Hopp til innhold

Snøord kan berge liv – men også fikse morgenkaffen

Visste du at det finnes over 100 forskjellige ord for snø på samisk, og at det kan være livsfarlig å ikke bruke dem riktig? Grunnen er ganske enkel.

Snøkrystallar

SNØ: Samene bruker mange ord om snø for å forklare værforhold.

Foto: @lindamdy / Instagram

På norsk brukes det gjerne bare ett fåtall ord for snø, eksempelvis disse:

  • Nysnø
  • Sørpe
  • Kramsnø

Som regel trenger man ikke å si mer enn «i dag snør der». Hvorfor skal samene da ha hundrevis av snøord? Forklaringen kommer her.

– Samer har alltid ferdes i skog og mark, ikke bare reindriftssamer som de fleste gjerne tenker, men også blant annet fiskere. Dermed har det vært veldig viktig å kunne fortelle hverandre hvordan eksakte værforhold det er over neste fjelltopp, eller hos flokken.

Det forteller Sverre Porsanger, som jobber ved Tana Samiske Språksenter.

Rein på vidda

FØRE: Det er viktig for reineiere å vite hva slags snø reinflokken beveger seg på.

Foto: NRK

Livsfarlige ord

Det samiske ordet cuoŋu betyr et hardt snødekke som dannes når det fryser til om våren, rett og slett skare på norsk.

– Dette er livsfarlig for reinen, da finner de ikke beite, forteller Porsanger.

Når det er sagt, så betyr også cuoŋománnu aprilmåned på samisk, er det en tilfeldighet eller ikke?

Geardni er også et livsfarlig ord, ifølge Porsanger. Det betyr tynn isskorpe på snøen som ikke bærer.

– Det er som glass, reinens bein kan kuttes opp. Går du på ski så kan de også ødelegges, sier Porsanger.

Han påpeker også at det er mange ord som er ansett å være veldig farlige ord, at folk fra gammelt av har funnet på å bruke slike ord for å verne seg fra forholdene ute.

Bålkaffe

EGET ORD: Visste du at snøen man smelter for kaffe over bål heter Seaŋáš?

Foto: Oddvar Moa

Ord for reinflytting

Noen andre ord som kanskje er fint å få med seg i disse reinflyttingstider:

Loanjis: Spor i snøen etter hele reinflokken på både vinter og sommer.

Jolas/Jollasat: Her er det kun spor etter noen dyr som har gått etter hverandre rundt omkring, ikke hele flokken.

Čilvi: Avbeitet og opptråkket frossen mark

Snø-tips til bålkaffen

Sliter du litt med å finne den perfekte snøen til bålkaffen? Her er ordet du trenger:

Seaŋáš: Den snøen man bør bruke for å koke kaffe fordi det blir mye vann av den, det nederste porøse snølaget.

For å komme deg til Seaŋáš må du komme deg forbi gaskagierdni, som er hardt snølag inne i løssnøen.

Her kan du se programleder Ronald intervjue Sverre under programmet Reinflytting minutt for minutt:

Her forteller Sverre Porsanger om snøen fra stedet de er på

ANTE: Sverre Porsanger er samegutten Ante.

Appen for snøordene

Sverre Porsanger

APP: Sverre Porsanger har laget en app som gir deg mange av de samiske ordene for snø.

Foto: NRK

Sverre Porsanger har sammen med blant annet Tana Samiske Språksenter utviklet appen «Muohta», som betyr «Snø». Der finner du fem forskjellige snøkategorier som du kan kikke på. De har ikke tatt med alle verbbøyningene.

– Om vi hadde gjort det, hadde det blitt tusenvis av ord.

For dem som lurer på hvordan ordene uttales, så er det lyd også.

– Vi som har månedsvis med snø, er et snøfolk. Det er jo morsomt å vite de ordene, avslutter Porsanger.

Korte nyheter

  • Unjárggas váilo našunálabeaivvi lágideaddji

    Les på norsk.

    Dássážii ii leat oktage dieđihan ahte sii lágidit doaluid Norgga našunálabeaivvi Unjárgga gielddas.

    Dán livčče searvvit dahje skuvlaluohkát sáhttán ohcat, muhto gielddas eai leat ožžon ovttage ohcamuša.

    Danne leat dál bajidan doarjaga man juolludit sidjiide geat lágidit doaluid. Dál ožžot sii 40.000 ruvnno, mii leat 10 duhát eanet go láve.

    Norsk og samisk flagg
    Foto: Torgeir Varsi / NRK