Hopp til innhold

Markeder for selskinn raseres

Selv om produkter fra inuittenes tradisjonelle fangst er untatt EU sitt importforbud, tviler både inuitter og samer på at dette hjelper.

Inuittkvinne syr kammiq som er fottøy av selskinn.

Inuittkvinne syr kammiq som er fottøy av selskinn.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Inuitter fra Canada og Grønland har gitt uttrykk for at de ikke tror dette unntaket vil demme opp negative virkninger av importforbudet.

Med dette forbudet har skaden allerede skjedd og flere tiårs arbeide for å bygge opp selskinnsmarkeder er ødelagt, sier leder for Samerådets Arktis- og miljøavdeling, Gunn-Britt Retter.

GULDAL: Inuihtaid gávpemárkanat billašuvvet

HØR: Inuittenes selskinnsmarkeder raseres

– 30 års slit bortkastet

Etter massive kampanjer i Europa og USA mot selfangst på begynnelsen av 80-tallet, har inuittene forsøkt å bygge opp tilliten til selskinnsprodukter på verdensbasis. EU parlamentets vedtak om å forby import av selprodukter til EU, vil nå rasere inuittenes muligheter til å selge sine selprodukter, mener Retter:

Gunn-Britt Retter

Gunn-Britt Retter.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Dette vil utvilsomt skade markeder som inuittene møysommelig har forsøkt å bygge opp igjen, fordi EU i lang tid nå har hatt sterkt negativ fokus på selprodukter, sier Retter.

Selv om det i EU sitt vedtak står at inuitter og andre urfolk som lager produkter av sel, som er skutt i forbindelse med tradisjonell og selvforsynende jakt, kan få selge sine produkter til EU, så har dette liten positiv virkning for inuittene:

– Et lite unntak som dette er å regne for flisespikkeri i loven som vanlige folk, som er potensielle selskunnsproduktkunder, ikke engang vil legge merke til, sier Retter.

LES OGSÅ: EU sitt import-vedtak

Tror WTO-klage fører fram

Med overveldende flertall vedtok EU parlamentet tirsdag importforbud mot selprodukter. Begrunnelsen er blant annet at mange i EU ikke liker jaktmetodene som brukes i kommerisell selfangst, og fordi de mener det er vanskelig å kontrollere de som sier de driver såkalt human selfangst.

Advokat og selfangst forkjemper i Nunavut i Nord-Canada, inuitkvinnen Aaju Peter, mener EU sitt vedtak er basert på følelser og ikke fornuft. Hun er svært skuffet over at EU nå har vedtatt det som nesten kan kalles total forbud mot selprodukter:

– År etter år har europeerne vist at de ikke bryr seg om at deres vedtak rammer urfolk som lever på bærekraftig måte og det såkalte urfolks-unntaket i loven vil ikke forhindre at inuittene rammes av EU sitt importforbud, sier Peter.

LES OGSÅ: Selboikott rammer Nunavut

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Islagt fjord i Nunavut i Canada.

Islagt fjord i Nunavut i Canada, der flere tusen innbyggere lever av selfangst.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Norge og Canada har begge varslet at de vil klage EU sitt vedtak inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO), fordi de mener at vedtaket strider mot internasjonale handelsregler. Både Aaju Peter og Gunn-Britt Retter tror dette kan sette en stopper for EU sitt vedtak:

– Vi i Samerådet er kjent med at EU sine egne rådgivere har frarådet Europa Parlamentet fra å vedta et slikt importforbud, fordi det ikke er hjemmel for forbudet i EU sitt regelverk, sier Retter.

Det er i utgangspunktet ventet at Europa Parlamentets importforbud og nye regler for handel med selprodukter vil tre i kraft i slutten av 2009.

Produksjonen av selskinnsprodukter i Quaqortoq på Sør-Grønland.

Produksjonen av selskinnsprodukter. Også på Grønland er de bekymret for at etterspørselen av selprodukter minker på grunn av EU sitt importforbud.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Korte nyheter

  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK