Hopp til innhold

Marja Mortensson søker nye klanger med joik og tuba

Marja Mortensson slipper sitt nye album «Mojhtestasse» under påskefestivalen i Kautokeino. – Deretter blir det konserter i Tyskland og Norge, forteller Mortensson.

Artist Marja Mortensson

Marja Mortensson med nytt album i 2018.

Foto: Jørn Kristensen

– Jeg har hatt enorm glede av å finne min egen tradisjonsmusikk, og det er der jeg har mitt musikalske hjerte, sier plateaktuelle Mortensson.

Bestillingsverket

Nå er hun klar med albumet "Mojhtestasse", en samling gamle og glemte joiker som har vært lagret i ulike arkiver i sør- og umesamisk område.

Albumet er et resultat av et bestillingsverk fra 2017, laget i forbindelse med 100-års jubileet for det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917.

– Jeg begynte allerede i 2015 å lete etter gamle joiker, og det vokste etter hvert til et bestillingsverk.

– Målet var å rette oppmerksomhet mot min oldefar Daniel Mortsensson og den rollen han spilte rundt det første samiske landsmøtet.

På albumet er også noen nye komposisjoner som Mortensson og musikerne Daniel Herskedal (tuba/basstrompet) og Jakop Janssønn (trommer) står bak i fellesskap.

Trioen holder slippkonsert under påskefestivalen i Kautokeino 30. mars.

– Jakter på nye klanger

– Sammen med Herskedal og Janssønn har jeg lagt vekt på å finne nye klanger og musikalske veier. Samarbeidet har også ført til nye komposisjoner på albumet, sier Mortensson til NRK.

Mortsensson platedebuterte i 2017 med albumet «Aarehgïjre» (sørsamisk: tidlig-vår). Hun har i flere år gjort seg nasjonalt kjent med sin særegne stemme og framføring av sørsamiske joiker. Hun joiket for kong Harald i Røros kirke i 2012.

Prisvinnende artist

Mortensson har tidligere vunnet Hedmark fylkeskommune kulturpris (2013), Sámi Music Awards (2017) og Engerdal Kommunes kulturpris i 2017. I 2014 ble hun kåret til årets unge artist på Riddu Riđđu.

I vår holder Mortensson konserter i Tyskland og på ulike festivaler i Norge.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK