Hopp til innhold

Må stå sammen om byens språksenter

Han håper at at alle samiske språk blir tatt med i etableringen av et språksenter i byen. Leder av en etablert samisk institusjon er ikke uenig, men mener satsing på bare språk blir for snevert.

Stig Morten Kristensen har tro på at alle samiske språk i regionen blir en del av det nye språksente

Daglig leder i det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, Stig Morten Kristensen, har tro på at alle samiske språk i regionen blir en del av det nye språksenteret.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Det er viktig at hvert språk, hver institusjon, hver lille gruppering blir hørt. Det er viktig å ikke utelate noen.

Det sier Stig Morten Kristensen som representerer den aller minste språkgruppa han mener skal bli med i det samiske språksenteret som er under planlegging i regi av Bodø kommune.

Daglig leder i det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe vil være på forskudd med sine tanker og sin argumentering om dette språksenteret. Stig Morten Kristensen er både glad og optimistisk i forhold til at også det pitesamiske språket kan få sin plass der.

– Jeg synes og tror at dette blir en spennende prosess der alle de samiske miljøene kommer sammen for å skape noe så flott.

– Jeg tror at et samarbeid kan styrke hvert enkelt språk, og at de ulike samiske grupperingene gleder seg til å komme til en god og super dialog, og kan utvikle de samiske språkene vi har. Et et slikt samarbeid er viktig.

Kristensen ser det også som naturlig å ha samarbeid med miljøer på svensk side.

– Jeg vil si at det er avgjørende. Det er tross alt der vi har de som prater pitesamisk. Og så må vi ikke glemme at de samiske områdene ikke har noen landegrenser.

For snevert tiltak?

For direktør Lars Magne Andreassen i det lulesamiske senteret Árran faller det seg helt naturlig at et språksenter i Bodø ikke bare avgrenses til en institusjon som bare skal arbeide med språk.

Andreassen stiller seg dermed spørsmålet om et språksenter er et for snevert tiltak.

– Snarere bør det etableres en samisk møteplass som arbeider med mange samiske spørsmål, og som finansieres over det budsjettkapittelet i Sametinget. Denne møteplassen bør også arbeide med språktiltak, og kan også etter hvert bygges opp til å bli et språksenter.

– Husk det tar 3 år for språksentre utenfor indre Finnmark til å full driftsstøtte. Derfor bør dette tiltaket favne videre i begynnelsen.

Árran-direktør Lars Andreassen mener bare språksatsing blir for snevert.

Árran-direktør Lars Andreassen mener bare språksatsing blir for snevert.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Árran vil delta i samtaler om innholdet i dette tiltaket, og bidra med faglig kompetanse hvis nødvendig, og hvis kapasitet. Árran kommer ikke til å blande seg inn i organiseringen av tiltaket da dette er et kommunalt initiativ og ansvarsoppgave. Samarbeid på naturlige områder er snarere hva vi ser for oss.

For tidlig

Trud Bergh, som er biblioteksjef i Stormen bibliotek, og som har fått i oppgave å initiere til etableringen av dette språksenteret, sier det er i en altfor tidlig fase til å kunne si noe mer om denne etableringen annet enn at planleggingen er i gang.

Korte nyheter

  • Dohkkehedje plána mainna ulbmil unnidit illástemiid bearrašiin

    Ovttajienalaš Stuorradiggi dohkkehii odne plána mainna lea ulbmil unnidit veahkaválddálašvuođa ja illastemiid mánáid vuostá ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Plánas lea maid sierra oassi das movt evttohit sámi servodagas dustet dáid váttisvuođaid. Stuorradiggi doarju daid doaibmabijuid maid ráđđehus lea evttohan ovttasráđiid Sámedikkiin. Earret eará lea sáhka nannet politiijaid ja dearvvašvuođabálvalusa gelbbolašvuođa sámi kultuvrras ja sámegielas.

    Stuorradikki digaštallamis odne muittuhii gal Finnmárkku áirras Pasientfokus listtas, Irene Ojala, ahte ráđđehus ferte suddjet bálvalusaid sámiide go dearvvašvuođa suorggis áigot ruđaid seastit.

    Son čujuhii ovdamearkan dasa go Davvidearvvašvuođa ođđa organiserema oktavuođas lea evttohuvvon heaittihit guovllupsykiátralaš bálvalusa Deanus. Dán áššis eai leat Davvidearvvašvuođa jođiheaddjit vel loahpalaččat mearridan.

    Ojala maid deattuhii ahte eiseválddit fertejit vuoruhit ruđaid dutkanprošeavttaide main lea ulbmil háhkat lasi dieđuid das man stuorra váttisvuohtan veahkaválddálašvuohta ja illasteapmi bearrašiin ja lagaš oktavuođain lea Sámis. Son namuhii ovdamearkan ahte Sámi allaskuvla dáhttu dutkat dáid áššiid ja dárbbašit dása ruđaid.

    Ráđđehus lea earret evttohan 30 miljovnna ruvnnu SAMINOR 3 sámi dearvvašvuođadutkamii, maid Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš Romssas čađaha.

    Stortinget
    Foto: Ina Marie Sigurdsen / NRK
  • Kulturministeren deltar i debatt om samehets

    Samehets: Hva skal vi gjøre? Det er et av spørsmålene som tas opp under debatten om hets og diskriminering av samer på Tromsø bibliotek 14. mai.

    Flere undersøkelser viser at problemet er utbredt.

    33 % i Nord-Norge har observert hatprat mot samer det siste året og 24 % i sørsamiske områder. 11 % av de som er bosatt i Nord-Norge har et negativt inntrykk av samer (NIM 2022).

    Professor Torjer Olsen modererer samtalen, og Emil Kárlsen spiller.

    Her møter du blant andre:

    Lubna Jaffery, kultur- og likestillingsminister

    Runar Myrnes Balto, sametingsråd

    Gunnar Wilhelmsen, ordfører

    Bente Ovedie Skogvang, styreleder Riddu Riđđu

    Tom Høgli, styremedlem Samisk Hus Tromsø

    Sara Katrine Aleksandersen, styremedlem fra Norske reindriftssamers Landsforbund Ung

    Lisa Pedersen, fra #DoarváiDál/noknu

    Ketil Lenert Hansen, Professor fra UiT

    Lubna Jaffery
    Foto: NTB