Hopp til innhold

Kautokeino sier ja til Arctic Gold

Formannskapet i Kautokeino sier ja til 20 millioner kroner fra Arctic Gold.

Kautokeino formannskap

Kautokeino formannskap har i dag behandlet to saker som angår Arctic Gold.

Foto: Robin Mortensen / NRK

Et stort flertall av formannskapet i Kautokeino kommune går inn for å støtte Arctic Golds avtale hvor de tilbyr 20 millioner kroner til kommunen, dersom det blir gruvedrift i Biedjovággi.

– Det er viktig å sikre en økonomisk avtale når den nye regjeringen signaliserer at de ønsker å utvide gruvedrift i nord, sier ordfører Klemet Erland Hætta.

Formannskapet i Kautokeino behandlet to saker som angår Arctic Gold og planene om å starte en ny gruvedrift i Biedjovággi.

Den andre saken var at flertallet - tre av formannskapsmedlemmene - går inn for at det blir laget et planprogram hvor man også lager en konsekvensutredning om hvordan en gruvedrift vil påvirke kommunen.

– Reindriftas representanter gikk imot planprogrammet og neste uke skal saken behandles i kommunestyret, hvor det er ventet at flertallet går imot alle planer om gruvedrift i kommunen, sier Hætta.

Korte nyheter

  • Streiken påvirker eksamener ved Samisk videregående skole i Karasjok

    I dag ble streiken kraftig opptrappet. Fagforeningene Unio og Akademikerne har tatt ut 3500 medlemmer i streik. Blant disse er 17 lærere ved Samisk videregående skole i Karasjok.

    Det innebærer at halvparten av lærerne ved skolen er i streik, og det merker rektor Susann Røkke.

    – Det er tomt, veldig tomt, sier hun.

    I dag var det tre elever ved skolen som ikke fikk gjennomføre eksamen som planlagt-

    – Det er fordi i dag er forberedelsesdag i samiske fag, og der er tre lærere tatt ut i streik. Det er både lærere her og fjernundervisningslærere i samisk.

    Dersom streiken varer lenge, kan flere risikere å ikke kunne ta eksamen.

    – Neste uke er det muntlige og praktiske eksamener, vi håper at de ikke vil bli rammet, sier hun.

    Fasade samisk videregående skole, Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger
  • Finlands statsminister møtte det finske sametinget

    Forrige fredag møtte Finlands president Alexander Stubb det finske sametingets representanter på sin første tjenestereise til Sápmi.

    Under oppholdet fikk presidenten stifte bekjentskaper med aktuelle saker som angår samepolitikk og det samiske samfunnet.

    Presidenten fikk et positivt og konstruktivt inntrykk av møtet med sametinget.

    – Det første er at samenes status som minoritet er sikret i Finlands grunnlov, som selvfølgelig betyr hva det betyr at samer er et urfolk, hva som definerer samenes status, språk og kultur.

    – Det henger selvsagt sammen med sametingsloven som jeg selv var med på å utarbeide da jeg satt i regjering. Saken har drøyd altfor lenge og jeg håper at vi nå er inne i en regjeringsperiode hvor lovarbeidet kan gjennomføres.

    Møtet ga sametingsrepresentantene et håp om at presidenten også vil tale samenes sak.

    – Jeg håper vi fortsetter dialogen med ham. Presidenten er en veileder som kan bringe orden også om samene og snakke på vegne av oss på en konstruktiv måte når han reiser rundt i Finland, i Nato, i EU og i hele verden.

    Finlands president i møte med den finske sametingets representanter
    Foto: YLE
  • Må la simlene kalve i inngjerdinger på grunn av rovdyr

    De seneste årene har Siman Issát Marainen fra Saarivuoma sameby i Sverige latt simlene sine kalve i inngjerdinger.

    – Det er ikke mulig å la dem kalve i fjellet, kalvene blir spist opp, sier Marainen.

    Samebyen har sett at det lønner seg å la kalvingen skje i inngjerdinger. Kun 20-25 prosent av kalvene som kalves i fjellet overlever fra kalvmerkningen til skillingen på vinteren.

    Marainen mener flere kalver overlever dersom de fødes i inngjerdinger.

    – Her rekker de å vokse og bli større og sterkere før vi slipper ut dem i begynnelsen av juni, noe som gjør at de klarer seg bedre.

    Både bjørn og ørn er en stor trussel mot kalvene på våren.

    Marainen synes det er synd at den tradisjonelle reindriften ikke kan utøves, i tillegg er det dyrt å mate reinene med for.

    Landsbygdminister Peter Kullgren skriver til SVT at han forstår frustrasjonen til reindriftsutøverne. Den svenske regjeringen har i budsjettet for 2024 satt opp erstatningssummen for rovdyrskader med 10 millioner kroner, men Marainen forventer mer.

    Rein som befinner seg innenfor et gjerde.
    Foto: SVT