Hopp til innhold

– Jeg møtte stillferdige samer som blomstret opp når de fikk fortelle

Det skulle bare være enda et oppdrag for den erfarne journalisten. Istedet ble innsamlingen av sagn og fortellinger til den nye historieappen NRK Jođi en enestående roadtrip. – Jeg har ikke opplevd maken. Kjøreturen i Sápmi ble i seg selv et eventyr.

Bilde

KOM HJEM MED HUNDREVIS AV HISTORIER: John E. Utsi satte seg i campingbil for å finne samiske sagn og eventyr.

Foto: NRK

– Jeg endte opp med å tegne et kryss over hele Sápmi - det var som å grave i en gullgruve, forteller John E. Utsi i Jokkmokk, mangeårig journalist og nå selvstendig.

Fjoråret tilbrakte han bak rattet på utkikk etter samiske sagn og fortellinger.

Han er mannen som har samlet inn de 99 historiene som nå finnes tilgjengelig på NRK Sápmis gratis-app NRK Jođi.

Med GPS på smarttelefonen til hjelp finner du historiene fra ditt nærmiljø når NRK Jođi nå slippes til både Iphone og Android. På den ligger rundt hundre sagn og eventyr som representerer det beste av samisk fortellertradisjon.

Bilde

UT PÅ TUR: John E. Utsi tok med seg båndopptakeren på reise, og fikk høre om mange møter med overjordiske (illustrasjonsbilde).

Foto: Tor Egil Rasmussen/NRK

Last ned appen her:

Sammen med Lisbet Blind arbeidet John E. Utsi med innsamlingen siden i fjor vår.

En fantastisk jobb

– Det har vært en fantastisk jobb, det beste jeg har gjort på mange år. Dette er en hel skatt som eldre mennesker bærer i seg og som dessverre bare forsvinner med dem i mange tilfeller. Den samiske fortelltradisjonen er fremdeles rik.

– Jeg synes NRK har gjort en veldig bra jobb når man går inn og redder og tilgjengeliggjør en rikdommen som finnes i den muntlige tradisjonen.

Arbeidet med innledet med en kartlegging av hvem som skulle få besøk av duoen.

– Området var stort - Jokkmokk, Hammerfest, Tromsø og Kirkenes. Det blir som et kryss i Sápmi.

  • Har du ikke smarttelefon? NRK Jođi finnes også på nett på nordsamisk og norsk.

Avtalten gikk ut på 80 historier. Men det ble fler.

Detektiver

– Mange var glade for å at dette skulle få oppmerksomhet, og at noen var interessert i det de hadde å fortelle - dels gamle tradisjonelle historier som de hadde hørt eller selvopplevde erfaringer fra hav, skog og fjell.

Har du ikke smarttelefon? NRK Jođi finnes også på nett på nordsamisk og norsk.

– Det minste problemet ble å finne fortellere. Det finnes så mange av dem. De var så positive. Det ble nesten et problem å ikke ta med flere historier.

Reisen ble gjort i flere omganger og delvis med bobil.

Stihka-Biera

FRA KIRKENES: Per L. Boine forteller historien om kongens overmann.

Foto: Illuistratør: Runar Balto

– Prosjektet utviklet seg til en detektivjobb i flere omganger for å finne en liten prosent, en liten promille av alle historier som finnes i Sápmi. Jeg var ikke kjent med alle områdene. Vi kunne reise til et sted uten å finne noen fortellere, men bli vist videre til naboer eller andre.

Ble forvandlet

Han håper at prosessesen bør fortsette og at man kan få et god systematisk oversikt over samiske historier.

– Det finnes så utrolig så mye mer å samle inn, enten tematisk eller geografisk, f.eks også fra sørsamiske områder.

Han tror det bor en forteller i mange.

– Iblant kunne vi treffe på en stillfaren reindriftsutøver eller pensjonist, og når vi satte på record, blomstret de til og ble forvandlet til dyktige fortellere med stor innlevelse.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK