Ny krimserie styrer unna stereotypisering av samer

Da serieskaperne skulle lage en krimserie i Kautokeino ville de helst at alt skulle være så naturlig som mulig. Derfor valgte de lokale aktører til jobben.

Outlier

NY KRIMSERIE: Outlier er den nyeste serien innen Nordic noir sjangeren.

Foto: Shuuto Arctic AS

– Jeg syns at det samiske skal være en naturlig del av alle hendelsene som legges til nordområder. Hvis man virkelig vil formidle realiteten av hvordan situasjonen er nordpå, så kan man ikke overse vårt kulturelle mangfold.

Det sier den unge samiske skuespillerinnen Eila Ballovara Varsi, som har en av rollene i den nye HBO-serien «Outlier».

Hun håper at fremtidige TV- og filmproduksjoner følger dette eksempelet med å fremme samisk kultur og språk. Deler av serien utspiller seg nemllig i Kautokeino, dermed er det samiske språket også å høre, det er Eila glad for.

.

Eila Ballovara Varsi

TV-DEBUT: Eila Ballovara Varsi er et kjent navn i det samiske miljøet og har spilt i flere Beaivvaš teaterstykker.

Foto: Shuuto Arctic AS

– Jeg er selvfølgelig stolt og glad for å være med i denne serien der jeg snakker samisk. Jeg håper at vi én gang kommer til det punktet at man ikke blir overrasket når man hører samisk i norske produksjoner.

Serien handler om etterforskningen av drapet på en ungjente.

Hun forsvinner fra en fest i Kautokeino, og blir funnet i Troms. Deler av handlingen skjer i Kautokeino.

Tilfeldig møte

Kristine Berg er partner og manusprodusent ved firmaet Shuuto som står bak serien. Hun forklarer hvordan seriens handling endte opp i Kautokeino.

– Vi gjorde en miniserie for NRK Drama rundt påsketider. Det var en bitte liten serie i tre deler på tre minutter hver. Vi engasjerte et TV-team i Oslo, et i Trøndelag og et i Kautokeino, sier Berg.

Kristine Berg

SPENNENDE: Kristine Berg syns Outlier var et spennende prosjekt

Foto: Bendik Stalheim Moeller

Møtet med Ken Are Bongo og teamet i Kautokeino var så spesielt at de ville jobbe mer med dem.

– Det var så fint å se Bongo gi regi til skuespillerne at vi bestemte oss for at disse må vi skrive inn i den nye serien, sier Berg.

For manusforfatterne var det også viktig at serien skulle være så naturlig og realistisk som mulig.

Frie tøyler

Opptaket for Outlier begynte våren 2020 da hverdagen var preget av covid-19 restriksjoner som gjorde det umulig for Shuuto teamet å selv dra til Kautokeino. De valgte derfor å gi Ken Are Bongo et manus han fritt kunne gjøre til sitt eget.

Det å ha god dialog om hva som var naturlig var noe som også var viktig for begge parter.

Ken Are Bongo

NATURLIG: Ken Are Bongo syns det var viktig at handlingen skulle være naturlig og realistisk.

Foto: Ol Johan Gaup

– Vi hadde en ganske lang prat før manusskrivingen for både den første miniserien og Outlier og hadde god dialog om hvordan vi vil fremstå i det samiske, sier Bongo.

Under dialogen rådet Ken Are manusskribentene om hva som hadde vært det mest naturlige i nettopp Kautokeino.

– Jeg la vekt på at det skulle være naturlig for å unngå typiske stereotypier om samer. Og det følte jeg at vi klarte, sier Bongo.

Problematisk

NRK har tidligere skrevet om hvordan Disney-filmer såret Elle-Máijá Tailfeathers som barn fordi den populære barnefilmen «Peter Pan» fremstilte urfolk på en rasistisk og stereotypisk måte.

Den fransk-svenske thrillerserien «Midnattssol» fra 2016 er et eksempel på en serie som har mottatt kritikk for å spille på stereotypisering av samer. (ekstern lenke)

Manusskribent Kristine Berg vet om dette problemet.

– Det er ikke veldig mye norsk drama som har vist noe fra Nord-Norge i seg selv, og spesielt lite fra det samiske miljøet. Det lille man ser av det samiske i noen av de skandinaviske seriene er jo ofte oppfattet som å bli portrettert litt klisjemessig, sier Berg.

Eila Ballovara Varsi og Egil Keskitalo

VED REINFLOKKEN: Egil Keskitalo og Eila Ballovara Varsi spiller far og datter i Outlier serien.

Foto: Shuuto Arctic AS

– Vi har vært veldig opptatt av at vi ikke skal skrive noe virker urealistisk eller at vi legger inn en tolkning som ikke nødvendigvis er riktig.

Retten til egne historier

Kristine Berg syns at det er nødvendig at urfolksgrupper skal få lov til å føle eierskap til sine egne historier og kultur og hvordan det formidles videre.

– Det er uhyrlig viktig at man kjenner sine begrensninger som serieforfatter og ikke tråkker inn i alle mulige steder og tror at man vet best, men at man er ydmyk nok til å samarbeide med dem som faktisk har den kompetansen, avslutter Berg.