NRK Meny
Normal

Mayaene til valg for første gang

GUATEMALA (NRK): De føler seg oversett og trampet på av det de mener er et manglende demokrati – nå stiller de til valg.

Urbefolkningen i Guatemala går i protest tog i Guatemala by

Siden borgerkrigen i Guatemala tok slutt i 1996 har landets urbefolkning forsøkt å kjempe for sine rettigheter. De senere år har de arrangert store fredelige demonstrasjoner fordi de mener regjeringen er i ferd med å la områdene deres bli tatt fra dem. Denne demonstrasjonen i Guatemala by er fra tidligere i år.

Foto: Prensa Comunitaria

«Consejo del Pueblo Maya» (CPO) – Mayafolkets råd på norsk har funnet ut at den eneste måten de kan påvirke politikken i Guatemala er ved å få inn representanter fra urbefolkningen.

.

Fire av urfolkslederne sitter ved møtebordet under møtet til mayarådet

Fire av urfolkslederne sitter ved møtebordet under møtet til mayarådet (CPO). De holder på å legge en parlamentarisk strategi.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

De har derfor besluttet å lage en strategi for å komme seg inn i den nasjonale kongressen. Om det blir et politisk parti er foreløpig ikke bestemt, men de vil ikke gjøre selve rådet til et politisk parti, da de frykter det kan skape splittelse innad i urbefolkningen.

CPO skal fortsatt bestå som et samlingssted for Guatemalas urbefolkning på tvers av politisk ståsted.

72 ganger har de sagt nei – uten å bli hørt

Grunnen til at urfolket har besluttet at de må hive seg inn i den nasjonale politikken er at de ikke føler seg hørt av dem som råder.

Til tross for at alle de såkalte konsultasjonene har ført til overveldende nei til industri i lokalsamfunnene – 72 tilfeller, der laveste nei-oppslutning har vært 95 prosent – så har altså industrien kommet nesten hver gang.

De tilfellene der det ikke har blitt industri er dersom selskapet selv ikke har ønsket å gå inn i et område der de ikke er velkommen.

Til tross for at urfolket i landet stort sett er imot industri, så vil mayaene vise at de også har løsninger, og ikke gi et bilde av at de kun motsetter seg industrien.

Valg i november

Valget i Guatemala avholdes i november i år.

Nåværende president Otto Fernando Pérez Molina er allerede den som folk venter vil bli gjenvalgt. Molina var offiser under borgerkrigen, samtidig med at Efrain Rios Montt var diktator i landet i begynnelsen av 1980-tallet.

Det er beregnet at opptil 200.000 av urbefolkningen ble drept i løpet av borgerkrigen. Noen av de mest brutale overfallene skjedde mens Rios Montt styrte landet, og Molina har blitt beskyldt for å stå bak noen av massakrene.

Rettssaken som ble annullert

10. mai 2013 etter en lang periode med rettssaker ble Efrain Rios Montt dømt til 80 års fengsel for folkemord på 1771 av maya ixil-folket.

En seier for rettferdigheten og rettssikkerheten i landet jublet mange – men kort tid etter ble dommen annullert.

Alle dommerne som hadde jobbet med saken mot Rios Montt ble kastet. Dersom dommen mot den tidligere diktatoren hadde blitt stående ville det åpnet for å kunne starte rettsprosessen mot dem som jobbet under han.

Saken ble forsøkt gjenåpnet i januar i år, men ble utsatt på ubestemt tid da det ble besluttet at dommeren var inhabil på grunn av at hun har skrevet en doktoravhandling om folkemordene under borgerkrigen som varte fra 1960 til 1996.

Oversiktsbilde av den åpne gullgruva i San Marcos i Guatemala

Urbefolkningen nekter å godta at industrien får starte opp i deres hellige områder. Bildet er av den åpne gullgruva Marlin som ligger i San Marcos.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK