Hopp til innhold

Kongen vil at Eli Máret (9) og Storm (10) skal ha en språkrik hverdag

I dag åpnet det 8. Sameting. Den kommende sametingspresident tror Kongens tale er et signal om at regjeringen vil prioritere de samiske språkene.

Kong Harald hilser på Eli Máret Kappfjell Gaup (9) og Storm Andre Christensen (10)

Se noen av lyspunktene fra Åpningen av Sametinget.

Foto: Heidi Sara / NRK

– Jeg la merke til at Kongen la vekt på samisk språk, og gjetter meg til at dette er et signal fra regjeringen. Kanskje man allerede i morgendagens statsbudsjett får se at samisk språk prioriteres, spår Aili Keskitalo (NSR), som i morgen blir valgt til Sametingets nye president.

I dag fikk Eli Máret (9) og Storm (10) hilse på H.M. Kong Harald V og H.K.H. Kronprins Haakon. De to (kongelige altså) var kommet til Karasjok for å åpne det 8. Sameting.

Under sin tale til Sametinget la Kongen vekt på at samiske barn må få et tilfredsstillende undervisningstilbud, i og på samisk. Samtidig som at samiske eldre også må få et likeverdig tilbud.

Aili: – Det er nødvendig

Og Keskitalo mener det er nødvendig med midler til de samiske språkene.

– Nå har jo regjeringen jobbet med «Hjertespråket», som viser hvilke behov man har, og at dette nå må jobbes med. Så jeg håper dette vil vises på statsbudsjettet, sier den kommende presidenten.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier at samiske språk vil bli prioritert i statsbudsjettet.

– Men vi gjør ikke jobben vår om alle blir fornøyd, vi må tenke på økonomien, advarer Sanner.

Sametingets kommende president håper Kongens åpning av Sametinget betyr at samiske språk prioriteres.

HÅPER PÅ 1 MILLIARD: Aili Keskitalo mener det er behov for 1 milliard til samiske språk. Sanner lover å prioritere, men moderat.

Statsbudsjettet og Sametinget på samme dag

På torsdag offentliggjøres statsbudsjettet, samme dag vil også ny sametingspresident bli valgt.

Norske Samers Riksforbunds (NSR) Aili Keskitalo har allerede gjort klart hvem hun vil ha med seg til å styre Sametinget i de neste fire årene, når hun i morgen blir valgt.

Korte nyheter

  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK