Hopp til innhold

Strid om historisk museumsbygg skal rives

Flere kunstnere reagerer på at Sametinget vil rive et historisk museumsbygg. Museet var et fristed for samer midt i den verste fornorskningstiden, sier forfatter.

Inga Ravna Eira

EN SKAM: Forfatteren Inga Ravna Eira syns det er skammelig at samenes eget folkevalgte organ vil rive en samisk kulturhistorisk bygning.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Loga sámegillii

– Dette er vårt «hellige» bygg. I tillegg er dette det første samiske kulturbygget i Norge. Her har vi som da var unge fått være samer. Bygget ble satt opp i den verste fornorskningstiden, sier forfatter Inga Ravna Eira.

Eira var en av de som møtte opp onsdag kveld da Statsbygg holdt åpent møte om bygging av nytt samisk museum i Karasjok.

«Gudenes dans», et treverk av dansende mennesker av Iver Jåks.

KUNST PÅ VEGGENE: En av de mest kjente kunstverkene til Iver Jåks er «Gudenes dans». Dette er et betongrelieff på en av veggene i De Samiske Samlinger i Karasjok.

Foto: Liv Engholm / RiddoDuottarMuseat

– Museet var for oss et fristed. Jeg kalte det for samiskhetens «vugge». Når vi kom hit følte vi at her kunne vi være i fred som samer, forklarer Eira.

– Veggene og alt som er på museet minner om den tiden. Og nå vil de bare rive ned dette, sier en trist Inga Ravna Eira.

Les også Dronning Sonja: – Det er på tide med et eget samisk kunstmuseum

Hele salen applauderte da Dronning Sonja tok til orde om etableringen av et eget samisk kunstmuseum.

– Vedtatt etter en lang prosess

Kunstneren Ingunn Utsi kaller rivingsplanene for vandalisering av et verdifullt samisk kulturminne.

– Rivingsplanene sårer meg. Våre samepolitikere har med dette vedtatt å klippe bort vår kulturhistorie. Jeg tror at Iver (Jåks) også ville ha ristet på hodet og undret seg over hvordan vår verden er blitt, sier Utsi til NRK.

Også kunstnerne Synnøve Persen, Joar Nango og Geir Tore Holm har uttalt seg mot rivning av De Samiske Samlinger (ekstern lenke).

Ingunn Utsi

EN SKAM: Kunstner Ingunn Utsi tror ikke Iver Jåks ville ha likt det at De Samiske Samlinger rives.

Foto: Ingrid Elise Trosten / NRK

En av argumentene for riving er at det er store råteskader og mugg i det eksisterende museumsbygget.

Det er museumsstiftelsen RiddoDuottarMuseat (RDM) som eier De Samiske Samlinger. Styreleder i RDM, Marit Meløy, mener at riving er nødvendig.

– Riving er vedtatt etter en lang prosess. Flere alternativer er blitt vurdert. Jeg har forståelse for dem som motsetter seg riving. Det er mye følelser knyttet til dette bygget, sier Meløy.

Marit Eira Meløy

RIVING NØDVENDIG: Styreleder Marit Meløy i RDM mener at rivning av De Samiske Samlinger er det beste alternativet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR) sier at riving er nødvendig i forbindelse med byggingen av nytt museum

– Vi registrerer at bygget har store mangler. Det er et betydelig etterslep på vedlikehold. Inneklimaet knytter det seg også en stor usikkerhet om. Det er usikkert om det er økonomisk og teknisk forsvarlig å oppgradere og renovere bygget, forklarer Jåma.

Maja Kristine Jåma

RIVING NØDVENDIG: Sametingsråd Maja Kristine Jåma mener at rivning av det eksisterende museumsbygget er det mest forsvarlige alternativet.

Foto: NRK

Les også Bodø vil ha samisk kunstmuseum

Varaordfører Synne Bjørbæk (Rødt) i Bodø kommune

– Kunsten kan bare være i dette bygget

Sametingets kulturvernavdeling går imot riving. De legger vekt på at bygningen har høy autentisitet – Iver Jåks kunst preger bygningen og er en sammenvevd del av arkitekturen.

De som støtter riving ønsker å ta ut kunstelementer av Iver Jåks og innlemme dem i nybygget.

– Jeg tenker at min onkel Iver (Jåks) sin kunst bare kan være i dette bygget. Man kan ikke flytte kunsten et annet sted. Den vil være helt malplassert, mener Inga Ravna Eira.

Fortidsminneforeningen Finnmark avdeling protesterer også mot rivning av museumsbygningen:

«Vi mener bygningens autentisitet og verdier videreføres best ved fortsatt bruk som Samisk museum og gjennom hensynsfull oppgradering».

Foreningen ber om at Statsbygg må utrede det alternativet som de selv gikk inn for i mulighetsstudien i 2019: Å bevare nåværende bygg og oppføre et tilbygg.

Les også – Samisk kunst vekker oppsikt og behovet for et samisk kunstmuseum er skrikende

Sabrina van der Ley

Statsbygg: – Realistisk å renovere

Statsbygg gjennomførte i 2019 en mulighetsstudie på oppdrag fra Sametinget (ekstern lenke).

Studiet omfatter vurdering av nybygg sammenlignet med rehabilitering/tilbygg av eksisterende bygningsmasse.

Statsbygg konkluderer i denne utredningen med at bygningen er i fredningsklasse, og videre at:

«Det eksisterende bygget har vesentlige verneverdier både med arkitektoniske kvaliteter og med symbolske verdier knyttet til samisk historie og identitetsbygging.»

Riddoduottarmusea (RDM)

HISTORISK BYGNING: Museumsbygningen er et senmodernistisk / brutalistisk bygg i armert betong fra 1972. Bygningen er et godt eksempel på arkitekturen fra denne epoken.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

I studiet fremgår det at bygget fremstår nedslitt og tekniske anlegg mangler eller er defekte. Tilstandsvurderinger viser at hovedkonstruksjoner er i god stand.

Foreløpige vurderinger tilsier at renovering med tilbygg vil være et realistisk alternativ.

Onsdag kveld holdt Statsbygg et åpent informasjonsmøte på De Samiske Samlinger i Karasjok om planene.

Frist for innspill til planene er 26. juni 2024.

Les også Vil ha samisk kunstmuseum i Tromsø

Elle Hánsa, Hans Ragnar Mathisen

Korte nyheter

  • Gárttai buohccevissui go várjalii nissona sámevaši vuostá

    Klemet Anders Buljo lei ovttas Ann-Mari Pettersen Maggain ja eará gussiiguin jođus ruoktot heajain Álttás sotnabeaivvi čuovganeapmái, go muhtun almmái galgá leat dadjan rasisttalaš dadjamušaid sápmelaččaid birra Maggai.

    Klemet Anders Buljo galgá leat geahččalan jaskkodahttit albmá, juoidá maid álggus nagodii. Go vázzilii eret albmá luhtte, de galgá son leat rohkkáhan Buljo.

    – Fáhkkestaga hoigadii mu nu ahte gahččen vázzinravddas, ja nu doddjui čibbeskálžu, muitala Buljo NRK:i.

    Buljo soaitá šaddat čuohpadit čippi.

    Politiija áššáskuhttinovddasvástideaddji, Cecilie Evertsen, ii muital detáljaid dáhpáhusas, muhto duođašta NRK:i ahte politiijat ledje báikkis. Almmái lea váidojuvvon ja ášši dutkojuvvo.

    Klemet Anders Buljo på sykehuset
    Foto: Privat
  • Det skal bli dyrere å ikke sortere søppel

    70 prosent av det som kastes i restavfallet, kunne blitt gjenvunnet. Selv om nordmenn har blitt flinkere til å kildesortere, havner fortsatt mye plast, papir og matavfall i feil dunk.

    – Dette gjelder ikke bare i Salten, men i hele landet. Disse tallene er generelle for husholdninger i hele Norge, sier Tor Gausemel, leder for bærekraft og utvikling i Iris Salten.

    Konsekvensene av det kan bli at de som er flink å sortere søpla skal betale mindre enn de som slurver.

    – Vi er interessert i at det skal være rettferdig. At de som er flinke å sortere ikke nødvendigvis betaler like mye som de som ikke er så flinke å sortere. Og som dermed genererer mye avfall. Nå ser vi på en ordning som heter «pay as you throw», hvor vi sikter inn på dem som leverer avfall i undergrunnsanlegg. Men tematikken handler generelt om hvordan fakturaen kan gjenspeile hvor mye avfall man har generert.

    Hvorfor er vi så dårlige til å sortere?

    – Det handler om bevisstgjøring. Jeg tror vi som bransje må bli flinkere til å formidle hvordan resirkulering fungerer og hvordan det neste livet til avfallet når det er sortert, sier han.

    Og legger til:

    – For at vi skal kunne gi nytt liv til avfallet er vi avhengig av at det blir sortert riktig. Skjer det, sparer vi samfunnet for 40.000 CO₂-ekvivalenter. Det tilsvarer 200 millioner kilometer kjørt med bensinbil. Så det er ganske enormt hva du som forbruker kan gjøre for miljøet.

    Hvem som er flinke og hvem som gir blaffen i å sortere, kan ikke Gausemel si noe om.

    – Vi har ikke gjort sosiodemografiske analyser, så vi har ikke noe fasitsvar.

    – Men kan dette ha noe med tiltroen til avfallsselskapene å gjøre. Man hører jo alt blir brent uansett.

    – Ja, vi opplever at denne oppfatningen lever i beste velgående. Men slik er det ikke. Vi separerer avfallet og sender det videre. Plast sendes til Grønt Punkt, som sender plasten vår videre til Tyskland, hvor det gjøres om til pellets.

    Fotoshoot m Los
    Foto: Oslo kommune
  • Hilgu Muolkkuid elektrifiserema

    Les på norsk.

    Finnmárkku stuorradiggeáirras Guovddášbellodagas, Geir Adelsten Iversen, hilgu Muolkkuid elektrifiserema. Son oaivvilda ahte eai olat ráđđehusa eavttuid elektrifiseremii.

    – Mii geat dovdat Finnmárkku diehtit ahte ná stuorra elfápmohuksen ii dáhpáhuva 2030 ovdal. Danne lea dušše hilgut Muolkkuid elektrifiserema ja mearridit ahte doalahat gássafápmorusttega, dadjá Iversen.

    Son dadjá ahte Norgga váráiduhttinsihkarvuođa ferte sihkkarastit nationála fápmovuogádaga bokte, ovdal go Muolkkuid sáhttá elektrifiseret.

    – Stuorra bieggafápmohuksen ii leat čoavddus. Dat bilida dehálaš ealáhusaid Finnmárkkus.

    Geir Adelsten Iversen
    Foto: Simon Piera Paulsen / NRK