Én av to mener Fosen-anlegget bør stoppes

Bakgrunnen for meningsmålingen er aksjonene som ble gjennomført i Oslo i februar og mars.

Da aksjonerte flere samiske unge og naturvernere mot et vindkraftanlegg på Fosen i Trøndelag.

Høyesterett har nemlig dømt at vindkraftanlegget bryter reindriftssamenes rettigheter til å drive med sin kultur.

Forrige gang en sak om samiske rettigheter fikk så stor oppmerksomhet, var da Alta-aksjonistene sultestreiket utenfor Stortinget for mer enn 40 år siden.

Kantar har gjort en meningsmåling der 733 strømkunder har svart på spørsmål om Fosen. De samme spørsmålene ble stilt i 1981 om et vannkraftverk i Alta.

Et av de mest interessante funnene er at halvparten mener drifta av vindkraftverket på Fosen bør stanses, enten midlertidig eller for godt.

Se de mest interessante funnene her:

Større støtte til samene

I månedsskiftet februar - mars markerte en gruppe samer sin holdning til vindkraftutbyggingen på Fosen. I løpet av en uke blokkerte de regjeringskvartalet og fikk bred pressedekning. Resultatene vi har hentet inn viser at det er større støtte i befolkningen i dag for minoriteters rettigheter enn da Alta-vassdraget skulle bygges i starten av 1980-årene.

Heiko Junge / NTB

Splittet befolkning

Befolkningen er splittet i sin holdning til vindkraftverkene på Fosen. En tredjedel (32%) mener vindkraftverkene bør fortsette å være i drift, 28% mener de bør stoppe inntil alle forhold er avklart, mens 23% mener driften bør stoppes for godt og vindturbinene fjernes.

Illustrasjon / www.colourbox.com

Forskjeller på unge og eldre

Menn og aldersgruppen over 60 år er mest tilbøyelig til å mene at vindkraftverkene på Fosen bør fortsette å være i drift, mens kvinner er i overvekt blant de som mener driften bør stoppes inntil alle forhold er avklart. Aldersgruppen under 45 år er den som i størst grad mener driften bør stoppes og at vindturbinene bør fjernes.

Halvparten da og nå

Andelen av befolkningen (51%) som mener driften bør stoppes helt (23%) eller inntil alle forhold er avklart (28%) er tilnærmet den samme som i valgmålingen fra 1981 svarte at Alta-utbyggingen burde vente eller stanses helt (49%).

På den annen side er det færre i dag (32%) som mener vindkraftverkene bør fortsette, enn som mente at Alta-elva burde bygges ut snarest (47%).

Resultatene viser at en vesentlig høyere andel av befolkningen i dag (17%) ikke har gjort seg opp en mening og svarer «Vet ikke» enn da tilsvarende spørsmål ble stilt i 1981 om Alta-utbyggingen (4% Vet ikke).

Mer toleranse for å vise motstand mot myndighetene

Resultatene viser at befolkningen har blitt vesentlig mer tolerante for å markere motstand mot myndighetenes bestemmelser enn hva som var gjeldende tidlig på 1980-tallet. I Valgmålingen fra 1981 svarte 80% at de var nokså eller helt enige i at man ikke kan godta at utenforstående grupper stopper utbygging som er vedtatt av Storting og regjering. I dag er det ikke mer enn 35% som sier det samme.

– Gledelig

Ella Marie Hætta Isaksen var en av de første som okkuperte Olje- og energidepartementet i februar.

Aksjonisten spilte også hovedrollen i filmen La Elva Leve, som handler om aksjonene for vassdraget mellom Alta og Kautokeino.

Hun synes det er en gladsak at halvparten støtter aksjonistenes krav om å stoppe drifta på Fosen.

– Det er gledelig for oss som har stått i denne saken, og spesielt for Fosen-samene som kan vite at de har så mange i ryggen, mener hun.

Likevel forteller Ella Marie at ventinga på at saken skal komme videre er smertefull.

– Det er snakk om veldig, veldig mange år med blod, svette og tårer. Midt oppi dette er det en jo en gledesnyhet at folk flest ikke støtter at regjeringa haler ut denne prosessen, sier hun.

Les også: Alta-demonstrant om Fosen-saken: – Det er en og samme sak

– Veldig mange likheter

I meningsmålinga skriver Kantar at den er representativ for Norges voksne befolkning.

Eva Fosby Livard er avdelingsleder ved Kantar, og jobbet med meningsmålingen.

Hun forteller at likhetene mellom Alta-saken og Fosen-saken er grunnen til at de tok opp målingen fra 1981.

Om du ikke helt ser likhetene, legger Livgard frem en saftig liste.

– Begge sakene handler om kraftutbygging. Den gang vannkraft, nå er det vindkraft. Det er samiske interesser, det er reindrift, det er miljøinteresser og det er en sak som er vedtatt av myndighetene, men som blir klaget inn for domstolene. Det er sivil ulydighet og det er kjente profiler som engasjerer seg, sier hun.

Avdelingslederen sier at en av de mest oppsiktsvekkende funnene er at folk mener i større grad det er greit å vise motstand mot myndighetenes vedtak nå enn på 80-tallet.

– Ytringsfriheten står sterkere i dag enn det gjorde da, sier hun.

– Skulle sett at vi har kommet lenger

Dette er en sak som engasjerer, og som mange har meninger om. Når det er sagt, så avgjøres ikke fremdrifta i saken av meninger.

Det sier statssekretær i Olje- og energidepartementet, Elisabeth Sæther (Ap).

– Det er en vanskelig prosess, det skal jeg være ærlig om. Jeg skulle gjerne ha sett at vi var kommet lenger, sier hun.

Olje- og energiminister Terje Aasland har gjentatt flere ganger hvor viktig et nytt kunnskapsgrunnlag er for å komme videre i saken.

Men onsdag meldte NTB at innhentinga av ny kunnskap ikke er satt i gang, og at prosessen kan drøye til godt inn i det neste året.

Fosen-aksjonistene gjorde det klart før de avsluttet aksjonen at de følger nøye med, og er klare til å aksjonere på nytt dersom prosessen tar for lang tid.

Likevel frykter ikke Sæther at nye aksjoner skal settes i gang.

– Jeg har stor forståelse for at dette er en sak som engasjerer, også de som aksjonerte utenfor departementet før påske. Hvorvidt de kommer tilbake, må du nesten spørre dem om. Vi skal være glad for at demokratiet legger til rette for at folk kan ytre seg og si ifra, sier hun.

Eanet ságat NRK Sámi neahttasiiddus

Les flere samiske nyheter her