Hopp til innhold

Jåma: – Havørnen må også inn under et overvåkningsprogram

I går møtte lederen for Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) statssekretæren i klima- og miljødepartementet for å snakke om ørn.

Thomas Åhrèn og Ellinor Marita Jåma

En engasjert NRL-leder Ellinor Marita Jåma med sametingsråd Thomas Åhrèn i bakgrunnen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Jeg forklarte til statssekretæren hvorfor det er nødvendig med effektiv skadefelling av ørn i kalvingsområder. Jeg fortalte også hvorfor det er vitkig med å få til en forskning for å få frem at ørnen er en predator på rein. Havørnen må også inn under et overvåkingsprogram. I dag har man nemlig ingen god oversikt over ørnebestanden, forklarer NRL-leder Ellinor Marita Jåma.

Lars Andreas Lunde

Statssekretær Lars Andreas Lunde (H).

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Statssekretær Lars Andreas Lunde hadde invitert representanter for Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) til et møte i Oslo.

Han ønsket å snakke om rovdyrproblematikken i kjølvannet av de siste dagers medieoppslag om reinkalver som blir drept av ørn.

– Jeg synes det var et godt møte. Statssekretæren har vært ute i feltet . Han har selv fått sett både spor etter rovdyr og sett ørnen med egne øyne etter et besøk i Luru reinbeitedistrikt. Derfor vet han veldig godt hva det er snakk om her, sier Jåma.

– Ørnen er ikke rødlistet

Jåma mener det ikke er noen gode grunner for å ikke tillate skadefelling av ørn.

– Ørnen er ikke rødlistet. Derfor skal det være mulig å få til en effektiv skadefelling ørn i kalvingsområdene, argumenterer Jåma.

Det er altså snakk om skadefelling og ikke jakt?

– Det er nok et langt lerret å bleke nå i første omgang, all den tid ørnen er fredet. Det første steget må være å få til en effektiv skadefelling. Neste steg må være at man får en debatt om dette med ørnen og hvordan man skal greie å få til en god forvaltning, sier Jåma.

Drept reinkalv

Det er skrekkbilder som dette som engasjerer de som deltar i rovdyrdebatten. Reinkalven er kvestet og dødelig såret etter et ørneangrep. Reineieren måtte senere avlive den.

Foto: John Inge Eira

Ørnen er i dag ikke en del av det såkalte rovdyrforliket. Et hovedvirkemiddel i forliket er årlig lisensjakt på ulv, bjørn, gaupe og jerv.

– Ørnen må ha den samme status som de andre rovdyrene, og defineres som et rovdyr som utgjør et skadepotensiale for rein, påpeker Jåma.

– Å skyte ørn er ikke løsningen

World Wildlife Fund (WWF) Norge mener skyting av ørn ikke vil stoppe tap i reinsdyrnæringen.

Nina Jensen generalsekretær i WWF Norge

Generalsekretær Nina Jensen.

– Man må se på det totale problemet. Av rundt 100.000 rein som blir tapt hvert år, så blir rundt 4500 av disse tatt av ørn. Det utgjør marginale fem prosent. Da syns jeg det er merkelig at man skal be om å få skyte ørn, mener generalsekretær Nina Jensen.

Jensen sier hun er enig i at rein som dør på beite er et stort dyrevelferdsproblem. Likevel mener hun skyting av ørn er et dårlig forslag.

– Ørnen er fredet i Norge, og vi har over tid bygget opp en god bestand. I tillegg vil det være umulig å finne ut om det er ørnen som er årsaken til at kalven dør. Kalven kan dø av andre årsaker, som for eksempel av dårlige beiteforhold, sier Jensen.

Torsdag skrev NRK at Senterpartiet (Sp) og Norske reindriftsamers landsforbund vil åpne opp for jakt på kongeørn i Norge. De mener rovdyr i Norge truer den samiske reindriften.

– Vi mener at rovdyrpolitikken er en stor belastning for reindriftsnæringen både i sørsamiske og i nordsamiske områder. Derfor er det på tide å gå gjennom den på nytt, uttalte Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad.

Korte nyheter

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK
  • Over 2 millioner kroner til kommunale ungdomsfiskeprosjekter

    I år får 24 kommuner støtte til å organisere sommerjobb på sjøen for ungdom. 330 ungdommer kan få mulighet til å prøve fiskeriyrket, skriver nærings og fiskeridepartementet i en pressemelding.

    I Nordland får ti kommuner støtte på mellom 75.000 og 100.000 kroner, mens i Finnmark får seks kommune støtte på mellom 75.000 og 130.000. Tilsagnene tilsvarer sommerjobb til tilsammen 107 ungdommmer i Nordland og 133 ungdommer i Finnmark.

    – Det er flott å se at så mange kommuner ønsker å satse på disse prosjektene. Jeg vet at prosjektene krever mye ressurser i kommunene og håper at støtten vi gir kommer godt med, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

    De kommunale ungdomsfiskeprosjektene kommer i tillegg til ordningen med ungdomsfiske som gir ungdom mellom tolv og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50.000 kroner.

    Lars Erik Øvrebø kaster teina uti sjøen
    Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK