Hopp til innhold

Vil ha samisk kunstmuseum i Tromsø

Samisk multikunstner ser Tromsø som et mer egnet sted enn Karasjok for et fremtidig samisk kunstmuseum.

Elle Hánsa, Hans Ragnar Mathisen

Multikunstneren Hans Ragnar Mathisen mener at Tromsø er et egnet sted for et samisk kunstmuseum.

Foto: Anne Olli

– Det er med bekymring jeg nå registrerer at bygningen er i privat eie, og jeg vet jo ikke skjebnen til den store samlingen av kunst og duodji som den huser, sier multikunstneren Hans Ragnar Mathisen til Ságat.

Han mener at kaoset som råder i De samiske samlinger i Karasjok gjør at de nesten 900 innjøpte kunstverkene der bør flyttes. Blant annet er flere av hans kunstverk er kjøpt inn til samlingen.

Mathisen har en klar formening om hvor kunstverkene bør flyttes.

– Samisk kunstmuseum til Tromsø. Samer fra hele landet bor her. Det er et kompetent fagmiljø her, et stort publikum og i tillegg er Tromsø en universitets- og konferanseby. Det bor også en del samiske kunstnere her, argumenterer Mathisen.

Konsolideringsavtale brutt

En ny stedsdebatt om et fremtidig samisk kunstmuseum er blitt høyaktuell etter at eierstyret for De samiske samlinger i Karasjok i sommer valgte å bryte ut av museumssamarbeidet i RiddoDuottarMuseat (RDM).

Da kom også varslet om at RDM er uønsket i De samiske samlingers lokaler fra og med 1. januar 2014.

Kåre Olli

Styreleder Kåre Olli.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Eierstyret mener at museet i Karasjok har fått lite igjen etter at fire samiske museer ble konsolidert i 2006. De argumenterer med at RDM bare har latt bygninger og eiendom forfalle i det som tidligere var det samiske nasjonalmuseet.

Styrelederen i RiddoDuottarMuseat uttalte i går at samarbeidet med museet i Karasjok snart er over.

– Når eierstiftelsens styre for De samiske samlinger i Karasjok har sagt opp driftsavtalen med oss, så avslutter vi vårt virke i Karasjok, sier styreleder Kåre Olli.

Han peker på kommunene Kautokeino og Porsanger som midlertidige tilholdssteder både for kunsten og andre museumsgjenstander, som nå befinner seg i Karasjok.

80 prosent av kunsten forsvinner

RiddoDuottarMuseat har allerede begynt å lete etter et sted hvor kunsten fra De samiske samlinger kan flyttes.

Karen Elle Gaup

Museumsdirektør Karen Elle Gaup.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– Vi har allerede henvendt oss til Porsanger kommune, Kautokeino kommune og Karasjok kommune for å finne ut om de har et sted der vi midlertidig kan oppbevare kunsten fra De samiske samlinger, forteller museumsdirektør Karen Elle Gaup ved RiddoDuottarMuseat.

Hun og de åtte andre ansatte i De samiske samlinger har allerede begynt å forberede seg til 1. januar 2014, da avtalen mellom RiddoDuottarMuseat og De samiske samlinger går ut.

– Det eneste stedet vi har fått svar fra er Kautokeino kommune, opplyser Gaup.

I lokalene til museet er det lagret rundt 900 kunstverk, og en god del av dette er kjøpt inn under Sametingets innkjøpsordning for samisk samtidskunst.

– Rundt 80 prosent av kunsten vil bli flyttet . De tilhører Sametingets innkjøpsordning for samtidskunst, forklarer Gaup. Dette betyr at rundt 720 kunstverk skal flyttes fra museet i Karasjok til et annet sted.

180 verk som er innkjøpt av museet før Sametingets innkjøpsordning av samisk samtidskunst trådte i kraft blir igjen.

– Jeg vil se dokumentasjon

Styreleder i eierstyret for De samiske samlinger i Karasjok, Thoralf Henriksen vil ikke innse at det snart er slutt for det ærverdige museet i hjembygda hans.

Thoralf Henriksen

Styreleder Thoralf Henriksen.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

Han stiller seg undrende til at kunsten og andre eiendeler nå skal flyttes fra museet.

– Hvor skal de hente dette? Det er jo ikke avklart hva som er Sametingets eiendom. De må først komme med dokumentasjon på hva de faktisk eier. Kunsten befinner seg i vårt anlegg og derfor må de komme med dokumenter som viser at de eier dette, sier tydlig irritert Henriksen.

Er det ikke klart hva Sametinget har kjøpt inn?

– Det er ikke Sametinget som har kjøpt inn kunsten. Det er kjøpt med statlige midler. Det er staten som har bevilget penger til innkjøp av kunst og det står ikke noen steder at kunsten er Sametingets eiendom, hevder Henriksen.


Korte nyheter

  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi