Hopp til innhold

Joik kan hjelpe eldre til å bli rolige og fokuserte

Káre Máhtte (90) joiker fra morgen til kveld. Forskning viser at joik kan gi de med demens en bedre hverdag. Se video nederst. Geahča video vuolimusas.

Káre Máhtte og barnebarn Marit Laila Nedrejord

JOIKEREN: Káre Máhtte fyller snart 90-år og har demens. Han liker å fylle dagene med joik fra tidlig om morgenen til kveld. – Det hjelper, opplever barnebarn Marit Laila Nedrejord

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Han starter på morgenen og fortsetter utover dagen i eldreboligen.

Ofte med beina på bordet i avslappet positur.

Av og til joiker Káre Máhtte hele dagen, samtidig som andre eldre også kan istemme.

– Jeg liker å joike fordi jeg kan dette. Jeg joiker også personer når jeg kjenner dem, sier Káre Máhtte til NRK.

JOIKEHÅNDEN; Káre Máhtte joiker med hendene også - og hele kroppen.

JOIKEHÅNDEN; Káre Máhtte joiker med hendene også – og hele kroppen. Mange joikere gjør dette.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Gir gode følelser

Nå viser en forstudie fra Universitetet i Tromsø at joik kan hjelpe personer med demens, slik som Káre Máhtte.

Både helsepersonell og pårørende som er utspurt viser til effekt av joik. Joik kan muligens fungere som terapi, på lik linje med musikkterapi som allerede praktiseres mange plasser.

Joik er en uttrykksform med vokal. Den har vært fraværende som musikkterapi på grunn av fornorskning som har ført til at denne uttrykksformen ikke har blitt vektlagt tidligere, ifølge forskerne.

Joik kan blant annet oppleves som «oppløftende» og «gi gode følelser, ifølge studien.

Det er journaliststudent Marit Inger Anti ved Samisk Høgskole som først har laget en dokumentar om samisk helse og joik.

Denne dokumentaren viser Káre Máhttes liv med demens hvor han bruker joik i hverdagen. Filmen er vist på en rekke dokumentarfilmfestivaler.

Som eksempel er et av symptomene på demens at personen mister hukommelsen.

Káre Máhtte får hjelp av barnebarn Marit Lajla Nedrejord med skoene. Inn døra kommer kona Johanas Elle, som er slagrammet, på rullestol.

PLEIETRENGENDE; Káre Máhtte får hjelp av barnebarn Marit Lajla Nedrejord med skoene. Inn døra kommer kona Johanas Elle, som er slagrammet, på rullestol.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Det kan være gode dager der vedkommende husker godt, mens andre dager er alt bort igjen.

Minnene kommer automatisk

En personjoik kan for eksempel være en måte å mimre en person på.

Blant annet kan det komme ord og setninger som beskriver denne personen i joiken.

Hos Káre Máhtte kommer dette automatisk.

– Man trenger bare å si et slektsnavn, så starter han å joike person for person i slekta med en gang. Av og til joiker han hele slekta, sier barnebarn Marit Laila Nedrejord.

Marit Lajla Nedrejord er glad for at bestefaren joiker. Det hjelper han i hverdagen som dement.

BESTEFARS JOIK; Marit Lajla Nedrejord er glad for at bestefaren joiker på sine gamle dager. Hun opplever han som roligere da.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Barnebarnet er svært glad for at bestefaren joiker. Hun påpeker at det styrker hans hverdag å joike.

Det samme påpeker både pårørende og ansatte i helsesektoren som har vært med i studien.

Bestefar blir roligere

Marit Laila Nedrejord er selv lege, og har leste studien fra Universitetet i Tromsø.

Hun er svært enig i at joik kan hjelpe.

– Vi ser at han blir roligere. Han går ikke rundt seg selv hele dagen. Det er også en måte for å han å huske det gamle på, sier hun.

De pårørende oppdaget for omtrent 8–10 år siden at Káre Máhtte begynte å bli glemsk.

Káre Máhtte ja eamit Johanas Elle, Kárášjogas.

BLE PLEIETRENGENDE; Káre Máhtte og kona Johanas Elle da de begge var i god form. Etterhvert fikk Káre Máhtte demens og kona fikk slag, slik at de nå bor sammen på omsorgsboligen.

Foto: Privat

Etter hvert fikk han flere og flere symptomer på demens.

I en periode trakk han seg mye tilbake, da han fremdeles skjønte at han var begynt å bli glemsk. Nå er han stort sett sosial hele tiden igjen, men har gode og dårlige dager.

Ble hysjet ned av ansatte

Forstudien anbefaler å forske mere på joik, forklarere forsker Soile Päivikki Hämäläinen.

– Det er som å tenne et lys. Folk livner til. Joik er opplivende og beroligende, siterer hun deltakerne i studien.

Soile Päivikki Hämäläinen, forsker, Norges arktiske Universitet.

FORSKER; Soile Päivikki Hämäläinen forteller at det anbefales å forske mer på joik og eldreomsorg.

Foto: Norges arktiske universitet

–Hvis en pasienten er urolig, og en ansatt joiker en joik pasienten kjenner til, så blir pasienten roligere, sier forskeren at flere studiedeltakere har fortalt.

Studien er en forstudie med 17 pårørende, ansatte eller andre som har blitt intervjuet.

Studien viser også at enkelte eldre med demens har blitt hysjet ned av ansatte når de joiker.

– Det kan gi utrygge møter med f.eks. helsepersonell og personer med demens, sier forsker Soile Päivikki Hämäläinen.

En personjoik kan for eksempel være en måte å mimre en person på.
Blant annet kan det komme ord og setninger som beskriver denne personen i joiken.
Hos Káre Máhtte kommer dette automatisk.
– Man trenger bare å si et slektsnavn, så starter han å joike person for person i slekta med en gang. Av og til joiker han hele slekta, sier barnebarn Marit Laila Nedrejord.

JOIK: En personjoik kan for eksempel være en måte å mimre en person på.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK