Hopp til innhold

Sulten bjørn våknet fra vinterdvale og drepte rein

Reineier Lasse Erik Næss Gaup kom lørdag over den bjørnedrepte reinen i Báhkilskáidi i Karasjok.

Rein drept av bjørn

Slik så reinen ut da reineieren kom til Báhkilskáidi lørdag 11. april. Den fikk en hard medfart av den sultne bamsen.

Foto: Lasse Erik Gaup / Privat

– Jeg fant den drepte reinen i Báhkilskáidi en mil sør for Karasjok sentrum, opplyser reineier Lasse Erik Næss Gaup til NRK.

Det er i dette området hans reinbeitedistrikt har vinterbeite for reinen sin.

Etter at de fant reinkadavret meldte de funnet til Statens naturoppsyn (SNO), men der hadde de ikke mulighet til å sende ut noen for å dokumentere skaden.

– Vi ville ha prioritert å sende noen dit, hvis vi hadde hatt noen som var ledig. Alle våre mannskaper var imidlertid ute på annet oppdrag, forklarer Oddleif Nordsletta i SNO.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bjørnespor i snøen

Bjørnesporene er forholdsvis store. Her er en snusboks satt ved siden av for å kunne sammenligne.

Foto: Lasse Erik Gaup / Privat

Mest bjørn i Finnmark

I 2013 ble det påvist 147 bjørner innenfor Norges grenser, ti flere enn året før.

Av disse var det 55 hunnbjørner og 92 hannbjørner, viser tall fra Bioforsk Jord og miljø Svanhovd.

Pasvikdalen har Norges tetteste bestand av brunbjørn, og Bioforsk Jord og miljø Svanhovd som ligger ved Svanvik i Pasvik, har opparbeidet seg spisskompetanse på nettopp denne arten.

Bjørnespor i snøen

Bjørnespor i snøen.

Foto: Lasse Erik Gaup / Privat

Det er Finnmark som er Norges bjørnefylke nummer én. Undersøkelsene viste at hver tredje bjørn (50 dyr) befinner seg der, mens Hedmark og Nord-Trøndelag kan skilte med henholdsvis. 40 og 32 bjørner innen sine grenser.

Forvaltningen av de store rovdyrene styres i stor grad etter mål om antallet kull eller ynglende hunner.

Ber om å få felle seks bjørner

Rovviltnemnda for Troms og Finnmark ber om å få ei fellingskvote på seks bjørner i år.

I søknaden til Miljødirektoratet viser de til at det er registrert et økt antall bjørn i Troms og betydelig bjørneaktivitet i fjor flere steder i Finnmark.

Nemnda mener det er positivt at bjørnebestanden er på veg opp, men forventer at dette vil føre til konflikter i forhold til beitedyr.

Bjørn, bjørnen går på snø

Illustrasjonsbilde av bjørn som vasser i snøen.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret enstemmig at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket. Navnet kunne dermed godkjennes og vil snart også vises på kart.

    Kommunen vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Nå er jeg veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, og også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting av navnet, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK