– Ekte mennesker lever med dette overgrepet hver dag

Loga sámegillii: – Eat sáhte dohkkehit ahte Norga gieđahallá sámi álbmoga dáinna lágiin

I dag er det 500 dager siden ble den norske staten dømt for å bryte menneskerettigheter.

11. oktober 2021: Høyesterett konkluderer med at vindkraftutbyggingen i to anlegg på Fosen i Trøndelag strider med urfolks rettigheter.

23. februar 2023: 150 vindturbinene på Norges største vindkraftanlegg snurrer fremdeles.

Flere samer med ungdomsorganisasjon til Norske Samers Riksforbund (NSR) og Natur og ungdom i spissen, satte seg i Olje- og energidepartementets lokaler i Oslo sentrum torsdag morgen.

– Vindturbinene på Fosen skal rives, og landet skal tilbakeføres til Fosen-samene. De har kjempet kampen mot vindindustrien og staten i rundt 10 år. Vi er her i solidaritet med dem som ikke har så mye mer å gå på, og som er slitne etter alle statlige overgrep, sier Ella Marie Hætta Isaksen til NRK.

Les også: Ett år siden dommen i Høyesterett – ingenting har skjedd på Fosen

– Trent på dette i mange år

I filmen «La elva leve» om Alta-kampen for litt over 40 år siden, spiller hun rollen som «Ester». Her er hun en av de samiske aksjonistene som sultestreiket foran Stortinget.

– Jeg har trent på dette i mange år, men har aldri opplevd å bli arrestert eller båret bort av politiet. Så dette blir første gang for min del, sier Ella Marie Hætta Isaksen til NRK.

Politiet har foreløpig ikke foretatt seg noe med aksjonistene.

I dag er hun aksjonist på ordentlig.

Bakgrunnen for dagens aksjon er den såkalte Fosen-saken i Trøndelag. Høyesterett konkluderte enstemmig at tillatelsen som ble gitt til vindkraftverket, var ugyldig.

– Fosen er bare en av mange saker som preger hele Sápmi i dag. Mitt håp er at Fosen-saken markerer en endring, og at den også endrer måten myndighetene behandler samiske saker på. Vi kan ikke holde på å aksjonere hele tiden for våre rettigheter, sier Ella Marie Hætta Isaksen til NRK.

Les også: Ánde Niillas frykter fjellene blir «turbinjungel»

Ministeren møtte aksjonistene

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) kom selv ned i lobbyen og snakket med aksjonistene.

– De som skal jobbe med saken, og danne et grunnlag for at vi skal gjøre et nytt vedtak, vi må ha den kunnskapen som jeg har prøvd å fortelle dere. Vi må vite hvordan dette har påvirket reindriften. Det er andre ting som også påvirker reindrifta, det vet dere utmerket godt, sa han.

Aasland la til:

– Så kan det hende at dere er i mot også et nytt vedtak. Jeg skjønner hva dere mener. Jeg har ingen prinsipiell tilnærming til det som skal skje med Fosen, annet enn at det skal gjøres på en ordentlig måte. Vi må sørge for å ivareta urfolksrettigheter.

Les også: Fosen-dom kan ødelegge for forsoningsarbeid

Slik kommenterer Hætta Isaksen samtalen med statsråden.

– Det er bare tomme ord. Vi er vant til å høre at vi må forholde oss til at de må gjøre et nytt vedtak. Men man forholder seg ikke til at det er ekte mennesker som lever med dette overgrepet hver dag, og vi som sitter her, kjenner på kroppen at vi ikke kan tåle det pågående menneskerettighetsbruddet.

– Vi kan ikke tåle at Norge, som det demokratiske landet det er, behandler det samiske folket på denne måten.

Hætta Isaksen mener mange unge samer på grunn av dette, mister tilliten til rettsstaten Norge.

– Hvis vi mister tilliten til rettsstaten Norge, så skranter troen på demokratiet, sier hun.

NRK forklarer

Hva sier Fosen-dommen?

Bla videre

11. oktober 2021 fastslo Høyesterett at statens vedtak om å tillate drift av vindkraftverk på Fosen i Trøndelag, var ugyldig.

Høyesterett mener vindkraftutbyggingen vil ha vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet for å dyrke sin kultur på Fosen.

Dette er brudd på menneskerettighetene. Høyesterett har ikke tatt stilling til om de omstridte vindmøllene må rives.

Truer eksistensen

Da Frostating lagmannsrett behandlet Fosen-saken i 2020 sa den:

«En isolert vurdering tilsier etter lagmannsrettens oppfatning av vindkraftverk på Storheia og Haraheia vil true reindriftsnæringens eksistens på Fosen.»

Høyesterett slo fast:

«Inngrepet vil etter dette på sikt utgjøre en alvorlig trussel mot næringsvirksomheten og dermed mot kulturutøvelsen.»

Samlet effekt

Høyesterett mener inngrepet må ses i sammenheng både tidligere og planlagte tiltak:

«Den samlede effekten av tiltakene er avgjørende for om det foreligger krenkelse».

«Spekulativt»

Høyesterett viser til lagmannsrettens syn om at reinen vil unnvike vindkraftverkene som er utbygd på Fosen:

«Etter lagmannsrettens syn vil det videre være «spekulativt» å legge til grunn av reinen vil venne seg til vindkraftverkene og senere ta områdene i bruk til beite.»

Det «grønne skiftet»

Høyesterett mener hensynet til «grønt skifte» og økt fornybar energiproduksjon, ikke kan veies opp mot reindriftens rett til kultur- og næringsutøvelse:

Hensynet til «det grønne skiftet» kunne vært ivaretatt ved å velge andre mindre inngripende utbyggingsalternativer, mener Høyesterett.

Redusert reintall

Høyesterett mener inngrepet gir vesentlig negativ effekt på økonomien:

«Utbyggingen vil på lengre sikt føre til tapte beitemuligheter i et slikt omfang at det ikke vil kunne kompenseres fullt ut ved å ta i bruk alternative beiteområder. Reintallene vil som følge av dette mest sannsynlig måtte reduseres betraktelig.»

Usikkert med fóring

Lagmannsretten mente vinterfóring av reinen kunne være en løsning.

Høyesterett mener derimot at slik fóring i om lag 90 dager hver vinter, avviker vesentlig fra tradisjonell, nomadisk reindrift:

«Slik saken er opplyst for Høyesterett, fremstår det videre som usikkert om et slikt opplegg er forenlig med reineiernes rett til å utøve sin kultur.»

Forrige kort

Reindrift og vindkraft

Neste kort

– Full støtte til demonstrantene

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) mener det er uholdbart at regjeringen ikke har stanset det pågående menneskerettighetsbruddet.

– Vi gir full støtte til aksjonistene som krever at vindkraftverkene på Fosen rives og at områdene tilbakeføres til naturen, sier han til NRK.

SV-representanten viser også til hva som skjedde i forbindelse med Alta-saken for mer enn 40 år siden.

– Da fikk staten medhold i at byggingen var lovlig. Da ba statsministeren aksjonistene om å avslutte aksjonene. Hvorfor ber ikke dagens statsminister om at vindkraftverkene rives og menneskerettighetsbruddet stanses, spør Haltbrekken.