Voldtektene i Karasjok: – Blir så forbannet

– Jeg blir lei meg, men kjenner også sinne. Jeg blir så forbannet, sier ordføreren.

Neste umiddelbare reaksjonen er at han føler et stort ansvar for å kjempe mot ukulturen som har fått leve i kommunen hans i en årrekke.

– Samtidig er det grunn til å berømme kvinnen som tør å stå fram. Det er ikke lett, men med åpenhet klarer vi å gjøre noe, sier Somby (49) til NRK.

Ordføreren snakker om Ann-Silje Guttorm (36). Samekvinnen forteller at hun har blitt voldtatt to ganger i Karasjok. Sist gang skjedde dette i oktober i fjor.

Mannen som ble dømt i tingretten, har anket dommen til lagmannsretten. Han nekter for å ha begått voldtekt.

• Les: – Voldtatt i min egen seng med babyen ved siden av meg

I år har Indre Finnmark tingrett avsagt fire dommer etter voldtekter i Karasjok.

– Jeg oppfordrer alle som opplever slike hendelser, til å melde i fra slik at man får rettslige prosesser. Dette er også viktig med tanke på hjelpen vi skal kunne gi til ofrene. Vi står overfor et samfunnsproblem. Her må alle instanser komme sammen for å ta tak i dette, sier ordfører Svein Atle Somby.

Han sier at han har hørt om noen saker.

– Men jeg visste ikke at det var så mange. Det er klart at dette ikke gir noen god følelse, legger han til.

Karasjokordføreren sier det er viktig å dykke dypere i voldtektsproblematikken i kommunen sammen med politiet og øvrig hjelpeapparat.

– Hvis vi skal klare å gjøre noe med dette må vi også vite mer, sier han.

Politiet: – Bekymringsfullt, men ikke overrasket

Politimester Ellen Katrine Hætta (48) i Finnmark sier hun blir berørt av Ann-Siljes historie.

– Samtidig blir jeg glad fordi man får bort en del tabuer om temaet, sier hun til NRK.

Hætta sier de fire voldtektssakene fra Karasjok er bekymringsfull:

– Jeg er likevel ikke veldig overrasket. Jeg tror at vi har en del mørketall på småplasser som Karasjok, men det har vi nok i hele Finnmark også.

Hætta viser til at politidistriktet har hatt prosjekter om vold og familievold. Etter disse prosjektene har antallet saker økt i etterkant.

– Jeg tror dette har sammenheng med fokus og avdekking. Økt fokus gjør også folk tryggere til å si i fra, sier hun.

Er det aktuelt for Finnmark politidistrikt å gjøre særskilte undersøkelser i Karasjok?

– I forhold til fenomenet i Karasjok har vi ikke planer om å gjøre særskilte undersøkelser. Det vi kan gjøre er å forebygge og å trygge forholdene i en anmeldelsesfase, svarer Ellen Katrine Hætta.

Politimesteren understreker at det er viktig at politiet får en god start i etterforskningen av en hver voldtekt.

– Vi må sikre bevisene vi trenger for å ha framgang i saken, sier hun.

Hætta mener historien til Ann-Silje Guttorm er viktig.

– Jeg tror den vil gjøre det lettere for andre kvinner å tørre og anmelde overgrep de er utsatt for. Slik kan den bidra til at flere saker kommer opp i retten, sier hun.

• Les også: Mor og datter – begge voldtatt