Hopp til innhold

Forfatter: – Fornorskningen var et folkemord

Kaare Vennerød er ikke nådig i sin nye bok. Han tror ikke sannhets- og forsoningskommisjonen får den effekten det samiske samfunnet håper på.

Forfatter Kaare Vennerød leser fra boken sin "Den samiske fortellingen"

Forfatter Kaare Vennerød har på eget initiativ jobbet i noen år med «Den samiske fortellingen». Han sier at det har han gjort i håp om å vekke nordmenns interesse for nordmenn og det samiske. Han kaller samene for Norges «arvesølv».

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

«Siden kunnskapene om samenes historie i Norge er så spinkle i den norske allmennheten, vil det i første omgang være et lite antall borgere som engasjerer seg.»

Det er en av setningene fra Kaare Vennerøds nye bok «Den samiske fortellingen». Fra et kapittel han har kalt Profeti om sannhetskommisjonen.

Forfatterens dystre spådom er at nordmenn generelt ikke vil bry seg om arbeidet til sannhetskommisjonen for fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge.

– Det er den feelingen jeg får ved å være sammen med vanlige søringer, lese aviser, se på tv, foran siste valg. Det var vel ikke nevnt same i et ord foran det norske stortingsvalget. Og det er jo symptomatisk meget problematisk, sier Vennerød.

Meningen med sannhetskommisjonen er å dokumentere og finne virkningene av den harde politikken den norske stat kjørte mot det samiske folk. Da det samiske språket var forbudt og den samiske levemåten ikke ble sett på som norsk nok.

Sametingspresident Aili Keskitalo smiler på Sametinget

HÅPER PÅ FORSTÅELSE: Sametingspresident Aili Keskitalo håper at sannhetskommisjonen vil bidra til en positiv fremtid for samer i Norge.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Sametingspresidenten: – Øke tilliten mellom nordmenn og samer

På fredag vedtok det norske Sametinget sitt forslag til mandatet til sannhetskommisjonen.

Stortinget behandler i sommer det endelige mandatet til den stortingsoppnevnte kommisjonen. Der vil de ta med Sametingets innspill under behandlingen.

I sitt vedtak sier Sametinget blant annet at dokumentasjonen av den historiske uretten bør gå lenger tilbake enn 1800-tallet. I tillegg til at det bør settes av fire år til arbeidet.

– Noe av det viktigste arbeidet til denne kommisjonen er å opplyse majoritetsbefolkningen om hvor mye av samisk kultur og levesett som er blitt frarøvet og ødelagt i løpet av flere hundre år med fornorskning, sier sametingsrepresentant Beaska Niillas (NSR).

Beaska Niillas kledd i trebrun kofte mens han støtter seg mot veggen

– FORSTÅ HVERANDRE: Beaske Niillas (NSR) mente at samer for lenge har måttet leve under majoritetsbefolkningens premisser.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Beaska Niillas legger til:

– Først da kan man som same leve som en same.

Det var i fjor sommer at Stortinget sa ja til å granske fornorskningstiden.

– Håpet er at denne kommisjonen er første skritt til å sørge for at det er vi samer selv som får utvikle vårt samfunn, våre næringer og vår kultur. I tillegg håper jeg den vil bidra til å lege gamle sår og ikke minst øke tilliten mellom det norske og samiske folk, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Arthur Tørfoss eneste som står oppreist i Sametingets sal

IMOT: Den eneste som stemte mot Sametingets vedtak på fredag var Fremskrittspartiets representant Arthur Tørfoss.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Fra talerstolen tok Keskitalo til ordet for at sannhetskommisjonen vil ha feilet om man ikke får bygget en forståelse mellom majoritets befolkningen og den samiske befolkningen i Norge.

– En grundig gjennomgang av folkemordet

Under sitt arbeid med boken reiste Kaare Vennerød rundt og intervjuet samer flere steder i Norge. Han benevner seg selv som søring, og er klar på at nordmenn bør være stolt av at det samiske er en del av det norske.

Han har tidligere jobbet som byråkrat i nesten 15 år. Med den erfaringen mener han å vite litt om hvordan det norske politiske systemet fungerer.

Vennerød tror at regjeringen vil finne flest mulige måter å forsinke prosessen med sannhetskommisjonen. For han mener at det ikke er et ønske fra politikernes side å sette lys på disse tingene.

Gammel avisartikkel om samer og lapper fra Nordlandsavia

LAVERESTÅENDE: Mange mener at den harde motstanden mot samer har ført til skader frem til i dag. Dette skrev folkeminnesamler og skribent, Nils Pettersen Lagli (1861–1954) i Nordlands Avis den 20. august i 1929: «(...) Den samiske rase hører, som man vet, til de interiøre eller laverestående raser. (...)».

Foto: Skjermdump fra Nordlands Avis fra 1929

– Det som er viktig for å endre på situasjonen som den er nå. Det er at nordmenn etter hvert blir klar over at det at samene var veldig tidlig i dette landet. Til tross for at det var et tøft klima så greide de å overleve i disse forholdene. Dette er et arvesølv som vi nordmenn må skjønne å sette pris på, sier Vennerød.

I boken skriver han at det ikke er noen tvil om at Norge har et folkemord på samvittigheten. Han begrunner det med at fornorskningspolitikken forbød samisk i skolesystemet, og at man måtte være norsk for å kjøpe eiendom.

– Deler av det norske systemet ønsket faktisk å utrydde hele samekulturen. De inngrepene som ble gjort i samenes vanlige liv var så alvorlige at man har alvorlig konsekvenser av det i dag.

– Men en grunnleggende gjennomgang av det som ble gjort gjennom dette som jeg kaller folkemordet det har man aldri gjort. Det bør man gjøre nå i forbindelse med sannhetskommisjonen, sier Kaare Vennerød.

Korte nyheter

  • Frykter å bli stengt ute fra naturområder om de vernes

    Les på nordsamisk.

    Sametinget i Norge mener at den norske naturvernpolitikken står overfor en rekke utfordringer, da samene befinner seg utenfor verneområdene, og dermed ikke får bruke sine tradisjonelle landområder.

    På plenumsmøtet torsdag la saksordfører Maren Benedikte Storslett Nystad også fram ønsket for en oppdatering av naturmangfoldloven.

    – Vi mener at samene selv må være med å etablere disse nye systemene og vi må bruke tradisjonell kunnskap om bruken av disse områdene for å sikre at samene får mulighet til å fortsette å høste av naturen i sine områder, sier Nystad.

    FN vedtok i fjor nye naturvernmål som innebærer 30 prosent vern i både sjø og land innen 2030, som danner grunnlaget for sametingets forslag til endringer i naturmangfoldloven.

    Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen synes det er positivt at sametinget kommer med et nytt forslag.

    – Jeg skal hverfall være veldig tydelig på at det er en balanse som vi i alle aktuelle vernesaker skal jobbe for. Jeg tror at det er godt handlingsrom i naturmangfoldtloven allerede i dag til å kunne gjøre det, til å kunne legge til rette for gode aktiviterer og at den samiske kultur- og næringsutøvelsen kan skje i områder som blir vernet. Der skal vi fortsette å ha en god dialog med Sametinget sånn at vi sørger for samiske interesser blir ivaretatt på en god måte, sier klimaministeren.

    – Nå forventer vi at myndighetene setter i gang en prosess med revidering av denne naturmangfoldloven og ser på nye modeller for etablering av disse verneområdene, sier Maren Benedicta Nystad.

    Maren Benedicte Nystad Storslett.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Ballet massimis ávkkástallanrivttiid jus ráfáidahttit luonddu

    Les på norsk.

    Norgga Sámedikkis oaivvildit ahte Norgga luonddusuodjalanpolitihkas leat olu hástalusat, go sápmelaččat leat olggobealde suodjalanguovlluid, ja ná eai beasa geavahit iežaset árbevirolaš eatnamiid. Dievasčoahkkimis buvttiige ovdan áššemeannudeaddji Maren Benedikte Storslett Nystad, ahte luondduvalljivuođalága lea dárbu ođasmahttit.

    – Mii oaivvildit, ahte sápmelaččat ieža fertejit leat mielde ásahit dáid ođđa vuogádagaid ja mii fertet geavahit árbevirolaš máhtu, mo dát guovllut leat geavahuvvon vai mii sáhttit sihkkarastit ahte sápmelaččat ain viidáset besset geavahit luonddu ávkkástallama iežaset guovlluin.

    ON mearridii diibmá ođđa luonddusuodjalanmihtuid maid mielde sihke mearas ja nannámis berre suodjaluvvot 30 proseantta 2030 rádjái, mii lea vuođđun sámedikki árvalussii rievdadit luondduvalljivuođalága. Norgga dálkkádat ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen mielas lea buorre ahte sámediggi buktá ođđa árvalusa ja bidjá dasa olu návccaid.

    – Mu mielas lea čielggas, ahte buot áigeguovdilis suodjalanáššiin lea dássedeaddu. Dálá luondduvalljivuođalágas lea juo liiba láhčit saji sámi doaimmaide, kultuvrii ja ealáhusaide dakkár guovlluin mat galget suodjaluvvot. Sii jotket ain buori gulahallama sámedikkiin, vai sámi oainnut váldot buriin vugiin vuhtii.

    – Na miihan vuordit, ahte dál eiseválddit bidjet proseassa johtui ahte revideret dán naturmangfold-lága ja ahte geahčadit ođđa vuogádagaid mo dáid suodjalanguovlluid ásahit, dadjá Maren Benedicta Nystad.

    Maren Benedicte Nystad Storslett.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Katja Gauriloff ja su Jeʹvida filbmii bálkkasupmi

    Katja Gauriloff badadallan filbma «Jeʹvida» leat ožžon dovddastusaid.

    Gauriloff lea okta ovcci dáiddáris, gii oažžu «Kulttuurin Suomi»-bálkkašumi, muitala Yle Sápmi. Bálkkašumi árvu lea 15.000 euro.

    «Jeʹvida» filbma ja dan ovdii bargan eaktodáhtolaš bargit leat gis ožžon dán jagi Inarilaid teko dovddastusa. Anára gielda ákkastallá válljema dainna, ahte buktá oidnosii nuortalaš giela ja kultuvrra.

    Filmma veahkkin barge olu báikkálaččat eaktodáhtolažžan. Ovdal filbmemiid ollugat ohce filmma várás heivvolaš filbmenbáikkiid ja nuortalaš gálvvuid.

    Katja Gauriloff
    Foto: Vesa Toppari / Yle Sápmi