Hopp til innhold

Setter spørsmålstegn ved Sametingets gruveintensjon

Jusprofessor mener intensjonsavtalene som Sametinget inngår med gruveselskapene kan bidra til å krenke folkeretten.

Egil Olli og Øystein Rushfeldt

Sametinget og Nussir ASA inngikk en intensjonsavtale i 2010, representert ved Sametingspresident Egil Olli, og Nussir-direktør Øystein Rushfeldt.

Foto: Sara Marja Magga, Samediggi

I 2010 inngikk Sametingspresident Egil Olli, (Ap) en intensjonsavtale med Nussir ASA. Uten Sametingets opposisjonen og NRLs vitende. Nå sier Sametingsrådet at de har innkalt Nussir til et møte for å følge opp avtalen.

Jusprofessor Ole Kristian Fauchald, ved Institutt for Offentlig rett ved Universitetet i Oslo, mener intensjonsavtalen burde ha blitt behandlet i Sametingets plenum før den ble inngått.

– Uheldig praksis

– Det er betenkelig at intensjonsavtalen blir inngått uten at den først er behandlet i Sametinget. Det er problematisk i et demokratisk perspektiv, uttaler Fauchald.
Han mener at slike avtaler bør inngås på grunnlag av et klarere mandat enn det som ligger i Mineralveilederen, særlig i saker der reinbeitedistriktene ikke er med på avtalen.

Ole Kristian Fauchald

Jusprofessor Ole Kristian Fauchald mener intensjonsavtalene Samtinget har inngått med gruveselskapene kan svekke reindriftas rettigheter.

Foto: Bente Bjercke


– Det er en uheldig praksis at intensjonsavtaler inngås på frihånd, og ikke blir behandlet i Sametinget. En slik praksis kan binde Sametingets rolle i fremtidige gruvesaker, advarer jusprofessoren.

Vil ikke forhandle bort eksistens-grunnlaget

Reinbeitedistrikt 22 Fiéttar har sagt blankt nei til å skrive under på noen som helst intensjonsavtale med Sametinget og Nussir. Reineierne i Fiettar er allerede tungt belastet med arealinngrep, og har mistet en betydelig del av beiteressursene sine til annen næring og virksomhet.

– Vi anser det som høyst kritikkverdig at Sametinget forhandler om etablering av en gruvedrift som er til så stor skade for samisk reindrift. I kraft av å være rettighetshaver, er det kun reinbeitedistriktet som juridisk sett har en reell mulighet til å forhandle bort sine egne rettigheter, sier Ragnhild Marit Sara, nestleder i Fiettar.

Før hun fortsetter: – Vi er avhengig av å ivareta det som er igjen av beiteressurser for å ha noen som helst mulighet til å leve av tradisjonell, samisk reindrift.

Ragnhild Marit Sara

Nestleder i Fiettar Ragnhild Marit Sara, med direktør Rushfeldt i bakgrunnen.

Foto: Bente Bjercke

Hun er også juridisk rådgiver for reinbeitedistriktet.

Har skrevet under


I Kautokeino har reinbeitedistriktene D-34 Abborašša og D-30A Vestre sonestyre Oarjjabealli skrevet under på intensjonsavtalen om å forhandle med Sametinget og Artic Gold AB om søknaden for driftskonsesjon. Abborašša regner i dag avtalen for å være ugyldig.

I Sør-Varanger skrev reinbeitedistrikt 5 A/C Beahceveai/Pasvik under på intensjonsavtalen mellom Sametinget og Sydvaranger Gruve AS i 2013. Gruveproduksjonen startet i 2009.

Nå har gruveselskapet søkt om å doble produksjonen.

Leder i distriktet, Egil Kalliainen, hadde ingen betenkeligheter med å skrive under, og sier at de ikke har hatt juridisk bistand i anledningen.

– Vi mener at avtalen gir oss en fordel, slik at vi kommer inn tidlig i dialogen og prosessen. Vi har jo verken sagt ja eller nei til gruvedrift.

Intensjonsavtalen med Nussir er utarbeidet av Sametingets administrasjon og forankret i Sametingsrådet.

Egil Olli mener at intensjonsavtalene ikke svekker reinbeitedistriktenes rettigheter, og at avtalene er forankret i Sametingets plenum gjennom å være oppfølgingsvedtak av Sametingets mineralveileder. Han poengterer at avtalene ikke tar stilling til om gruvevirksomhet skal skje.

– Intensjonsavtalene betyr heller ikke at Sametinget har tatt stilling til gruvedrift, sier Olli.

– Avtalene virker mot sin hensikt


– Det er uklokt av Sametinget å signere intensjonsavtaler med gruveselskapene. De virker mot sin hensikt. Det er tulleavtaler, og blir strategisk misbrukt av gruveselskapene. Sametinget er ikke part i sakene om mineralutvinning i reinbeiteområder, og har ikke særskilt konsultasjonsrett, sier Susann Funderud Skogvang, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø.

Susann Funderud Skogvang

Førsteamanuensis, Susann Funderud Skogvang, mener intensjonsavtalene er tulleavtaler.

Foto: Marius Fiskum


Anbefaler du reinbeitedistriktene å signere intensjonsavtalene?


– Reinbeitedistriktene bør avvente avklaring av rettighetssituasjonen.

– Kan gjøre det vanskelig


Intensjonsavtalen mellom Sametinget og Nussir åpner for forhandlinger om å starte gruvedrift i Kvalsund. Jusprofessor Fauchald har sett nærmere på avtalen.

– Intensjonsavtalen, slik den foreligger nå, bryter ikke med folkeretten, men kan gjøre det vanskelig for reinbeitedistriktene å nå igjennom med sitt syn overfor myndighetene. Sametinget bør ha en prinsipiell debatt om dette.

Akkurat denne debatten sier Árjas presidentkandidat Laila Susanne Vars at alt er tatt opp til diskusjon.

– Vi har en pågående diskusjon om slike avtaler burde vedtas i plenum, opplyser Vars.

Skal følge opp intensjonsavtalen


Sametingspresident Egil Olli bekrefter i en SMS til Nrk Sapmi at Sametingsrådet skal møte Nussir:

«Vi har avtalt et møte med Nussir den 20. juni for å følge opp intensjonsavtalen.»

«Så får vi vurdere når vi skal be om møte med Fiettar.»

– Myndighetenes behandling avgjør om folkeretten krenkes


Professor Fauchald sier at det er myndighetenes behandling av saken som avgjør om folkeretten vil bli krenket.

– Det vil være behandlingen av saken hos myndighetene, Nærings- og handelsdepartementet og Klima -og forurensningsdirektoratet, som blir avgjørende for om folkeretten blir krenket. Men Sametinget bør ikke opptre på en måte som kan undergrave reinbeitedistriktenes rettigheter og bidra til en krenkelse av folkeretten, formaner professoren.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Gamle Folldal verk

Tidligere Folldal verk drev gruvevirksomhet i Kvalsund.

Foto: Bente Bjercke

Nussir-sak behandles til høsten


Sametingets politikere har hittil hverken behandlet intensjonsavtalen eller Nussirs gruvesøknad i plenum.

Møtet mellom Sametingsrådet og Nussir skal danne grunnlaget for Sametingets behandling av saken. Opposisjonen ved NSR har lenge jobbet for at Nussir-saken skal behandles i plenum. NSRs Silje Karine Muotka understreker at et regimeskifte på Sametinget kan påvirke resultatet.

– Forhåpentligvis vil Nussir-saken bli behandlet så fort som mulig etter valget til høsten.

Nussirs planlagte kobbergruve ligger midt i Fiéttars kalvings- og beiteområde i Kvalsund. Både Sametingets administrasjon og Områdestyret i Vest-Finnmark har sendt innsigelser på reindriftas vegne til gruveselskapets planprogram.

Nussirs søknad om å slippe ut gruveslam i den nasjonale laksefjorden Repparfjord ligger allerede til behandling hos Klima-og forurensningsdirektoratet. Utslippstillatelse kan ikke gis før Miljøverndepartementet har avgjort om innsigelsene til gruveselskapets planprogram skal tas til følge eller ikke.

Krever konsultasjon også i sluttfasen


Før påske hadde Miljøverndepartementet og Fylkesmannen i Finnmarken befaring i Kvalsund.

Sametinget, Områdestyret samt en rekke departementer og direktorater deltok. I etterkant har de berørte departementene og Sametinget sendt sine kommentarer i innsigelsessaken til Miljøverndepartementet.

Sametinget holder fast ved sine innsigelser, og påpeker at Miljøverndepartementet må konsultere berørte reinbeitedistrikter også i sluttfasen av saksbehandlingen, slik ILO- konvensjonen og Folkerettens artikkel nr 27 krever.

Skaper strid på Sametinget


Nussir-saken skaper strid i Sametingets plenum. Laila Susanne Vars støtter Fiéttars tilnærming og Sametingets innsigelser i saken.

Hun understreker at internasjonale standarder må ligge i bunnen for Sametingets vedtak.

Ap vil ikke uttale seg


Arbeiderpartiets sametingsgruppe er splittet. Partiets Inger Jørstad sa i forrige uke at hun ønsket Sametinget inn på Nussirs eierside.

Mariann Wollmann Magga bekrefter at Ap-gruppen har et ulikt syn i Nussir-saken.

NSR stemte i mot mineralveilederen.

– Ingen ambisjon om å bryte menneskerettighetene


Sametingspresident Egil Olli understreker at Sametinget følger sin mineralveileder, og at Sametinget har et overordnet ansvar for å i vareta samfunnsutvikling og samisk kultur.

Han sier at Sametingets vurdering er at reinbeitedistriktene er bedre tjent med å være i en avtalefestet prosess med et mineralselskap enn å stå utenfor og overlate prosessen til myndighetene.

Men har Sametinget mandat til å forhandle bort reindriftas rettigheter?

– Det er ingen som kan forhandle bort reindriftas rettigheter.

Vil Sametinget bryte menneskerettighetene for å få til gruvedrift i Kvalsund?

– Sametinget følger folkeretten og ILO-konvensjonen. Vi har ingen ambisjon om å bryte menneskerettighetene, svarer Sametingspresidenten.

Fiettar mener at Sametinget skaper forvirring i saken om gruvespørsmålet i Kvalsund.

– Sametingets forhandlinger med Nussir vil skape forvirring for utenforstående som ikke er kjent med at reindriften har et selvstendig rettsgrunnlag, mener Ragnhild Marit Sara.

Reinsdyr i Kvalsund

Reinsdyr på beite ved Repparfjorden i Kvalsund.

Foto: Bente Bjercke

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK