Hopp til innhold

Elle anmeldte samehets: Bekymret for at samer føler politiet ikke tar dem på alvor

Elle Nystad anmeldte hatkriminalitet i Tromsø. Nå er saken henlagt av politiet.

Elle Nystad

Elle Nystad er bekymret for at samer ikke melder ifra om hets.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Elle Nystad jobber for å forhindre samehets, men tidligere i år ble hun selv utsatt for det.

Hun anmelde forholdet til politiet, men saken er nå blitt henlagt.

– Jeg er selvfølgelig skuffet, sier Nystad.

Nystad var lei seg etter episoden i Tromsø, men det var ikke først og fremst straff hun tenkte på da hun anmeldte saken.

 Elle Nystad opplevde samehets

Her er episoden Elle Nystad anmeldte.

– Jeg tror det beste hadde vært hvis jeg fikk møte personene som kom med hetsen. Da kunne jeg forklart de hva jeg føler, og hvorfor jeg mener det de gjorde var galt.

Troms politidistrikt opplyser til NRK at saken ble henlagt fordi de ikke hadde opplysninger om hvem som kom med utsagnene.

Les også Anna opplevde samehets på 17. mai:– Følte jeg satt på utstilling

Anna Ellinor Hansrud

– Mange lurer kanskje på hva som er vitsen

Nystad føler hun ble tatt på alvor av politiet, men er samtidig skuffet over at saken ikke ble oppklart.

– De kunne kanskje brukt litt mer tid på saken, sier hun.

Samtidig mener hun det er viktig at slike saker blir anmeldt, selv om de skulle bli henlagt.

– Det er viktig at slike saker blir ført i statistikken slik at det finnes tall på det, sier Nystad.

Hun er bekymret for at henleggelsen i hennes sak kan skape et inntrykk av at politiet ikke bryr seg.

– Mange lurer kanskje på hva som er vitsen, hvis de tror at politiet ikke tar slike ting på alvor, sier Nystad.

Hun er klar på at samehets fortsatt finner sted i dag, og mener det er et samfunnsproblem.

Jeg vil at folk skal kjenne til dette, hvorfor det er problematisk og hvorfor folk bør slutte med det. Det påvirker folk både fysisk og psykisk å oppleve hets på grunn av sin identitet og etnisitet, sier Nystad.

– Det kommer alltid til å være noen som er rasistiske og hetser, men vi ønsker jo at majoriteten skal være stolt over samer i stedet for å komme med hatefulle ytringer.

Elle Nystad.

Nystad er prosjektleder for «RomsaDál – TromsøNu», et prosjekt som skal bidra til økt stolthet rundt samisk språk, kultur og identitet.

Foto: Ingeborg Grindheim Slinde / NRK

Les også Foreldre fryktet samehets – ville ikke at barna tok på seg kofte

Tror hets er blitt normalisert

Tre av fire unge samer sier at de opplever diskriminering fordi de er samer, ifølge en rapport om psykisk helse til unge samer.

Mange av de mener de opplever ulike former for hets. Likevel er det få som melder samehets til politiet.

– Det kan se ut som om det ikke er en kultur blant samer å si ifra. En skal takle ting selv.

Det sier Ketil Lenert Hansen. Han er professor i helsevitenskap ved UiT – Norges arktiske universitet.

Ifølge Hansen er det under 2 prosent av samer som melder ifra om krenkelser til myndighetene.

– Samer burde i større grad melde om krenkelser slik at en får belyst problemet – for det er et stort problem når mange opplever det, sier han.

Hansen tror hetsen er blitt så normalisert at mange ikke tenker over at det er hets.

Han mener at årsakene kan være knyttet til flere ting, blant annet mistillit og avstand til hjelpeapparatet. Han trekker frem at en del nettsider ikke har samisk språk.

Hansen mener også at samer ikke føler at de blitt tatt på alvor av myndighetene når de melder ifra om samehets.

– Det henger nok enda igjen en mistillit etter fornorskningsprosessen, sier han.

Ketil Lenert Hansen

Professor i helsevitenskap ved UiT – Norges arktiske universitet, Ketil Lenert Hansen, tror det er en kultur blant samer om å ikke si ifra.

Foto: Privat

Større fokus på hatkriminalitet

Elin Norgård Strand er påtaleleder i Troms politidistrikt. Hun har forståelse for Nystads bekymringer, men poengterer at samehets er noe politiet tar på alvor.

– Samehets er en form for hatkriminalitet, noe vi har satt et større fokus på de siste årene, sier hun.

Strand viser til at politiet har en egen gruppe, som ledes fra Oslo, som har fokus på kompetanseheving og innarbeiding av gode rutiner når det gjelder hatkriminalitet.

– Etterforskningen på hatkriminalitet er i utgangspunktet ikke noe vanskeligere enn i andre saker, men det kan være vanskelig når man ikke hvem som er gjerningspersonene, sier hun.

Påtalelederen sier at det i enkelte saker ikke er noe tydelig hatmotiv, men at det kan dreie seg om psykisk sykdom eller rus.

– Vi må også vurdere hvor stor oppklaringspotensialet hver sak har, og hvor mye ressurser det er forsvarlig å sette av, sier Strand.

Elin Norgård Strand

Påtaleleder i Troms politidistrikt Elin Norgård Strand sier de har fått et økt fokus på hatkriminalitet de siste årene.

Foto: Gunnar Grindstein / NRK

Les også Få melder samehets til politiet – Ein kultur om å ikkje seie ifrå, seier professor

Flere nyheter fra Troms og Finnmark