Hopp til innhold

Ny krimserie styrer unna stereotypisering av samer

Da serieskaperne skulle lage en krimserie i Kautokeino ville de helst at alt skulle være så naturlig som mulig. Derfor valgte de lokale aktører til jobben.

Outlier

NY KRIMSERIE: Outlier er den nyeste serien innen Nordic noir sjangeren.

Foto: Shuuto Arctic AS

– Jeg syns at det samiske skal være en naturlig del av alle hendelsene som legges til nordområder. Hvis man virkelig vil formidle realiteten av hvordan situasjonen er nordpå, så kan man ikke overse vårt kulturelle mangfold.

Det sier den unge samiske skuespillerinnen Eila Ballovara Varsi, som har en av rollene i den nye HBO-serien «Outlier».

Hun håper at fremtidige TV- og filmproduksjoner følger dette eksempelet med å fremme samisk kultur og språk. Deler av serien utspiller seg nemllig i Kautokeino, dermed er det samiske språket også å høre, det er Eila glad for.

.

Eila Ballovara Varsi

TV-DEBUT: Eila Ballovara Varsi er et kjent navn i det samiske miljøet og har spilt i flere Beaivvaš teaterstykker.

Foto: Shuuto Arctic AS

– Jeg er selvfølgelig stolt og glad for å være med i denne serien der jeg snakker samisk. Jeg håper at vi én gang kommer til det punktet at man ikke blir overrasket når man hører samisk i norske produksjoner.

Serien handler om etterforskningen av drapet på en ungjente.

Hun forsvinner fra en fest i Kautokeino, og blir funnet i Troms. Deler av handlingen skjer i Kautokeino.

Tilfeldig møte

Kristine Berg er partner og manusprodusent ved firmaet Shuuto som står bak serien. Hun forklarer hvordan seriens handling endte opp i Kautokeino.

– Vi gjorde en miniserie for NRK Drama rundt påsketider. Det var en bitte liten serie i tre deler på tre minutter hver. Vi engasjerte et TV-team i Oslo, et i Trøndelag og et i Kautokeino, sier Berg.

Kristine Berg

SPENNENDE: Kristine Berg syns Outlier var et spennende prosjekt

Foto: Bendik Stalheim Moeller

Møtet med Ken Are Bongo og teamet i Kautokeino var så spesielt at de ville jobbe mer med dem.

– Det var så fint å se Bongo gi regi til skuespillerne at vi bestemte oss for at disse må vi skrive inn i den nye serien, sier Berg.

For manusforfatterne var det også viktig at serien skulle være så naturlig og realistisk som mulig.

Frie tøyler

Opptaket for Outlier begynte våren 2020 da hverdagen var preget av covid-19 restriksjoner som gjorde det umulig for Shuuto teamet å selv dra til Kautokeino. De valgte derfor å gi Ken Are Bongo et manus han fritt kunne gjøre til sitt eget.

Det å ha god dialog om hva som var naturlig var noe som også var viktig for begge parter.

Ken Are Bongo

NATURLIG: Ken Are Bongo syns det var viktig at handlingen skulle være naturlig og realistisk.

Foto: Ol Johan Gaup

– Vi hadde en ganske lang prat før manusskrivingen for både den første miniserien og Outlier og hadde god dialog om hvordan vi vil fremstå i det samiske, sier Bongo.

Under dialogen rådet Ken Are manusskribentene om hva som hadde vært det mest naturlige i nettopp Kautokeino.

– Jeg la vekt på at det skulle være naturlig for å unngå typiske stereotypier om samer. Og det følte jeg at vi klarte, sier Bongo.

Problematisk

NRK har tidligere skrevet om hvordan Disney-filmer såret Elle-Máijá Tailfeathers som barn fordi den populære barnefilmen «Peter Pan» fremstilte urfolk på en rasistisk og stereotypisk måte.

Den fransk-svenske thrillerserien «Midnattssol» fra 2016 er et eksempel på en serie som har mottatt kritikk for å spille på stereotypisering av samer. (ekstern lenke)

Manusskribent Kristine Berg vet om dette problemet.

– Det er ikke veldig mye norsk drama som har vist noe fra Nord-Norge i seg selv, og spesielt lite fra det samiske miljøet. Det lille man ser av det samiske i noen av de skandinaviske seriene er jo ofte oppfattet som å bli portrettert litt klisjemessig, sier Berg.

Eila Ballovara Varsi og Egil Keskitalo

VED REINFLOKKEN: Egil Keskitalo og Eila Ballovara Varsi spiller far og datter i Outlier serien.

Foto: Shuuto Arctic AS

– Vi har vært veldig opptatt av at vi ikke skal skrive noe virker urealistisk eller at vi legger inn en tolkning som ikke nødvendigvis er riktig.

Retten til egne historier

Kristine Berg syns at det er nødvendig at urfolksgrupper skal få lov til å føle eierskap til sine egne historier og kultur og hvordan det formidles videre.

– Det er uhyrlig viktig at man kjenner sine begrensninger som serieforfatter og ikke tråkker inn i alle mulige steder og tror at man vet best, men at man er ydmyk nok til å samarbeide med dem som faktisk har den kompetansen, avslutter Berg.

Korte nyheter

  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.

  • Loahpahit bieggafápmoplánaid Muosáin

    På norsk

    Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappo bieggafápmorusttet plánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    – Suohkan lea addán dieđu ahte eai háliit ahte mii joatkit prošeavttain. Midjiide lea dehálaš juohke prošeavttas ahte olbmot báikkálaččat dorjot prošeavtta.

    Nu vástida prošeaktajođiheaddji Marit Riiber dasa manne loahpahit prošeavtta.

    Plánaid mielde galge cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái.

    Aneo AS fitnodagas leat guokte eará prošeavtta Finnmárkkus maiguin áigot bargat viidáseappo.

    Dáid prošeavttaid sii sáddejit Norgga čázadat ja energiijadirektoráhtii ovdal áigemeari mii lea dán mánu 22. beaivi.

    Dát prošeavtta leat Hámmerfeasttas ja Davvesiiddas.