– Ekstremistiske dyrevernere

Inuitter i Canada og Grønland har gått sammen og saksøker nå EU på grunn av importforbudet mot selprodukter.

Inuitter skal fortsatt få lov til å jakte på sel og selge selprodukter.

Inuitter i Canada og Grønland har nå saksøkt den Europeiske Unionen.

Foto: Sean Kilpatrick / AP

– Forbudet er resultatet av en skremselskampanje skapt av ekstremistiske dyrevernere, raser presidenten av inuitt-organisasjonen Inuit Tapiriir Kanatami, Mary Simon.

Det skriver EU Observer på sine hjemmesider.

Gått sammen

Inuit Tapiriit Kanatami og Inuit Circumpolar Council (ICC) har gått sammen og formet et søksmål mot den Europeiske Unionen, som ble overlevert EU-domstolen sist onsdag. I tillegg har en rekke privatpersoner stilt seg bak organisasjonenes søksmål.

Inuittene skriver i sin anmeldelse at de gjennom flere generasjoner har jaktet på sel med tanke på mat, bekledning og handel. De ønsker videre å bevise at den tradisjonelle fangstmetoden er av human karakter, at jakten er bærekraftig og at den ikke er en trussel mot selbestanden.

Krass kritikk

Inuittene er ikke nådige i sin kritikk av den Europeiske Unionen.

– Ingen objektive og fornuftige mennesker kan konkludere med at selene er utrydningstruet på grunn av inuittenes tradisjonelle levesett eller at inuittenes fangstmetoder er mer grusomme og inhumane sammenlignet med andre typer av jakt og fangst i resten av Europa.

Presidenten av Inuit Tapiriit Kanatami synes at EU bør feie for sin egen dør.

– Når vi ser på de forholdene som dyr lever i og de slaktemetodene som brukes mange steder i europeisk landbruk, er dette forbudet hyklersk og selvmotsigende. Inuittene er ofre for en moralpreken. Det er ironisk, sier Mary Simon.

Overveldende flertall

EU-kommisjonen la i 2008 frem et lovforslag om å forby import av selskinnsprodukter. Loven skulle sikre at det ikke finnes selprodukter på det europeiske markedet som er fremstilt av seler som "er avlivet og flådd på en måte som har påført dyrene smerte, angst og lidelse".

Det endte med at EUs utenriksministre i juli i 2009 godkjente forbudet mot import og handel med selprodukter. Kun Danmark og Romania stemte i mot.
Godkjennelsen betyr at produkter som selskinn, selkjøtt og selspekk er ulovlig i EUs 27 medlemsland.

Forbudet har et unntak som gjelder inuittene og deres tradisjonelle jakt, men organisasjonene hevder at unntaket ikke gjør noen vesensforskjell. Forbudet er fortsatt en trussel mot handelsmarkedet deres, som de beskriver er i ferd med å kollapse.

I Canada har inuittene begynt å se seg om etter andre potensielle markeder og forsøker i disse dager å etablere et marked for selskinnsprodukter i Kina.

Tro på søksmålet

Inuittene har sterk tro på at de vil vinne søksmålet da mange av EUs egne jurister tidligere i fjor advarte mot å forby handel med produkter av sel. Juristene henviste til at forbudet ville være i strid med de internasjonale handelsreglene i GATT-avtalen.

Inn for WTO

Canada er en stormakt innen selfangst og landets regjering har klaget inn EU-forbudet til Verdens Handelsorganisasjon (WTO). De mener at forbudet er et brudd på de internasjonale handelsavtalene i WTO.

Norske myndigheter har også brakt forbudet inn for WTO.

Korte nyheter

  • Samisk uke for første gang

    Synliggjøring av samisk mat, samisk litteratur, panelsamtaler, foredrag og duodje. Det er bare noe av innholdet i historiens første samiske uke i Narvik kommune som åpner på mandag. – Målgruppa er alle innbyggere i kommunen, og ikke minst alle aktører som kan ha aktiviteter i en markering av samisk kunst og kultur, heter det i forordet til det mangfoldige programmet. Medlem av planleggingsgruppa, Vibeke Larsen, sier til avisa Fremover at det er viktig at det ikke bare blir det stereotypiske samiske. – Vi er også moderne mennesker, og en del av det vanlige samfunnet.

    Samisk mat
    Foto: Heidi Rode / NRK
  • Stáhtatjállen Suodjalusdepartementan

    Bent-Joacim Bentzen (Gb) la nammadum stáhtatjállen stáhtarádáj Odd Roger Enoksen Suodjalsudepartementan. Bentzen boahtá virges fylkaráden Nordlándan. Bentzen la ajtu Njárgas Nordlándan ja boahtá virges jåhtulakfylkaráden. Bentzen nammaduváj stáhtaráden bierjjedagá.

    Bent-Joacim Bentzen er fylkesråd for infrastruktur og samferdsel i Nordland fylkeskommune.
    Foto: Benjamin Fredriksen / NRK
  • Nammaduváj stáhtatjállen

    Fylkaráde Kristina Sigurdsdottir Hansen (Bb) la stáhtatjállen nammadum stáhtarádáj Bjørnar Selnes Skjæran Æládus – ja guolastusdepartementan. Kristina Sigurdsdottir Hansen la ajtu Færsuollus, ja la Honnesvágen årrum ja virgádam badjelasj 30 jage gånnå lij aj suohkanoajvve Davvenjárga gieldan jages 2007 gitta jahkáj 2019. Sigurdsdottir Hansen nammaduváj dán ámmádij stáhtaráden bierjjedagá.

    Kristina Hansen med cruiseskip i bakgrunnen
    Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK