Hopp til innhold

Får en million kroner til kortfilm om overgrep

«Dette er en sterkt visuell og utforskende filmfortelling som tar for seg en tabubelagt tematikk om overgrep mot kvinner i det samiske miljøet», skriver pengebevilgeren.

Marja Bål Nango

VANKER PENGEDRYSS: Marja Bål Nango (f. 1988) fra Skibotn i Troms tilhører produksjonsselskapet «MER Film». Hun har allerede en rekke filmproduksjoner på CV-en.

Foto: Johan Mathis Gaup / Pressebilde

Det er Norsk filminstitutt som har besluttet å gi Marja Bål Nango pengestøtten på en million.

Støtten går til produksjonen av Nangos film, «Njuokčamat – Tungene».

Filmen handler om at «(...) en samisk kvinne opplever en grusom hendelse på vidda midt i en snøstorm».

Dette melder filmnettstedet Rushprint.no (ekstern lenke).

– Den grusomme voldtekten

Norsk filminstitutt begrunner tildelingen med at filmhandlingen er en «(...) sterkt visuell og utforskende filmfortelling som tar for seg en tabubelagt tematikk om overgrep mot kvinner i det samiske miljøet».

Instituttet omtaler Marja Bål Nangos film som symbolladet, der ikke alt av handlingen kan forklares.

– Den grusomme voldtekten og regissørens blikk og fragmenterte fortelling evner likevel å skape en ladet stemning og en emosjonell historie med et stort tolkningsrom for publikum, skriver instituttet i sin tildelingsbegrunnelse.

Regissør Marja Bål Nango

PRISBELØNNET: Regissør Marja Bål Nango har tidligere mottatt Skårungen-prisen for filmen «Hilbes biigá».

Foto: Åse Pulk/NRK

Uredd filmskaper

Ingir Baal Nango

MANUS-SØSTER: Marja Bål Nangos søster, Iŋgir Ane Bål, er medforfatter i «Njuokčamat – Tungene». Sistnevnte har sin bakgrunn fra Norsk barnebokinstitutt, og er kjent for mange som tidligere barne-TV-programleder for samisk barne-TV på NRK.

Dette er langt ifra det første filmprosjektet fra den samiske filmskaperen Marja Bål Nango.

Tidligere har hun blant annet stått bak «Hilbes biigá», om to ungjenter som utforsker egen seksualitet, som Nango ble tildelt Skårungens debutantpris for.

Oppmerksomhet fikk også Nangos identitetsberørende film; «Halvt ditt og halvt datt».

I Canada i 2013 vanket det pris for filmen «Før hun kom, etter han dro», som kort fortalt handler om utfordringene om det å være flerkulturell.

Norsk filminstitutt viser nettopp til Nangos merittliste og CV i sin siste pengetildeling:

– Basert på sine tidligere filmer, står hun frem som et spennende og særegent regitalent, skriver instituttet.

«Tung historie» får 372.000

Knut Erik Jensen

BEGEISTRES MED PENGESTØTTE: Også Knut Erik Jensen er en prisbelønnet regissør. Her fra da han i 2011 mottok en hederspris på Northern Character-festivalen i Murmansk.

Foto: Mathis Sara Wilhelmsen / NRK Sápmi

Nango er blant fem regissører som filminstituttet nå har gitt produksjonstilskudd til.

En av disse er også Rein film AS med regissør og manusforfatter Knut Erik Jensen, som får 372.000 kroner til kortfilmen «Morgen».

Filmen «(...) portretterer et vakkert naturlandskap som bærer på en uendelig tung historie».

Knut Erik Jensen er gjerne kjent for suksessdokumentaren «Heftig og begeistret» fra det tidlige 2000-tallet, som handlet om Berlevåg Mannsangforening.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK