Hopp til innhold

Forfatter: – Fornorskningen var et folkemord

Kaare Vennerød er ikke nådig i sin nye bok. Han tror ikke sannhets- og forsoningskommisjonen får den effekten det samiske samfunnet håper på.

Forfatter Kaare Vennerød leser fra boken sin "Den samiske fortellingen"

Forfatter Kaare Vennerød har på eget initiativ jobbet i noen år med «Den samiske fortellingen». Han sier at det har han gjort i håp om å vekke nordmenns interesse for nordmenn og det samiske. Han kaller samene for Norges «arvesølv».

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

«Siden kunnskapene om samenes historie i Norge er så spinkle i den norske allmennheten, vil det i første omgang være et lite antall borgere som engasjerer seg.»

Det er en av setningene fra Kaare Vennerøds nye bok «Den samiske fortellingen». Fra et kapittel han har kalt Profeti om sannhetskommisjonen.

Forfatterens dystre spådom er at nordmenn generelt ikke vil bry seg om arbeidet til sannhetskommisjonen for fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge.

– Det er den feelingen jeg får ved å være sammen med vanlige søringer, lese aviser, se på tv, foran siste valg. Det var vel ikke nevnt same i et ord foran det norske stortingsvalget. Og det er jo symptomatisk meget problematisk, sier Vennerød.

Meningen med sannhetskommisjonen er å dokumentere og finne virkningene av den harde politikken den norske stat kjørte mot det samiske folk. Da det samiske språket var forbudt og den samiske levemåten ikke ble sett på som norsk nok.

Sametingspresident Aili Keskitalo smiler på Sametinget

HÅPER PÅ FORSTÅELSE: Sametingspresident Aili Keskitalo håper at sannhetskommisjonen vil bidra til en positiv fremtid for samer i Norge.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Sametingspresidenten: – Øke tilliten mellom nordmenn og samer

På fredag vedtok det norske Sametinget sitt forslag til mandatet til sannhetskommisjonen.

Stortinget behandler i sommer det endelige mandatet til den stortingsoppnevnte kommisjonen. Der vil de ta med Sametingets innspill under behandlingen.

I sitt vedtak sier Sametinget blant annet at dokumentasjonen av den historiske uretten bør gå lenger tilbake enn 1800-tallet. I tillegg til at det bør settes av fire år til arbeidet.

– Noe av det viktigste arbeidet til denne kommisjonen er å opplyse majoritetsbefolkningen om hvor mye av samisk kultur og levesett som er blitt frarøvet og ødelagt i løpet av flere hundre år med fornorskning, sier sametingsrepresentant Beaska Niillas (NSR).

Beaska Niillas kledd i trebrun kofte mens han støtter seg mot veggen

– FORSTÅ HVERANDRE: Beaske Niillas (NSR) mente at samer for lenge har måttet leve under majoritetsbefolkningens premisser.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Beaska Niillas legger til:

– Først da kan man som same leve som en same.

Det var i fjor sommer at Stortinget sa ja til å granske fornorskningstiden.

– Håpet er at denne kommisjonen er første skritt til å sørge for at det er vi samer selv som får utvikle vårt samfunn, våre næringer og vår kultur. I tillegg håper jeg den vil bidra til å lege gamle sår og ikke minst øke tilliten mellom det norske og samiske folk, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Arthur Tørfoss eneste som står oppreist i Sametingets sal

IMOT: Den eneste som stemte mot Sametingets vedtak på fredag var Fremskrittspartiets representant Arthur Tørfoss.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Fra talerstolen tok Keskitalo til ordet for at sannhetskommisjonen vil ha feilet om man ikke får bygget en forståelse mellom majoritets befolkningen og den samiske befolkningen i Norge.

– En grundig gjennomgang av folkemordet

Under sitt arbeid med boken reiste Kaare Vennerød rundt og intervjuet samer flere steder i Norge. Han benevner seg selv som søring, og er klar på at nordmenn bør være stolt av at det samiske er en del av det norske.

Han har tidligere jobbet som byråkrat i nesten 15 år. Med den erfaringen mener han å vite litt om hvordan det norske politiske systemet fungerer.

Vennerød tror at regjeringen vil finne flest mulige måter å forsinke prosessen med sannhetskommisjonen. For han mener at det ikke er et ønske fra politikernes side å sette lys på disse tingene.

Gammel avisartikkel om samer og lapper fra Nordlandsavia

LAVERESTÅENDE: Mange mener at den harde motstanden mot samer har ført til skader frem til i dag. Dette skrev folkeminnesamler og skribent, Nils Pettersen Lagli (1861–1954) i Nordlands Avis den 20. august i 1929: «(...) Den samiske rase hører, som man vet, til de interiøre eller laverestående raser. (...)».

Foto: Skjermdump fra Nordlands Avis fra 1929

– Det som er viktig for å endre på situasjonen som den er nå. Det er at nordmenn etter hvert blir klar over at det at samene var veldig tidlig i dette landet. Til tross for at det var et tøft klima så greide de å overleve i disse forholdene. Dette er et arvesølv som vi nordmenn må skjønne å sette pris på, sier Vennerød.

I boken skriver han at det ikke er noen tvil om at Norge har et folkemord på samvittigheten. Han begrunner det med at fornorskningspolitikken forbød samisk i skolesystemet, og at man måtte være norsk for å kjøpe eiendom.

– Deler av det norske systemet ønsket faktisk å utrydde hele samekulturen. De inngrepene som ble gjort i samenes vanlige liv var så alvorlige at man har alvorlig konsekvenser av det i dag.

– Men en grunnleggende gjennomgang av det som ble gjort gjennom dette som jeg kaller folkemordet det har man aldri gjort. Det bør man gjøre nå i forbindelse med sannhetskommisjonen, sier Kaare Vennerød.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),