank å lansere denne minnemynten?

– Norges Bank er hele Norges Bank – også samenes bank. Samene bruker nøyaktig de samme pengene som alle andre i dette landet. Derfor er det viktig for oss å markere det på denne måten, svarer Nicolaisen.

I første omgang blir mynten trykket opp i rundt en million eksemplarer.

Samisk minnemynt, Vekselvirkning, Tråante 2017

DETALJENE: Slik så myntskissen ut da minnemyntplanene ble lansert.

Foto: Norges Bank

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK