NRK Meny
Normal

Vil se samisk film på Netflix

Sáve Márjá vil helst se filmer på samisk, men det finnes ikke. Regjeringen mener ansvaret med å dubbe filmer til samisk ligger hos filmindustrien – men de vil ikke ta regningen for dette.

Sáve Márjá Javo

Sáve Márjá Javo (9) skulle ønske at det fantes artige barnefilmer på samisk. Hun vet bare om én - og den er litt for barnslig for niåringer.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– Man skulle hatt flere filmer på samisk, jeg vet bare om en film som er på samisk. Det er Karius og Baktus, og den ser jeg ikke lenger på. Det er litt trist at det ikke finnes noen samiske filmer på Netflix for eksempel, alle filmene der er på norsk og engelsk, sier Sáve Márjá.

Niåringen fra Karasjok liker aller best å se filmer og TV-serier på Disney Channel, og selv om hun har vokst fra Karius og Baktus, så husker hun fortsatt da hun for første gang så de to tanntrollene snakke samisk.

– Jeg forsto plutselig alt som ble sagt i filmen, sier hun.

Påvirker barnas hverdagsspråk

Mor Aile Javo ser ofte på film sammen med barna Sáve Márjá og lillebror Mihkkal Áigin, men da alltid på norsk. Familien bor i Karasjok hvor majoritetsspråket er samisk. Mangelen på samisk film gir utslag også i hverdagslivet, sier mor.

– Det er veldig trist for vi kan jo ikke velge å se samisk film. Jeg ser hvordan det påvirker språket til barna mine. Selv om de begge går i samisk klasse på skolen og vi bare snakker samisk her hjemme, så er lekespråket deres norsk. Det er kanskje ikke så rart for det er det språket de er vant til å se og høre på TV og film.

Mor sier at hun forsøker å påminne barna og gjøre dem oppmerksom på at de skal leke på samisk, men det er vanskelig. Aile Javo savner flere samiskspråklige filmer som barna synes er morsomme å se på, gjerne populære filmer som allerede eksisterer i norskdubbet versjon.

– Jeg tror ikke filmindustrien vil ta på seg den kostnaden for det nok ikke lønnsomt for dem. Jeg mener at sentrale myndigheter bør ta ansvar.

Aile Javo og Sáve Márjá Javo

Aile Javo og datteren Sáve Márjá Javo koser seg i sofaen med en god film på TV-en, men filmen er alltid på norsk. – Fryktelig synd, sier mor.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– Filmprodusentenes ansvar

Knut Olav Åmås

Statssekretær Knut Olav Åmås mener filmindustrien har ansvaret med å dubbe filmer til samisk.

Foto: Ilja C. Hendel

Men statssekretær Knut Olav Åmås i Kulturdepartementet mener at ansvaret med å dubbe barnefilmer til samisk ligger hos filmindustrien. På spørsmål fra NRK om hvorfor barnefilmer ikke dubbes til samisk, svarer han slik:

– Det er et spørsmål til filmprodusentene. Det er ingen som har ansvar for at det dubbes, det finnes ingen krav eller pålegg om å dubbe film til verken samisk eller norsk i dag. Det finnes i tillegg mange støtteordninger for film, og derfor har man heller ikke øremerket midler til dubbing av film, sier Åmås.

– Er det viktig at det finnes samiskspråklige filmer for barn?

– Det er lett å tenke seg til at dette er viktig og det er lett å se at det kan finnes argumentet for at dette bør bli et politisk tema fremover. Vi holder på å lage en filmmelding akkurat nå og da kan vi se om det er etterspørsel etter det og om det er grunner til å gjøre noe med dette, eller ikke, sier statssekretæren Knut Olav Åmås til NRK.

Han sier at regjeringen prioriterer samisk språk og kultur, og at det allerede finnes mange gode tiltak, men at man må prioritere de som er aller viktigst. Åmås vil ikke si noe om hva regjeringen vil konkludere med i den nye filmmeldingen om det som gjelder samiskspråklige barnefilmer.

Vil ikke betale for samisk dubbing

NRK Sápmi fortalte i går at alle utenlandske barnefilmer som blir vist i norske kinoer eller som blir utgitt på DVD i Norge, også blir dubbet til norsk. Ikke en eneste film blir dubbet eller tekstet til samisk.

Filmdistributørene tar regningen for at norske barn skal forstå innholdet.

– Vi har ikke budsjett til å dubbe filmer til samisk, det må noen andre ta seg av, sier Heidi Weber i SF Norge, som er landets største filmdistributør og som driver med salg av kjøpe- og leiefilm til filmforhandlere, samt distribusjon av film til norske kinoer.

Heller ikke Disney Norge vil betale for samisk dubbing. Den populære Disney-filmen "Frost" som også er inspirert av det samiske, er dubbet til norsk. Kostnadene for dubbingen var på én million kroner, og tilsvarende vil det koste å dubbe filmen til samisk, sier direktør Inger Warendorph i Disney Norge.


Disney ønsker samisk dubbing velkommen, men bare om noen andre betaler.

– Vi har ingenting imot å få Disney-filmer i en samisk språkdrakt, men for vår del er det et kostnadsspørsmål. Hadde det vært støtteordninger og det ville vært finansiert av noen andre, så ville ikke vi satt oss på bakbeina, sier Warendorph.

Lovpålagt å prioritere samisk

Bransjeorganisasjonen Film & Kino fikk ved en forskriftsendring i fjor ansvaret for å bevilge penger til dubbing og teksting av barnefilmer til samisk. Her kan blant annet filmdistributørene søke om midler til versjonering, men hverken i fjor eller i år er det satt av penger til dette.

– Vi har ikke penger. Film & Kino har inntekter fra avgift på blant annet DVD, og når DVD salget stuper, så stuper våre inntekter. Våre inntekter er halvert på få år, og det betyr at en rekke av de oppgavene som vi burde og skulle ha gjort, det har vi ikke lenger penger til å gjøre, sier direktør Lene Løken i Film & Kino.

Hun har en klar beskjed til norske myndigheter.

– Kulturdepartementet må ordne opp i at det er et misforhold mellom de oppgavene som vi er pålagt og de pengene som vi har å bevilge. Vi har ikke penger til å gjøre noe selv om det er vårt ansvar. Hvis departementet ønsker at det skal dubbes til samisk, så må det følge penger med.

Sametinget vil ha filmdialog

Henrik Olsen, Riddu

Sametingsråd Henrik Olsen synes at det er synd at det samiske filmtilbudet for barn er nærmest ikke-eksisterende.

Foto: Pia Tøhaug

Sametingsrådsmedlem Henrik Olsen sier at Sametinget er smertelig klar over at filmtilbudet til samiske barn er skralt. Han sier at det er synd, fordi også samiske barn bør ha et godt medietilbud som andre barn i landet – og at det også er et nasjonalt ansvar.

– Sametinget skal nå ta opp problemstillingen med norske myndigheter slik at de blir klar over at dette er et spørsmål om vilje og økonomi. I tillegg kan vi selv sette av mer midler av det vi disponerer til dubbing av barnefilm til samisk, og vi kan også gå i dialog med de norske distributørene av internasjonale filmer for å se om dette er noe vi kan løse i fellesskap.

Henrik Olsen sier at Sametinget også har ulike støtteordninger der private aktører kan søke om økonomisk støtte til eksempelvis dubbeprosjekter. Men det forutsetter at det finnes noen i Sápmi som tar på seg slike oppdrag.

– Vi er avhengig av at flere aktører tar tak i det her, det er ikke nødvendigvis slik at det er mangel på midler til samisk filmproduksjon og tilrettelegging av film. Vi ønsker at omverden er litt mer på hugget.

– Krisetilstand for samiske barn

Anne Lajla Utsi

Anne Lajla Utsi mener at det bør komme på plass egne penger til film for samiske barn.

Foto: Privat

Direktør Anne Lajla Utsi ved Internasjonalt Samisk filminstitutt mener at det er et behov for dette. Samiske barn er også barn av den moderne tida med nett-TV, streaming og skjermkultur. Også de bør ha et tilsvarende tilbud som andre barn.

– Jeg vil nesten karakterisere dette som en krisetilstand for samiske barn at det ikke finnes noe filmtilbud på samisk. Det finnes per i dag tre VHS-filmer på samisk og en DVD for barn.

– Ved et totalt fravær av samisk språk og innhold i alle de store mediekanalene for barn så kan man jo spørre seg om hva det vil ha å si for språket og identiteten til samiske barn i et lengre tidsperspektiv. Jeg tror ikke vi riktig forstår hvor alvorlig dette er, sier hun.

Anne Lajla Utsi sier at de på filminstituttet i lengre tid har jobbet for å få etablert en egen økonomisk ordning der midler øremerkes samisk filmproduksjon og dubbing rettet mot samiske barn. Hun har tro på at det finnes vilje til noe slikt fra norske myndigheter, men at det en en prosess som tar tid.

Fra 3 til 30 millioner kroner?

Samisk Filmsenter har nylig vært igjennom en omorganisering, og er nå et internasjonalt filminstitutt som i fremtida også skal ha et ansvar for samisk film i de andre nordiske landene. Det norske Sametinget er kommet til på eiersiden og det samiske filminstituttet har store framtidsambisjoner.

Budsjettet ligger i dag på 3 millioner kroner, men planen er at innen 2018 skal tallet være oppe i 30 millioner kroner med økonomisk støtte og eiere i både Norge, Sverige og Finland, med egne støtteordninger underlagt instituttet.

– Da kan vi lage egne spillefilmer for barn, serier og det er penger til dubbing. Det er en ambisiøs plan, men vi jobber veldig hardt for å få det til.