Hopp til innhold

Norway Seafoods advarer: - Vi trenger ikke dommedagsprofetier

– Dersom fiskerinæringa skal kunne utvikles i fremtiden, må vi være åpne for endringer. Vi bør unngå skyttergravskrig.

Produksjonsdirektør Per Gunnar Hansen i Norway Seafoods produksjonslokale

Sjømatnæringa i Norge kan få en oppblomstring dersom næringa slipper en detaljstyring fra politikere, mener produksjonsdirektør Per Gunnar Hansen i Norway Seafoods.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Advarselen kommer fra produksjonsdirektør Per Gunnar Hansen i Norway Seafoods.

Det er forslagene fra det regjeringsoppnevnte utvalget som professor Ragnar Tveterås har ledet, som har satt sinnene i kok i fiskeriavhengige samfunn langs kysten.

Hansen ber kritikerne jenke seg, og heller delta i en fordomsfri diskusjon om utvalgets forslag.

– Slik kan vi sammen finne frem til fornuftige løsninger, forklarer Hansen.

Filetproduksjon i Båtsfjord, Norway Seafoods

Fiskeindustrien har skapt flere hundre arbeidsplasser i Båtsfjord.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Tveterås-utvalget (Sjømatindustriutvalget) vil ha drastiske endringer av norsk fiskeripolitikk. De mener sjømatindustrien må bli underlagt mindre politisk detaljstyring, og næringa bør få økt handlingsrom og fleksibilitet til å velge sin egen økonomisk organisering.

Fiskere raser og frykter for levebrødet sitt. Resultatet kan bli avfolkning av bygdesamfunnene , er blant reaksjonene. Sist helg deltok hundretallspersoner i en protestaksjon i Tromsø. Sametinget mener forslagene fra utvalget ryster grunnvollene for fiskeriene, og kan true den sjøsamiske kulturen .

Hansen: – Viktigst å fjerne bearbeidingsplikten

Det er spesielt forslaget om endring av deltakerloven som skaper reaksjonene. Denne loven har siden 1917 sikret norske fiskere retten til fiske, samt gitt garantier for at fiskebåtene eies av aktive fiskere. Flertallet i utvalget vil oppheve loven, og gi også fiskeindustrien muligheter til å eie fiskekvoter.

Utvalget vil i tillegg oppheve leveringsplikten og bearbeidingsplikten.

– Det er det siste som er det viktigste for oss. Det kan skape flere landbaserte arbeidsplasser dersom be-arbeidsplikten fjernes, forklarer produksjonsdirektøren i Norway Seafoods.

Men han ønsker en åpen dialog også om de andre forslagene fra utvalget.

– Samlet sett peker disse i en god retning for næringa. Den vil skape økt verdiskapning og næringa kan bli mer konkurransedyktig i det frie markedet, tror Hansen.

Savner konsekvensutredning

Ordfører Geir Knutsen studerer Sjømatindustriutvalgets rapport

Ordfører Geir Knutsen: - Norge bør fortsatt ha en politisk styring av fiskerinæringa.

Foto: NIls Henrik Måsø / NRK

Men ordfører i Båtsfjord, Geir Knutsen, er ikke like mye begeistret for endringsforslagene.

– For mye privatisering av fiskerinæringa kan føre til at fiskekvotene ender i utenlandske hender, advarer Knutsen.

– Dagens lover sikrer at det er nasjonen Norge som rår over de fantastiske fornybare ressurser som vi har rett utenfor stuedøra. Dersom loven endres, kan det føre til store konsekvenser for alle fiskeriavhengige bygdesamfunn, også for sjøsamiske bygder, advarer Knutsen.

Han mener at utvalget har lagt for lite vekt på å vurdere hvilke konsekvenser en privatisering og liberalisering av det norske fiskeri- og sjømatregimet vil påføre bygdene langs kysten.

– Vi bør unngå at storkonsern fullstendig tar over kontroll over verdikjeden. Da kan regionale hensyn bli sagablott, og fiskekvotene kan i verste samles på få hender, advarer Knutsen.

Likevel mener også han at utvalget har mange forslag som det er verdt å se nærmere på. Forslaget som nå er sendt ut på høring med høringsfrist til 21. mai. Sluttbehandlingen vil etter planen skje på Stortinget i høst.

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er fra ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er laget fra ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.