Hopp til innhold

– Bør bringe EUs selvedtak til FN

EU-ministrenes vedtak om forbud mot salg og import av selprodukter er en trussel mot urfolks levesett, mener sametingsrepresentant.

En sel som slapper av på en strand i Nederland.

En sel som slapper av på en strand i Nederland.

Foto: Koen van Weel / AFP

– Jeg tror det er viktig at Sametinget bringer denne saka lenger ut i verden og forklarer at dette forbudet er blitt en trussel mot deres levesett og for urfolkenes muligheter til å livberge seg.

Det sier Jánoš Trosten, som er kandidat til Sametinget for det samepolitiske partiet Ofelaš. Trosten mener at saka burde legges frem for FN-systemet med blant annet FNs permanente forum for urfolk.

– Et dårlig vedtak

Janos Trosten

János Trosten (Ofelaš).

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

For litt over en uke siden godkjente EUs utenriksministre forbudet mot import og handel med selprodukter i EU . Vedtaket ble fattet til tross for danske og grønlandske protester. Kun Danmark og Romania stemte imot.

– Dette er et dårlig vedtak fra EU-politikernes side. Dette vedtaket viser klart at EU-politikerne ikke bryr seg om urfolks tradisjonelle næringer eller deres muligheter til å livberge seg, sier Trosten.

– I denne saka er det jo først og fremst snakk om urfolkenes muligheter til å livberge seg i steder som Kalaallit Nunaat (Grønland) og andre steder der det bor urfolk, påpeker Trosten.

En sel som svømmer i vannet.
Foto: DANNY GOHLKE / AFP

Samepolitikeren fra Tana minner også om at jakt på sel i våre områder også er en dyd av en nødvendighet. Flere fjorder, som Varangerfjorden og Porsangerfjorden, har i flere år hatt en stor selinvasjon og for de som driver med næringsfiske er dette en stor plage. Dessuten går selinvasjonen utover fiskebestandene.

– Blant annet av forvaltningshensyn er seljakten viktig for våre områder, sier Trosten.

– Finnes andre markeder

– Norge er jo ikke medlem av EU. Derfor har jo vi muligheten til å markedsføre mange forskjellige produkter, ikke bare selprodukter, i andre markeder. Slike markeder finner du i østen - det vil si lengst øst i Asia, foreslår Trosten.

Den frittalende samepolitikeren har absolutt ingenting til overs for EUs forbud mot selprodukter.

– Dette viser at EU utarmer disse områdene, mener Jánoš Trosten.

Fra dyrevernorganisasjonen PETA sin kampanje mot canadisk seljakt.

Fra dyrevernorganisasjonen PETA sin kampanje mot canadisk seljakt.

Foto: AKIRA SUEMORI / AP

Korte nyheter

  • Dihtorspeallu lea almmuhuvvon ubmisámegillii

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikas.

    Sara Ajnnak ja Anna nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.

    Sara Ajnnak
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Dutkan Mørerittus: UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas

    Molde allaskuvlla dutkanprošeavttas boahtá ovdan, ahte UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas. Nu dieđiha dutkanneahttaaviisa Forskning.no (dárogillii).

    Biebmoluosas lea dán áigge unnit D-vitamiidna go ovdal. Mearradutkaninstituhta dutkit navdet diesa leat sivvan dat ahte fuođđaris, mainna luosaid bibmet, leat unnit mearraávdnasat ja danne maiddái unnit omega-3 buoidesivrra.

    Diet dutkanprošeakta Moldes, mii lea gávpot Møre- ja Romsdal fylkkas oarje-mátta Norggas, čađahuvvui UVB-čuovggain mii lei biddjon bajábeallai daid biebmanrusttegiid gos biebmoluossaveajehat vuojadit.

    Dán čuovgga vuođul D-vitamiidna lassánii viđa geardde eanet, go dain biebmoluosain, main ii lean seamma čuovga.