Hopp til innhold

Fiskekjøper: – Slik kan vi tjene enda flere milliarder kroner på torsken

Mer fersk fisk til anleggene på kysten hele året kan gi flere milliarder kroner i økte inntekter. Fiskekjøperne i Norge ber om at kystflåten får større kvoter på bekostning av trålerne.

Fiskehjell i Smalfjord i Tana. Fisker Sverre Kimo Pedersen.

Fisker Sverre Kimo Pedersen er blant mange kyst- og fjordfiskere som har bragt fersk fisk på land denne vinteren.

Foto: Privat

Steinar Eliassen

Steinar Eliassen er leder i Fiskekjøpernes forening.

– Tilgang på ferskt råstoff er det fremste konkurransefortrinn norsk fiskeindustri har, skriver Steinar Eliassen i høringsuttalelsen fra Fiskekjøpernes forening.

Fiskekjøpernes innspill er blant 76 høringsuttalelser som er kommet til regjeringen om Sjømatindustriutvalgets (Tveteråsutvalget) innstilling (ekstern lenke). Nå starter Nærings- og fiskeridepartementet gjennomgangen av disse. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) regner med å ha stortingsmeldingen ferdig før jul i år.

Rekord for torskeeksport

Steinar Eliassen er leder i Fiskekjøpernes forening. Han viser til at trålerne i stadig mindre grad forskyner norsk fiskeindustri med fersk kvalitetsråstoff.

– Nesten 50 prosent av all fisk som landes i Norge i dag er frossenfisk. Det aller meste av dette er trålfisk. Dersom denne fisken heller hadde blitt fisket og levert fersk av kystflåten, så hadde aktivitet og verdiskapning i næringen økt med flere milliarder kroner, skriver Eliassen.

At fersk fiske gir mer penger i kassa ble dokumentert sist måned. For aller første gang eksporterte Norge torsk for mer enn en milliard kroner i løpet av en enkelt måned.

– Bak disse fantastiske tallene ligger det fullt fiske og høy aktivitet på mottakene gjennom påsken. Det er også gledelig å se at kvalitetsarbeidet som gjøres i verdikjeden gir avkastning i form av økte priser på kvalitetsmerket skrei, sier kommunikasjonsdirektør Geir Bakkevoll i Norsk sjømatråd til eget nettsted .

Det årlige skreifisket starter i januar og varer til april

Kystflåten må få større kvoter på bekostning av trålerne, mener Fiskekjøpernes forening.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

– Fersk fisk må på land

Fiskekjøpernes forening ønsker at trålerne må gi kvotene til kystflåten for å utnytte ferskheten.

– Fisken må i større grad bringes i land slik at industrien kan utnytte markedene for ferske fiskedelikatesser. De tradisjonelle markedene for den best betalte klippfisken og tørrfisken, krever også en vare basert på ferskt råstoff. Frysetrålerne klarer ikke denne oppgaven, skriver Steinar Eliassen.

Tveteråsutvalget foreslår også at industrien kan eie fiskekvoter. Dette mangler praktisk realisme mener fiskekjøperne.

– De fleste industriaktørene har verken kapital til å kjøpe kostbare fiskekvoter, eller kompetanse til å drive et lønnsomt fiske.

Ministeren: – Stort engasjement

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker sier til NRK at de nå er i gang med gjennomgangen av høringsuttalelsene.

Elisabeth Aspaker (H)

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

– Det har vært et stort engasjement rundt utvalgsrapporten. Så får vi se om det er grunnlag for ytterligere utredninger på noen områder. Utvalget har behandlet hele norsk fiskerinæring, og her er det mye å ta tak i, sier hun.

Blant annet har ministerens egen fagetat, Fiskeridirektoratet, slaktet innstillingen fra Tveteråsutvalget.

– Utvalget evner heller ikke på en god måte å belyse hvordan fiskeripolitikken, og da spesielt den som angår fangstleddet, har utviklet seg de siste tiårene, sa fiskeridirektør Liv Holmefjord nylig.

Mandag møter forøvrig fiskeriministeren sin islandske kollega Sigurður Ingi Jóhannsson i Bergen for å snakke om fiskeripolitikk og kunnskap om havbruk.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK