Hopp til innhold

Jubler over samisk app-suksess

Snaue 1000 nedlastinger første dag er fasit etter lanseringen av gratis-appen NRK Jođi, som bruker GPS-en på smarttelefonen til å finne historier nær deg.

Bilde

STOR STEMNING: Redaksjonssjefene Wenche Marie Hætta og Jaana Niittyvuopio er svært fornøyd med responsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

931 personer lastet ned NRK Jođi på lanseringsdagen tirsdag denne uken. Det kan være rekord for en samisk app.

Stor oppslutning

Rundt 90 prosent av nedlastingene uansett type telefon har skjedd til Norge.

Desrom man antar at det hovedsaklig er nordsamisktalende som allerede har NRK Jođi på sin telefon, kan man legge til grunn at fem prosent lastet ned appen det første døgnet.

Bilde

99 HISTORIER: Historien om den unge piken som må hjelpe sin mor med å føde er en av 99 historier på NRK Jođi.

Foto: Illustratør: Runar Balto

Til sammenlikning måtte 250.000 norsktalende ha lastet ned en app for å oppnå samme oppslutning.

– Vi har registrert at det syder på sosiale medier i samiske nettverk og at publikum virker å gi uttrykk for at appen har falt i smak. Det virker som man synes dette er et bra og tøft tiltak, sier Ole Rune Hætta, programredaktør i NRK Sápmi.

Stolt

Han sier han er stolt av temaet som har arbeidet med applikasjonen over lengre tid.

– Jeg tror vi må være veldig fornøyde med antall nedlastinger, spesielt om folk fortsetter å laste ned appene i dagene som kommer.

Last ned appen du også:

Created by InfoDispatcher

VEILEDNING: Slik laster du ned appen via App Store.

Created by InfoDispatcher

VEILEDNING: Slik laster du ned appen via Google Play.

Utfra statistikken kan man lese at tyve brukere har slettet appen etter å ha lastet den ned. Årsaken kan være at de ikke tilhørte målgruppen, at appen ikke falt i smak hos dem eller at de ikke fant ut hvordan man bytter språk til norsk.. Det er enkelt: Trykk på tannhjulet eller flagget nede til høyre og velg deretter ønsket språk.

Ifølge NRKs mobilteam i Oslo er Jođi den første geolokaliserings-app med stedbundne eventyr og historier i landet.

Les også: 10 historier du bare må høre

Les også: Her skal stállu ha blitt drept: – Stakkars barn, dere vet ikke hva dere gjør

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK