Polardegos holder ikke kjeft!

Av og til gjemmer det seg ny musikk i åpent terreng. Det er nettopp det som har skjedd over våren og sommeren.

Jørgen Nordeng, eks-Joddski, og Hánná Rein, artister som vi i NRK Urbi stort sett holder minst ett halvt øye med, har klart å gi ut tre sanger uten at vi har fått det med oss.

Nå har de kommet ut med albumet «Fortiden i våre hender».

Ufint uttrykk

La oss starte med bandnavnet, Polardegos, for å få det unnagjort. Du kjenner kanskje igjen det ufine uttrykket brukt om søreuropeere i slutten av ordet.

Uttrykket «polardegos» er ikke noe mindre ufint. Noen husker kanskje også Unit Five hiten «Polardego» på slutten av 70-tallet.

– Det var jo et uttrykk brukt om Nordlendinger på 70-tallet i Oslo, når Nordlendinger ble sett ned på. Da vi fikk skylda for alt galt. Nå liker jo folk å gi all skylda til innvandrere, ikke sant. På den tiden var det Nordlendinger, sier Jørgen.

Du vil høre uttrykket i hver eneste sang på albumet. De har nemlig samplet setningen «Polardegos kan holde kjeft, sa jeg» fra Wam og Vennerød filmen «Det Tause Flertall» og limt den inn i hver eneste sang.

Men hva har de gjort

Når jeg spør dem hva i alle dager de har gjort nå, er de ikke helt sikre på det selv. De bare ser på hverandre.

– Altså, Jeg tror at jeg har blitt med i et boyband, svarer Hánná.

De flirer litt, før hun fortsetter å si at dem ikke bruker instrumenter og at det er masse gutter. Altså er det et boyband.

– Men vi er jo ikke et band, kontrer Jørgen.

Eller er de det? Det er de heller ikke sikker på. Det de kan si med sikkerhet, er at de har samplet musikk fra gamle norske punklegender og resirkulert musikken.

– Vi har laga verdens første sample baserte punkband. Så vi har kanskje laga en helt ny sjanger. Det er en slags nachspiel idé som bare balla på seg, sier Jørgen.

Fra begynnelsen

– Det var jo ikke meningen, det her, men før vi visste ordet av det hadde vi laget et album. Et par album, flirer Jørgen.

Det hele begynte med at Nordeng skule lage en låt sammen med Salvador, som lager beats til rappen hans.

– Også gikk det ikke an å rappe på det, for det var punk. Så da tenkte jeg at da lager vi punk, også balla det på seg. Så var vi plutselig et band med fem medlemmer, sier han.

Nordeng sliter enda med å forklare hva det er han har gjort, men en ting vet han. Han har hatt det artig. Han har hatt det veldig artig.

– Det viktigste med Polardegos, er jo at det ikke er dagjobben til noen av oss. Jeg tror kanskje det høres på musikken, for jeg kan ikke huske å ha hatt det så artig når vi har laga musikk, sier Jørgen.

Men er det lov?

Men hva synes de gamle punkerne om at riffene de lagde blir resirkulert på denne måten?

– Jeg har vært i kontakt med 40-50 personer og nesten alle sa «ja, peis på, det her er dritkult». To band sa nei. Det var det eneste, sier Jørgen.

Ellers har de blitt møtt med positivitet. Nordeng mener det er fordi de ikke spiller coverlåter, men skaper noe nytt med det.

Hánná, med fortid i punkbandet Cyaneed, må også forklare seg. Hun forteller at hun egentlig bare ramla inn i det.

– Jeg ble spurt om jeg kunne kore på noen sanger, også sendte han meg det. Jeg tenkte «Hva i helvete er det her for noe? Jeg har aldri hørt noe så rart før», sier hun.

Også hun hadde det veldig artig i studio og Nordeng fortsatte å spørre henne om å kore mer og mer. Plutselig var også hun en del av bandet.

– Det er veldig artig. Veldig befriende, forteller Hánná.

Visst er det lov!

Redaksjonssjef for programredaksjonen i NRK Sápmi, Jo Raknes, er en av de som har bidratt med riff til albumet.

Han spilte bass i «Stengte dører» og er samplet i sangen «Ulveflokken».

– Ja visst faen, der er jo bassen min! sier han med et smil.

Han mener det er helt i punkens ånd å stjele og rippe det andre har gjort, og lage noe nytt av det.

– Tanken var jo å tilgjengeliggjøre musikk for en billig penge som en protest mot dyre discoklubber og kommersen i bransjen på 70-tallet og 80-tallet, forteller Jo.

Vi turnerte hele Europa med rundt 18 konserter på 20 dager. Konsertene kostet en slikk og ingenting og kunne romme alt fra 1 000 til 30 publikummere.

– Turneene ble arrangert gjennom slow-e-post post der vi la frimerkene tilbake i konvolutt slik at avsender kunne bruke de på nytt, sier han.

Han er fornøyd med at en som har vokst opp med denne musikken som bakteppe i tenårene har tatt denne tankegangen og videreført det i sin egen musikk.

– Han har beholdt både energi og attitude i musikken og er tro mot sjangeren samtidig som han tilfører sitt vannmerke. Punks not dead! Just smells funny! Avslutter Raknes.

Blir ikke kvitt oss

Men så kommer det store spørsmålet. Er verden klar for en ny runde med Punk?

– Å ja, det må dem bare være! svarer Hánná.

Nordeng sier at etter pandemien kommer folk til å trenge knallhard musikk de kan ta av til og som betyr noe. I tillegg til humor.

– Og det er mye humor i det her, selv om folk ikke alltid skjønner når jeg kødder. Det vet egentlig ikke vi heller. Hva som er seriøst, altså. Jeg tror de er klar. Og de blir ikke kvitt oss! Så de bør bare innstille seg på det her nå, avslutter Jørgen.