Hopp til innhold

Lege: – Prestens menneskesyn er helsefarlig

Sokneprest kalte homofili for synd under konfirmasjonsgudstjeneste. Nå tar lege og firebarnsmor et oppgjør med prestens holdninger.

Marit Karlsen

REAGERER: Lege Marit Karlsen mener det kan være farlig hvis kirka blir altfor ekskluderende.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Om man vil kjenne på middelalderen, er det bare å ta turen innom kirka i Kautokeino, sier lege Marit Karlsen til NRK.

Hun sikter til sokneprest Bjarne Gustad sin tordentale til konfirmantene i Máze, i Finnmark, hvor han tar et oppgjør med abort, homofili, kjønnsskifte og ekteskapsbrudd.

Han tok også sterkt avstand fra likekjønnede ekteskap og sa:

– Dette er helt mot Guds skaperordning, påpeker Gustad.

  • Hør deler av Gustads preken her:
TALER TIL UNGDOMMEN: Sokneprest Bjarne Gustad hadde mange formaninger å komme med til konfirmantene i Masi kirke. Opptaket er gjort av Guovdageainnu lagasradio (GLR) og klippet sammen av NRK.

TALER TIL UNGDOMMEN: Sokneprest Bjarne Gustad hadde mange formaninger å komme med til konfirmantene i Máze kirke. Opptaket er gjort av Guovdageainnu lagasradio (GLR) og klippet sammen av NRK.

Karlsen er rystet, spesielt siden kirkelig konfirmasjon har en sterk posisjon i Kautokeino. Få velger et annet alternativ.

– Kirka har et ansvar for å kommunisere at du er god nok, uansett hvem du elsker. Kirka skal ikke skape uhelse. Kvasse uttalelser og diskriminerende menneskesyn fører til uhelse, advarer Karlsen.

Presten: – Plikt til å fortelle sannheten

Sokneprestens uttalelser deles av mange i sosiale medier, og flere deler sitt syn på saken. Noen støtter ham, mens andre mener Gustad går over streken.

Bjarne Gustad

TALER GUDS ORD: Sokneprest Bjarne Gustad.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Selv tar Gustad kritikken med stoisk ro.

– Som prest forpliktet jeg meg til å fortelle sannheten og det Bibelen skriver, forklarer Gustad til NRK.

Gustad er kjent som en frittalende prest og har holdt lignende prekener før.

– Vi må fortelle Bibelens budskap, men også hvordan vi burde leve, argumenterer Gustad.

Kautokeino-presten mener Gud har fortalt oss hvordan vi skal leve. Dette må også de unge lære.

Marit Karlsen

PRIDE: Marit Karlsen viser en T-skjorte med teksten «Love is a human right». – Vi i helsetjenesten tar et soleklart standpunkt.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Abort virker som et abstrakt begrep. I virkeligheten er det en forferdelig hendelse. De unge må få vite at dette ikke er bra. Barnet skriker i mors mage: «Ikke drep meg!», sier Gustad i et intervju med NRK.

Tar avstand fra prestens preken

Menighetsrådsleder, Ellen Aina Eira, forteller at mange har tatt kontakt med henne om prestens preken i Máze.

Ellen Aina Eira

REAGERER: Menighetsrådsleder Ellen Aina Eira.

Foto: Privat

– Vi vil være inkluderende. Ikke ekskluderende. Også kirka skal være åpen for alle. Guds ord inkluderer alle, sier Eira.

Hun understreker at menighetsrådet ikke kan instruere presten om hva han skal forkynne.

Hun håper menighetsrådet kan ta opp denne saken i sitt neste møte 10. september.

Biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland bispedømme er kjent med hovedinnholdet i sokneprestens preken.

– Jeg ville ikke ha uttrykt meg slik, sier Øygard.

Biskopen mener soknepresten har et altfor negativt fokus, og at han heller burde formidle det glade budskapet om troen på Jesus.

Marit Karlsen syns biskopens holdning er altfor svak.

Olav Øygard

REAGERER: Biskop i Nord-Hålogaland, Olav Øygard.

Foto: Den norske kirke

– Jeg synes biskop Olav Øygard kunne hatt baller til å si at dette er uttrykk for holdninger som er helt uakseptable – også i kirka, og så tatt mikrofonen fra mannen.

Slik svarer Gustad:

– Noen er uenige og andre støtter meg. Jeg er prest for alle. Derfor kan jeg ikke legge så mye vekt på hva andre mener.

Korte nyheter

  • Rovdyrbestander over det nasjonale bestandsmålet 

    Rovdata har gitt Miljødirektoratet sin årlige oppdaterte oversikt over rovdyrkull som er registrert i Norge.

    Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål. Hvert år skal vi ha 65 valpekull av gaupe, 39 valpeull av jerv, 13 ungekull av brunbjørn og 4-6 valpekull av ulv (3 av disse skal være helnorske).

    Tallene fra vinterens registrering viser fem ulvekull i de helnorske revirene, som er en oppgang på to fra forrige vinter.

    Det skriver Forskning.no.

    Det er vanskeligere å dokumentere antall årlige kull hos bjørner. Derfor bruker forskerne en modell til å beregne det sannsynlige antall årlige kull, og anslår at det ble født mellom 5 og 15 kull.

    Det ble dokumentert 178 brunbjørner i 2023, som er samme tallet som året før.

    Det ble registrert 64 jervekull i fjor. Sammenlignet med året før, så er det en oppgang på 19 kull. Ni kull ble fjernet ved hiuttak av SNO.

    – Bestanden er over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull, sier fagansvarlig i Rovdata, Henrik Brøseth til forskning.no.

    Den årlige statusrapporten for gaupe i Norge kommer ikke før 1. juni. Derfor bruker Rovdata tall fra vinteren 2022/2023, hvor det påvist 71,5 familiegrupper (hunngaupe med en eller flere årsunger), før kvotejakta.

    Det er en oppgang på 13 familiegrupper fra året før, og over det nasjonale bestandsmålet.

    Jerv i snøen
    Foto: NRK
  • NBR: Riekteskándala Åajvaerie-áššis

    Les på norsk.

    Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi (NBR) reagere garrasit go dikki áidna árvvoštallanmiellahttu geas lea boazodoallogelbbolašvuohta, Per Thomas Kuhmunen, fertii geassádit diggeáššis gaskal bieggafápmofitnodaga Øyfjellet Wind ja Jillen-Njaarke orohaga.

    – Mu mielas dát ášši váikkuha boazodolliid riektesihkarvuhtii, juoga mii lea hui duođalaš, dadjá NBR jođiheaddji, Inge Even Danielsen.

    Son oaivvilda ahte go dainna lágiin gieđahallet bealálašvuođaášši duopmostuoluin, de ii oktage boazoeaiggát sáhte doaibmat árvvoštallin boazodoalloáššiin.

    Danielsen oaivvilda ahte ii leat dohkálaš ovtta riektestáhtas bálkestit árvvoštalliid geain lea boazodoalloduogáš.

    – Lea ge juste sis geas lea dat gelbbolašvuohta mii duopmostuolus addinis ii leat, ja mii lea dárbbašlaš vai sáhttá cealkit duomu rievttes fáktadieđuid ja máhtolašvuođa vuođul, dadjá Danielsen.

  • Njeallje čearu váidet stáhta bivdu- ja guolástanrievtti dihtii

    Les på norsk.

    Njeallje čearu váidet Ruoŧa stáhta ja gáibidit seammá konsešuvdnarievtti bivdui ja guolásteapmái go dan maid Girjas čearru oaččui Alimusrievttis.

    Čearut leat Baste Cearru, Sirges, Unna Čeruš ja Ran.

    «Mii vuohttit ahte lea čielga politihkalaš vuostehahku dohkkehit riektedili», čállet čearut DN-bebatt siiddus.

    Veahá eambbogo njeallje jagi leat vássán das rájes go Alimusriekti ođđajagimánu 23. beaivve jagis 2020 cealkkii duomu Girjas-dikkis (govas).

    Duomus nanne Alimusriekti ahte Girjas čearus lea oktovuoigatvuohta smávvafuođđobivdui ja guolásteapmái čearu eatnamiid siskkobealde bajábeale gilvvarájá eatnamiin maid stáhta hálddaša.

    Dát riekti sis lea leamaš guovllus ain juo vuos 1700-vuođđalogus gaskkamutto rájes. Sii leat guhká bivdán dán guollus ja maiddái addán dákkár vuoigatvuođa earáide.

    Samer jublet over Girjas-dommen kom i den svenske Høyesteretten
    Foto: Anders Wiklund / TT Nyhetsbyrån