Hopp til innhold

– Gi bort møtegodtgjørelsen

Tidligere fylkestingspolitiker i Finnmark Hanne Nilsen råder Sametinget til å opprette fond hvor sametingsrepresentant kan donere møtegodtgjørelsen for å unngå problemer med NAV. Det gjorde fylkestinget i en liknende sak.

Sametinget, plenum

Åge Nordkilld sier han vil la være å delta på politiske møter for å ikke havne i vanskeligheter med NAV.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Uførepensjonist og sametingsrepresentant Åge Nordkild (Norske Samers Riksforbund) vil droppe politiske møter for å beholde trygda .

– Deltar jeg på flere møter i år, så blir det tull med NAV og avkorting i trygda. Den sjansen tar jeg ikke, så derfor kommer jeg til å melde forfall til resten av årets plenumsmøter, sier Nordkild.

Opprettet fond

Hanne Nilsen

Tidligere fylkestingspolitiker for Arbeiderpartiet i Finnmark Hanne Nilsen

Foto: Finnmark fylkeskommune

Hanne Nilsen i Hasvik har vært fylkestingspolitiker i Finnmark for Arbeiderpartiet. Som Åge Nordkild var også hun trygdet og kunne ikke ta i mot både trygd fra NAV og møtegodtgjørelse fra fylkestinget, fordi hun da ville tjent mer enn tillatt.

Dette løste et enstemmig fylkesting i Finnmark ved at de opprettet et fond, hvor Nilsens møtegodtgjørelse gikk.

Nilsen satt selv i fondstyret som vedtok at funksjonshemmede skulle kunne søke om reisestøtte fra fondet for å kunne delta i arrangementer på Beitostølen. Hun er stolt over at hun kunne hjelpe andre med Beitostølfondet, da hun selv ikke kunne motta godtgjørelsen.

– Det gikk noen hundre tusen kroner til Beitostølfondet og 10-15 personer fra hele Finnmark fikk noen kjempeopplevelser på grunn av fondet. Jeg synes det var en glimrende måte å kunne bidra til at folk kunne få disse opplevelsene.

Også Norasenteret i Kirkenes, Øst-Finnmarks krise- og incestsenter, fikk penger fra fondet .

– Urettferdig

Åge Nordkild

Uførepensjonist og sametingsrepresentant Åge Nordkild vil droppe politiske møter for å beholde trygda.

Foto: NSR

Nilsen synes det er veldig urettferdig at man ikke kan være både uføretrygdet og motta møtegodtgjørelser som folkevalgt.

– Det er veldig urettferdig, det synes jeg. Vi har hatt dette som sak i Finnmark Arbeiderparti og vi har også tatt det opp sentralt. Det er slik at man må endre hele trygdeloven. Det er jo slik at jeg ikke er mindre begavet i hodet mitt selv om jeg er bevegelseshemmet. Derfor synes jeg det er trasig å ikke kunne delta på lik linje med alle andre.

– Opprett fond

Nilsen håper at Nordkild har den styrken som skal til for å kjempe i denne saken.

– Når han er folkevalgt, så synes jeg han både skal ha uføretrygd og møtegodtgjørelse som alle andre, men siden lovverket gjør det umulig, så har han to muligheter. Enten må han gå ned i uføretrygd eller så må han forsøke å finne en liknende løsning på problemet som jeg gjorde.

Nilsen synes det hadde vært flott om Sametinget kunne opprette et fond på samme måte som fylkestinget gjorde.

– Det er muligheter for det og det lar seg nok gjøre. For fylkestinget var det slik at hele fylkestinget måtte gå inn for det, men jeg vet ikke hvordan regelverket er i Sametinget.

Vil se på muligheten

Jarle Jonassen

Plenumsleder i Sametinget Jarle Jonassen

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametingsrepresentant Åge Nordkild har fått avslag fra Sametinget på søknad om å delta gratis på møter for å unngå avkorting i trygda.

Plenumsleder i Sametinget Jarle Jonassen er derimot positiv til å se på muligheten med å opprette fond.

– Sametinget har ikke noe ønske om at representanter skal komme i en situasjon som vanskeliggjør deres hverdag, og er det mulig å gjøre sånn, så er det en fin ordning som Sametinget bør se på muligheten for å tilrettelegge for.

– Hvem sitt ansvar er det å fremme en slik sak for Sametinget?

– Så langt har vi sett på saken i forhold til vårt økonomireglement og det er det plenumsledelsen har fattet vedtak om. Dette var en opplysning som for meg var forholdsvis ny og plenumsledelsen bør se på muligheten for å opprette et slikt fond.

Korte nyheter

  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK