Hopp til innhold

Samisk kortfilm kan vinne Oscar

Kortfilmen «Njuokčamat» konkurrerer med 200 andre filmer om den verdensberømte filmprisen.

Loga sámegillii.

Filmplakat njuokčamat

UTESTENGELSE: Ingir Bål Nango spiller kvinnen som blir utestengt av det samiske samfunnet fordi hun ble voldtatt.

Foto: Mer film

Søstrene Márjá og Ingir Bål Nango vant i fjor høst kvalifiseringen for Oscar-nominasjonen på verdens største urfolks filmfestival, The Imaginenative Film + Media Arts Festival, i Toronto Canada.

Selv om de der ble kvalifisert til Oscar-prisen for beste kortfilm, er det fortsatt en hard konkurranse om å faktisk bli nominert.

– Jeg har alltid tro på mine egne produkter. Hvis jeg ikke selv tror på meg selv, hvorfor skal andre gjorde det, sier Márjá Bål Nango som bor i Skibotn i Nord-Troms.

I Nord-Norge er også to andre kortfilmer kvalifisert til Oscar-prisen, til sammen er hele 5 filmer kvalifisert fra Norge.

Konkurranse

The Academy of Motion Picture Arts and Sciences Los Angeles nominerer årlig fem filmer i kortfilm kategorien.

I år konkurrerer rundt 200 filmer om denne nominasjonen.

Konkurransen er delt i tre deler.

  • Filmen blir kvalifisert
  • De utvalgte i akademiet deler ut poeng og velger ut 10 filmer til «shortlisten»
  • Gruppen ser shortlist filmene på nytt. Fem filmer går videre og blir nominert til å vinne Oscar.

Det er kun en kategori for kortfilmer, noe som betyr at alle verdens kortfilmer konkurrerer om den ene Oscar-prisen.

Norsk filminstitutt har tro på den samiske filmen.

Toril Simonsen

HØYT KUNSTNERISK NIVÅ: Lanseringskonsulent for dokumentarfilm Toril Simonsen ved Norsk Filminstitutt har tro på den samiske filmen.

Foto: IDA MEYN / NFI

– Filmen forteller en historie som er aktuell over hele verden. Filmen har høy kunstnerisk nivå, så jeg håper at den blir godkjent til shortfilmlista, sier konsulent Toril Simonsen.

Den samiske spillefilmen Veiviseren (1987) er en av de få filmene fra Norge som tidligere er blitt nominert til å vinne Oscar.

Filmen

For fem år siden søkte søstrene Márjá og Ingir om å delta i en workshop i regi av Internasjonalt Samisk Filminstitut (ISFI) og Imaginenative-festivalen.

Der ble filmskaperne fra urfolksområder oppfordret til å lage en felles film ut fra grunntanken:

Hvilken hendelse kan føre til at man som menneske kan bli utestengt fra samfunnet.

Márjá Bål Nango

Márjá og Ingir forlot fellesfilmprosjektet og begynte å utforske dette spørsmålet ut ifra en samisk virkelighet. Og de oppdaget et samfunnsproblem i Sápmi.

Njuokčamat filbma

VOLDTATT OG UTESTENGT: Filmen «Njuokčamat» setter søkelys på et samisk samfunnsproblem.

Foto: Privat

– Det har vært slik at hvis en kvinne blir voldtatt, så er det ofte hun som blir utestengt. Det er hun som må forlate hjemplassen og flytte bort, sier Márjá.

Hun forklarer at kvinnene ofte opplever flere overgrep enn selve voldtekten.

– Hun blir ikke trodd. Folk bryr seg heller om mannen siden han har en posisjon i samfunnet, og blir oppfattet som viktigere enn kvinnen, forklarer Márjá.

Denne utestengningen ble til filmen «Njuokčamat», en 15 minutter lang kortfilm.

Bål-søstrene og Johan Påve er skuespillere i filmen.

– Ville vært stort

Norsk filminstitutts Toril Simonsen syns det ville vært en stor ære for den norske og samiske filmbransjen hvis «Njuokčamat» blir nominert til å vinne Oscar.

– Jeg syns filmen berører, både med historien og det visuelle. Filmen viser hvor skjøre, men samtidig sterke, kvinner er, sier Simonsen.

Márjá Bål Nango håper at filmen blir nominert til Oscar.

– Det ville vært stort, både for filmen, for meg, Ingir og alle de som har jobbet med filmen, sier Márjá.

Korte nyheter

  • Čieža ođđa sámi filmma ožžot doarjaga

    Animašuvdnafilbma, musihkka, dokumentárafilbma ja njeallje oanehis filmma ožžot dál Sámi filbmainstituhtas (ISFI) buvttadandoarjaga oktiibuot 2,3 miljon kruvnnu.

    – Eai goassige ovdal leat buvttaduvvon nu ollu sámi guhkesfilmmat go dál, dadjá Anne Lajla Utsi, ISFI bagadalli.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    Anne Lajla Utsi
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Jobber for steril oppdrettstorsk

    Selskapet Norcod har innført et nytt lysstyringssystem for å påvirke kjønnsmodningen til torsken, og vil begynne å holde hann- og hunnfisk fra hverandre.

    Det skriver Fiskeribladet.

    – I fremtiden, i det lange løp, ser vi på steril torsk. Det kan løse alle problemer med kjønnsmodning. Vi jobber med steril torsk, sier administrerende direktør Christian Riber til Fiskeribladet.

    I slutten av februar fikk Norcod pålegg om utslakting av torsk i til sammen fem merder på tre lokaliteter etter tidligere funn av gytemoden oppdrettstorsk i Meløy.

    I april ble Norcod pålagt å slakte ytterlige to merder.

    Alle nøtene er nå tømt for fisk og skal inspiseres av Fiskeridirektoratet. Selskapet håper å ha en konklusjon innen utgangen av juni.

    Torsk ved Havlandet Marin Yngel i Florø
    Foto: Brit Jorunn Svanes / NRK
  • Báhccavuonas biila ribahan badjel geainnu

    Politiijat leat ožžon dieđu johtolatlihkohisvuođas Sagelvvatnet guovllus Báhccavuona suohkanis.

    Personbiila másii kontrolla, ribahii badjel geainnu ja gopmánii.

    Politiijaid operašuvdnajođiheaddji, Karl Erik Thomassen, lohká ahte okta rávisolmmoš ja golbma máná vuollel 16 jagi ledje lihkohisvuođas.

    – Ii oktage leat duođalaččat roasmmehuvvan, dadjá son NRK:i.

    Go heahteossodagat bohte báikái, de ledje báikkálaččat váldán vára olbmuin geat ledje biillas.

    Politiijain ii leat várohus ahte biilavuoddji lea leamaš vuoddján biilla juhkanvuođas, muhto lohket leat menddo árrat vuos lohkat mii lea rievttimielde dáhpáhuvvan.

    – Fertet vuos gullat biilavuoddji čilgehusa ja jus vejolaš, earáin maiddái.