Hopp til innhold

Samisk kortfilm kan vinne Oscar

Kortfilmen «Njuokčamat» konkurrerer med 200 andre filmer om den verdensberømte filmprisen.

Loga sámegillii.

Filmplakat njuokčamat

UTESTENGELSE: Ingir Bål Nango spiller kvinnen som blir utestengt av det samiske samfunnet fordi hun ble voldtatt.

Foto: Mer film

Søstrene Márjá og Ingir Bål Nango vant i fjor høst kvalifiseringen for Oscar-nominasjonen på verdens største urfolks filmfestival, The Imaginenative Film + Media Arts Festival, i Toronto Canada.

Selv om de der ble kvalifisert til Oscar-prisen for beste kortfilm, er det fortsatt en hard konkurranse om å faktisk bli nominert.

– Jeg har alltid tro på mine egne produkter. Hvis jeg ikke selv tror på meg selv, hvorfor skal andre gjorde det, sier Márjá Bål Nango som bor i Skibotn i Nord-Troms.

I Nord-Norge er også to andre kortfilmer kvalifisert til Oscar-prisen, til sammen er hele 5 filmer kvalifisert fra Norge.

Konkurranse

The Academy of Motion Picture Arts and Sciences Los Angeles nominerer årlig fem filmer i kortfilm kategorien.

I år konkurrerer rundt 200 filmer om denne nominasjonen.

Konkurransen er delt i tre deler.

  • Filmen blir kvalifisert
  • De utvalgte i akademiet deler ut poeng og velger ut 10 filmer til «shortlisten»
  • Gruppen ser shortlist filmene på nytt. Fem filmer går videre og blir nominert til å vinne Oscar.

Det er kun en kategori for kortfilmer, noe som betyr at alle verdens kortfilmer konkurrerer om den ene Oscar-prisen.

Norsk filminstitutt har tro på den samiske filmen.

Toril Simonsen

HØYT KUNSTNERISK NIVÅ: Lanseringskonsulent for dokumentarfilm Toril Simonsen ved Norsk Filminstitutt har tro på den samiske filmen.

Foto: IDA MEYN / NFI

– Filmen forteller en historie som er aktuell over hele verden. Filmen har høy kunstnerisk nivå, så jeg håper at den blir godkjent til shortfilmlista, sier konsulent Toril Simonsen.

Den samiske spillefilmen Veiviseren (1987) er en av de få filmene fra Norge som tidligere er blitt nominert til å vinne Oscar.

Filmen

For fem år siden søkte søstrene Márjá og Ingir om å delta i en workshop i regi av Internasjonalt Samisk Filminstitut (ISFI) og Imaginenative-festivalen.

Der ble filmskaperne fra urfolksområder oppfordret til å lage en felles film ut fra grunntanken:

Hvilken hendelse kan føre til at man som menneske kan bli utestengt fra samfunnet.

Márjá Bål Nango

Márjá og Ingir forlot fellesfilmprosjektet og begynte å utforske dette spørsmålet ut ifra en samisk virkelighet. Og de oppdaget et samfunnsproblem i Sápmi.

Njuokčamat filbma

VOLDTATT OG UTESTENGT: Filmen «Njuokčamat» setter søkelys på et samisk samfunnsproblem.

Foto: Privat

– Det har vært slik at hvis en kvinne blir voldtatt, så er det ofte hun som blir utestengt. Det er hun som må forlate hjemplassen og flytte bort, sier Márjá.

Hun forklarer at kvinnene ofte opplever flere overgrep enn selve voldtekten.

– Hun blir ikke trodd. Folk bryr seg heller om mannen siden han har en posisjon i samfunnet, og blir oppfattet som viktigere enn kvinnen, forklarer Márjá.

Denne utestengningen ble til filmen «Njuokčamat», en 15 minutter lang kortfilm.

Bål-søstrene og Johan Påve er skuespillere i filmen.

– Ville vært stort

Norsk filminstitutts Toril Simonsen syns det ville vært en stor ære for den norske og samiske filmbransjen hvis «Njuokčamat» blir nominert til å vinne Oscar.

– Jeg syns filmen berører, både med historien og det visuelle. Filmen viser hvor skjøre, men samtidig sterke, kvinner er, sier Simonsen.

Márjá Bål Nango håper at filmen blir nominert til Oscar.

– Det ville vært stort, både for filmen, for meg, Ingir og alle de som har jobbet med filmen, sier Márjá.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK