Hopp til innhold

Sametingsråd: – Rovdyrpolitikken må endres

Sametingsråd Thomas Åhren reagerer sterkt på de siste dagers bilder og videoer av døde og døende reinkalver på sosiale medier. Nå tar han til orde for en ny gjennomgang av den norske rovdyrpolitikken.

En video filmet av reineier John Tor Gaup.

SE VIDEO: Reineier John Tor Gaup la nylig ut denne mobilvideoen på Facebook. Reineieren mener det er viktig å bruke ny teknologi til å dokumentere dette problemet.

Thomas Åhren

Sametingsråd Thomas Åhren

Foto: Pressebilde: Norske Samers Riksforbund

– Bilder, videoer og reineierne selv forteller helt andre historier enn det vi hører fra norske vilt- og miljøvernmyndigheter. Situasjonen er alvorlig, fordi den rammer både dyr og mennesker og de berørte næringene sterkt. Det eksisterer veldig gale forestillinger om både antall rovdyr og skadene de forårsaker, uttaler Åhrén i en pressemelding.

Åhrén finner det paradoksalt, at mens reineiere og Fylkesmannen i Finnmark nå rapporterer om gode beiter og dyr i god forfatning under flytting til sommerbeiter , så rapporteres det stadig om til dels store problemer knyttet til kalvetap på grunn av rovdyr.

Han viser spesielt til de seneste historiene om skader og tap forårsaket av ørn, og understreker at bilder og videodokumentasjon viser med all tydelighet at ørn forvolder mer død og skade enn myndighetene hittil har vært villig til å erkjenne.

Se video:

To unge reingjetere fra Kautokeino er kommet tilbake til bygda etter å ha vært hos reinflokken, og i dag har de en ekstra tung byrde med seg hjem.Kadavrene skal leveres hos Statens naturoppsyn (SNO), hvor de registrerer kadaveret og starter å etterforske saken.

REINDRIFTSUTØVERE SOM LEVERER REINSDYR SOM HAR BLITT ANGREPET AV ØRN , HOS STATENS NATUROPPSYN, I KAUTOKEINO.

Reporter: Dan Robert Larsen, Fotograf: Jan Tore Trysnes

Forventer at myndighetene viser vilje

– Rein drept og livstruende skadd av ørn har til for kort tid siden blitt sett på som ren fantasi fra reineiernes side. Når reindrifta selv gjør så store endringer for skape balanse mellom flokker og beiter, forventer jeg at myndighetene viser vilje til gjøre sitt for å bringe økologisk og økonomisk balanse i næringen. Da kommer vi ikke utenom endringer i rovdyrpolitikken, sier Åhrén.

Sametingsrådet tar nå initiativ til et større rovdyrpolitisk samarbeid mellom Sametinget og reindriftsnæringen, og inviterer samtidig partiene på Stortinget til en bred debatt om rovdyrpolitikkens åpenbare kostnadsside, både for dyr og mennesker som berøres.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.