På norsk brukes det gjerne bare ett fåtall ord for snø, eksempelvis disse:
- Nysnø
- Sørpe
- Kramsnø
Som regel trenger man ikke å si mer enn «i dag snør der». Hvorfor skal samene da ha hundrevis av snøord? Forklaringen kommer her.
– Samer har alltid ferdes i skog og mark, ikke bare reindriftssamer som de fleste gjerne tenker, men også blant annet fiskere. Dermed har det vært veldig viktig å kunne fortelle hverandre hvordan eksakte værforhold det er over neste fjelltopp, eller hos flokken.
Det forteller Sverre Porsanger, som jobber ved Tana Samiske Språksenter.
Livsfarlige ord
Det samiske ordet cuoŋu betyr et hardt snødekke som dannes når det fryser til om våren, rett og slett skare på norsk.
– Dette er livsfarlig for reinen, da finner de ikke beite, forteller Porsanger.
Når det er sagt, så betyr også cuoŋománnu aprilmåned på samisk, er det en tilfeldighet eller ikke?
Geardni er også et livsfarlig ord, ifølge Porsanger. Det betyr tynn isskorpe på snøen som ikke bærer.
– Det er som glass, reinens bein kan kuttes opp. Går du på ski så kan de også ødelegges, sier Porsanger.
Han påpeker også at det er mange ord som er ansett å være veldig farlige ord, at folk fra gammelt av har funnet på å bruke slike ord for å verne seg fra forholdene ute.
Ord for reinflytting
Noen andre ord som kanskje er fint å få med seg i disse reinflyttingstider:
Loanjis: Spor i snøen etter hele reinflokken på både vinter og sommer.
Jolas/Jollasat: Her er det kun spor etter noen dyr som har gått etter hverandre rundt omkring, ikke hele flokken.
Čilvi: Avbeitet og opptråkket frossen mark
Snø-tips til bålkaffen
Sliter du litt med å finne den perfekte snøen til bålkaffen? Her er ordet du trenger:
Seaŋáš: Den snøen man bør bruke for å koke kaffe fordi det blir mye vann av den, det nederste porøse snølaget.
For å komme deg til Seaŋáš må du komme deg forbi gaskagierdni, som er hardt snølag inne i løssnøen.
Her kan du se programleder Ronald intervjue Sverre under programmet Reinflytting minutt for minutt:
Appen for snøordene
Sverre Porsanger har sammen med blant annet Tana Samiske Språksenter utviklet appen «Muohta», som betyr «Snø». Der finner du fem forskjellige snøkategorier som du kan kikke på. De har ikke tatt med alle verbbøyningene.
– Om vi hadde gjort det, hadde det blitt tusenvis av ord.
For dem som lurer på hvordan ordene uttales, så er det lyd også.
– Vi som har månedsvis med snø, er et snøfolk. Det er jo morsomt å vite de ordene, avslutter Porsanger.