Hopp til innhold

Usynlige samepolitikere

Samiske politikere har meldt seg ut av samfunnsdebatten og er nærmest usynlige. Det gjør det vanskeligere å være same i dag, mener skribent.

Sametinget, plenum

Det sitter 39 folkevalgte representanter i Sametinget som skal fremme samenes interesser nasjonalt. Men politikerne synes lite i samfunnsdebatten, mener redaktør og skribent.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Finnmark Journalistlag arrangerte denne helgen et seminar om Alta-konflikten som fant sted for 30 år siden og mer enn 50 journalister var samlet her.

Redaktør Kari Karstensen i Finnmarken

Redaktør Kari Karstensen mener at alle samepolitikere må ta ansvar med å synes og høres mer.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Det var under debatten "Hvor står kampen om samiske rettigheter i dag?" på lørdag at redaktør Kari Karstensen i avisa Finnmarken uttalte at samiske politikere ikke er med i de viktige samfunnsdebattene i lokale medier.


Samepolitikere skriver sjeldent leserinnlegg i de største avisene og de tar sjelden initativ for å komme med utspill om konkrete saker eller å formidle ut meninger og synspunkt, sier redaktøren.

– Det er veldig synd for samiske rettigheter er under press og det er mange som deltar i den debatten. Debattklimaet er tidvis dårlig, vi ser at det er mange som kommer med negative ytringer og de som har noe positivt å si, melder seg ut.

– Der synes jeg at samepolitikere på alle nivåer bør ta større del av ansvaret for å være tilstede i eksempelvis debattsidene i avisa eller på nett, sier Kari Karstensen.

Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Kilde: Samediggi.no

Sametingets egen formålsformulering

– Gjør det vanskelig å være same

Finnmarken-redaktør får støtte fra kommunikasjonsrådgiver og samfunnsengasjert blogger Pål Hivand.

– Samiske politikere er nesten helt usynlige i samfunnsdebatten og med det bidrar de til at det er den enkelte samen i sitt eget lokalsamfunn eller i ulike nettdebatter som må ta samfunnsdebatten med det store flertall.

De som stiller opp i debattene blir dermed representanter for hele den samiske befolkningen og blir konfrontert også med det som skjer på Sametinget fordi samepolitikerne selv er tause.

– Det gjør det vanskeligere å være same og å få forståelse fra storsamfunnet. Som minoritet må man kjempe for å få gjennomslag og minoriteten vil alltid være avhengig av flertallets politiske velvilje. Det får man kun dersom flertallet forstår minoritetens behov og situasjon. Det ser vi i økende grad at det gjør det ikke.

Politisk latskap

Pål Hivand

Pål Hivand undrer seg over hva samepolitikere bruker tiden sin på. – De er iallefall ikke opptatt av utadrettet kommunikasjon.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Pål Hivand sier at det er paradoksalt at Sametinget som har flest heltidsansatte politikere per velger enn noe annet folkevalgt organ, ikke er mer synlig nasjonalt.

Hivand tror at det samepolitiske miljøet har det for behagelig.

– Mange tror kanskje at viktigheten med å kommunisere ut i offentligheten er redusert fordi man han formelle direktekanaler til myndighetene, med konsultasjoner eller kommisjonsarbeid.

– Det er veldig bekvemt å føre forhandlinger bak lukkede dører. Den offentlige debatten krever at man argumenterer og forsvarer egne handlinger og påstander. Det er politisk latskap, sier han til NRK.

Han sier at det er merkelig at de fleste sakene som man ser i media om Sametinget, egentlig handler om interne forhold for sametingsrepresentanter som reiseregninger, sakslister for plenum og godtgjørelser.

Elitesamer?

Redaktør Kari Karstensen i avisa Finnmarken sier til NRK at ved at samiske politikere er for tause, skapes det et skjevt og uriktig bilde av situasjonen i Finnmark.

Leser man enkelte avisinnlegg og nettdebatter kan man få inntrykk av at det er etniske konflikter som dominerer hverdagen til folk flest. Karstensen tror at de færreste i Finnmark opplever det på den måten.

Redaktøren tror at Sametinget fortsatt sliter med et klasseskille, og at samiske politikere ikke ser behovet med å engasjere seg ute i finnmarkskommunene. Hun mener at politikerne må engasjere seg mer i hverdagen til folk flest; både til sine egne samiske velgere, men også den øvrige befolkningen i Finnmark.

– Det er jo ingen andre i Norge som er spesielt opptatt av hva Sametinget holder på med, men finnmarkinger er opptatt av det fordi Sametinget kan påvirke saker som skjer også i lokalsamfunnene over hele fylket, sier Kari Karstensen.

NSR-politiker enig i kritikken

Silje Karine Muotka

Sametingsrepresentant Silje Karine Muotka er enig i at samiske politikere må bli mer synlig.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Sametingsrepresentant Silje Karine Muotka for Norske Samers Riksforbund (NSR) deltok i paneldebatten i regi av Finnmark Journalistlag i Alta denne helga.

Muotka forstår kritikken som kommer mot samiske politikere og er også enig i at flere bør skjerpe seg.

– Det er posisjonspolitikerne som har privilegiumet med å reise ut som offisielle sametingsrepresentanter, men det er helt klart at dette er noe som jeg tar på vår felles kappe.

– Vi bør være mer delaktige i forumene hvor alle andre politikere også befinner seg. Personlig synes jeg alltid det er en glede og det skaper alltid ny kunnskap hos meg, sa Muotka under paneldebatten.

Korte nyheter

  • Kárášjogas riegádit eanet mánát go vurdon

    2023:s ja dán rádjai 2024:s leat riegádan eanet mánát go vurdon. Maiddái eanet olbmot fárrejit gildii. Dat dahká ahte Kárášjogas váilot mánáidgárdesajit 2024/25 mánáidgárdejagi.

    Dán čállá Ságat.

    Dál leat olles ovcci máná vuordinlisttus geaidda gielda ii sáhte fállat saji.

    Kárášjoga gielddastivra lea danin mearridan rahpat Láttošluohká mánáidgárddis ossodaga mii leamaš gitta. Dan vai fuolahit ahte buot mánát ožžot dan mánáidgárdesaji masa lea vuoigatvuohta.

    Dát mielddisbuktá lassánan bálkágoluid mat eai leat bušehterejuvvon dán jagi.

    Karasjok, Kárášjohka
    Foto: Dan Robert Larsen
  • Ministaris lea jáhkku prošektii

    Les på norsk:

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhta almmuhii ikte guđet 12 fápmoprošeavtta Finnmárkkus galget viidáseappot gulaskuddamii čakčat.

    Dát prošeavttat leat oassin industriija- ja fápmoloktemis, muitala oljo- ja energiijaministtar Terje Aasland.

    Aasland jáhkká ahte válljejuvvon fápmoprošeavttat leat eambbo go doarvái čađahit Muolkkuid elektrifiserema.

    Terje Aasland energiminister (Ap)
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK
  • Minister har tro på prosjektet

    Kraftprosjektene som NVE har valgt å gå videre med bygger opp under industri og kraftløftet forteller Olje og Energiminister Terje Åsland.

    Norges vassdrags- og energidirektorat – NVE bestemte i går hvilke vindkraftprosjekter som skal gå videre til nye høringsrunder.

    Aasland er helt overbevist om at de kraftprosjektene man sitter igjen med er mer enn nok til å forsyne Melkøya med strøm.