Hopp til innhold

Mayaene til valg for første gang

GUATEMALA (NRK): De føler seg oversett og trampet på av det de mener er et manglende demokrati – nå stiller de til valg.

Urbefolkningen i Guatemala går i protest tog i Guatemala by

Siden borgerkrigen i Guatemala tok slutt i 1996 har landets urbefolkning forsøkt å kjempe for sine rettigheter. De senere år har de arrangert store fredelige demonstrasjoner fordi de mener regjeringen er i ferd med å la områdene deres bli tatt fra dem. Denne demonstrasjonen i Guatemala by er fra tidligere i år.

Foto: Prensa Comunitaria

«Consejo del Pueblo Maya» (CPO) – Mayafolkets råd på norsk har funnet ut at den eneste måten de kan påvirke politikken i Guatemala er ved å få inn representanter fra urbefolkningen.

.

Fire av urfolkslederne sitter ved møtebordet under møtet til mayarådet

Fire av urfolkslederne sitter ved møtebordet under møtet til mayarådet (CPO). De holder på å legge en parlamentarisk strategi.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

De har derfor besluttet å lage en strategi for å komme seg inn i den nasjonale kongressen. Om det blir et politisk parti er foreløpig ikke bestemt, men de vil ikke gjøre selve rådet til et politisk parti, da de frykter det kan skape splittelse innad i urbefolkningen.

CPO skal fortsatt bestå som et samlingssted for Guatemalas urbefolkning på tvers av politisk ståsted.

72 ganger har de sagt nei – uten å bli hørt

Grunnen til at urfolket har besluttet at de må hive seg inn i den nasjonale politikken er at de ikke føler seg hørt av dem som råder.

Til tross for at alle de såkalte konsultasjonene har ført til overveldende nei til industri i lokalsamfunnene – 72 tilfeller, der laveste nei-oppslutning har vært 95 prosent – så har altså industrien kommet nesten hver gang.

De tilfellene der det ikke har blitt industri er dersom selskapet selv ikke har ønsket å gå inn i et område der de ikke er velkommen.

Til tross for at urfolket i landet stort sett er imot industri, så vil mayaene vise at de også har løsninger, og ikke gi et bilde av at de kun motsetter seg industrien.

Valg i november

Valget i Guatemala avholdes i november i år.

Nåværende president Otto Fernando Pérez Molina er allerede den som folk venter vil bli gjenvalgt. Molina var offiser under borgerkrigen, samtidig med at Efrain Rios Montt var diktator i landet i begynnelsen av 1980-tallet.

Det er beregnet at opptil 200.000 av urbefolkningen ble drept i løpet av borgerkrigen. Noen av de mest brutale overfallene skjedde mens Rios Montt styrte landet, og Molina har blitt beskyldt for å stå bak noen av massakrene.

Rettssaken som ble annullert

10. mai 2013 etter en lang periode med rettssaker ble Efrain Rios Montt dømt til 80 års fengsel for folkemord på 1771 av maya ixil-folket.

En seier for rettferdigheten og rettssikkerheten i landet jublet mange – men kort tid etter ble dommen annullert.

Alle dommerne som hadde jobbet med saken mot Rios Montt ble kastet. Dersom dommen mot den tidligere diktatoren hadde blitt stående ville det åpnet for å kunne starte rettsprosessen mot dem som jobbet under han.

Saken ble forsøkt gjenåpnet i januar i år, men ble utsatt på ubestemt tid da det ble besluttet at dommeren var inhabil på grunn av at hun har skrevet en doktoravhandling om folkemordene under borgerkrigen som varte fra 1960 til 1996.

Oversiktsbilde av den åpne gullgruva i San Marcos i Guatemala

Urbefolkningen nekter å godta at industrien får starte opp i deres hellige områder. Bildet er av den åpne gullgruva Marlin som ligger i San Marcos.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Unjárggas ođđa namma: Uuniemi

    Les på norsk.

    Unjárgga gielddastivra lea ovttajienalaččat mearridan kveana báikenamaid. Unjárgga almmolaš namma šaddá Uuniemi kveanagillii.

    – Mu mielas lea hirbmat somá go Unjárgga gielda lea mearridan almmolaš kveanagielat namaid 7 giliide ja doaivvun ahte dat sáhttá leat mielde seailluheame, nanneme ja ealáskahttime kveana giela. Dat lea okta dain eanemus uhkiduvvon gielain Eurohpás, dadjá várresátnejođiheaddji Martin Vel`ký (SV/SG) NRK Kveenii.

    Unjárgga kveana báikenamat:

    Gieldda namma: Uuniemen komuuni dahje Uuniemen kunta

    Karlebotn/Stuorravuonna: Isovuono

    Gandvik/Juvravuonna: Juuriperä

    Byluft/Builuovta: Puilahti

    Mortensnes/Ceavccageađgi: Morttinen

    Bergeby/Boaresárku: Pärkepyy

    Nesseby/Unjárga: Uuniemi

    Nyelv/Ođđajohka: Uusijoki

    Martin Vel´ký
    Foto: Privat
  • Almmolaš suohkanluohti mearriduvvon

    Les på norsk.

    Gáivuona suohkanstivra mearridii geassemánu 20. b ahte luohti «Gáivuotna - Kåfjord» man Herman Rundberg lea bidjan galgá leat suohkana almmolaš luohti.

    Svein Leiros, gii buvttii evttohusa almmolaš luođi birra, dadjá ahte dát lea hirbmat stuorra ášši.

    – Dat ahte mii oažžut almmolaš Gáivuonluođi lea mielde loktemin ja čalmmustahttimin sámi kultuvrra, lea maid hui buorre go mis leat dakkár ambassadevrat nu go Herman Rundberg, dadjá Leiros NRKii.

    Luohtebiddji Herman Rundberg lea ilus go luohti lea mearriduvvon suohkanluohtin.

    – Ii leat čiegus ášši ahte Gáivuonas lea leamaš guhkes ja muhtin muddui hástaleaddji mátki min mearrasámi identitehtain, mátki mas mun leamaš oassin 90-logu rájes. Historjjálaš perspektiivvas de mearkkaša dát issoras olu midjiide. Dát lea dohkkeheapmi álbmogis. Ja dovdo dego ahte leat lávken máŋga lávkki ovddasguvlui, dadjá Rundberg NRKii.

    Ovdalaččas lea almmolaš suohkanluođi evttohus bohciidahttán garra digaštallamiid Gáivuonas (ášši dárogillii.)

    Herman Rundberg
    Foto: Carl Christian Lein Størmer / Pressebilde
  • Kåfjord kommune med ofisiell kommunejoik

    Loga sámegillii.

    «Gáivuotna - Kåfjord» av Herman Rundberg er Kåfjord kommunes offisielle joik. Det bestemte kommunestyret torsdag 20. juni.

    Svein Leiros, som står bak forslaget om offisiell kommunejoik, syns det er fantastisk stort.

    – Det å få en offisiell Kåfjordjoik er med på å løfte og synliggjøre den samiske kulturen, også er det utrolig stort at vi har sånne ambassadører som Herman Rundberg i lag med oss, sier Leiros til NRK.

    Joikens komponist Herman Rundberg er rørt og glad for at joiken er vedtatt som kommunejoik.

    – Det er ikke noen hemmelighet at det har vært en lang og til dels utfordrende reise med vår sjøsamiske identitet i Gáivuotna-Kåfjord, en reise jeg har vært en del av siden starten av 90-tallet. Så i historisk perspektiv betyr dette så enormt mye for oss. Det er en anerkjennelse i folket. Og det føles som vi har kommet mange steg lengre, sier Rundberg til NRK.

    Tidligere har forslaget om offisiell kommunejoik skapt heftig debatt i Kåfjord.

    Skilt Kåfjord kommune - samisk, norsk, kvensk
    Foto: Laila Lanes / NRK