Hopp til innhold

Markeder for selskinn raseres

Selv om produkter fra inuittenes tradisjonelle fangst er untatt EU sitt importforbud, tviler både inuitter og samer på at dette hjelper.

Inuittkvinne syr kammiq som er fottøy av selskinn.

Inuittkvinne syr kammiq som er fottøy av selskinn.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Inuitter fra Canada og Grønland har gitt uttrykk for at de ikke tror dette unntaket vil demme opp negative virkninger av importforbudet.

Med dette forbudet har skaden allerede skjedd og flere tiårs arbeide for å bygge opp selskinnsmarkeder er ødelagt, sier leder for Samerådets Arktis- og miljøavdeling, Gunn-Britt Retter.

GULDAL: Inuihtaid gávpemárkanat billašuvvet

HØR: Inuittenes selskinnsmarkeder raseres

– 30 års slit bortkastet

Etter massive kampanjer i Europa og USA mot selfangst på begynnelsen av 80-tallet, har inuittene forsøkt å bygge opp tilliten til selskinnsprodukter på verdensbasis. EU parlamentets vedtak om å forby import av selprodukter til EU, vil nå rasere inuittenes muligheter til å selge sine selprodukter, mener Retter:

Gunn-Britt Retter

Gunn-Britt Retter.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Dette vil utvilsomt skade markeder som inuittene møysommelig har forsøkt å bygge opp igjen, fordi EU i lang tid nå har hatt sterkt negativ fokus på selprodukter, sier Retter.

Selv om det i EU sitt vedtak står at inuitter og andre urfolk som lager produkter av sel, som er skutt i forbindelse med tradisjonell og selvforsynende jakt, kan få selge sine produkter til EU, så har dette liten positiv virkning for inuittene:

– Et lite unntak som dette er å regne for flisespikkeri i loven som vanlige folk, som er potensielle selskunnsproduktkunder, ikke engang vil legge merke til, sier Retter.

LES OGSÅ: EU sitt import-vedtak

Tror WTO-klage fører fram

Med overveldende flertall vedtok EU parlamentet tirsdag importforbud mot selprodukter. Begrunnelsen er blant annet at mange i EU ikke liker jaktmetodene som brukes i kommerisell selfangst, og fordi de mener det er vanskelig å kontrollere de som sier de driver såkalt human selfangst.

Advokat og selfangst forkjemper i Nunavut i Nord-Canada, inuitkvinnen Aaju Peter, mener EU sitt vedtak er basert på følelser og ikke fornuft. Hun er svært skuffet over at EU nå har vedtatt det som nesten kan kalles total forbud mot selprodukter:

– År etter år har europeerne vist at de ikke bryr seg om at deres vedtak rammer urfolk som lever på bærekraftig måte og det såkalte urfolks-unntaket i loven vil ikke forhindre at inuittene rammes av EU sitt importforbud, sier Peter.

LES OGSÅ: Selboikott rammer Nunavut

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Islagt fjord i Nunavut i Canada.

Islagt fjord i Nunavut i Canada, der flere tusen innbyggere lever av selfangst.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Norge og Canada har begge varslet at de vil klage EU sitt vedtak inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO), fordi de mener at vedtaket strider mot internasjonale handelsregler. Både Aaju Peter og Gunn-Britt Retter tror dette kan sette en stopper for EU sitt vedtak:

– Vi i Samerådet er kjent med at EU sine egne rådgivere har frarådet Europa Parlamentet fra å vedta et slikt importforbud, fordi det ikke er hjemmel for forbudet i EU sitt regelverk, sier Retter.

Det er i utgangspunktet ventet at Europa Parlamentets importforbud og nye regler for handel med selprodukter vil tre i kraft i slutten av 2009.

Produksjonen av selskinnsprodukter i Quaqortoq på Sør-Grønland.

Produksjonen av selskinnsprodukter. Også på Grønland er de bekymret for at etterspørselen av selprodukter minker på grunn av EU sitt importforbud.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Korte nyheter

  • Samisk kunstner med utstilling på Astrup Fearnly

    Astrup Fearnly museet i Oslo åpnet denne uken en ny utstilling av den samiske kunstneren Silje Figenschou Thoresen.

    Installasjonen er kalt «Et stille og beskyttet farvand, de overliggende lag gik uforstyrret hen over den / Jaskes ja suodjaluvvon oalli, gearddit dan bajábealde mannet ráfálaččat meattá».

    Verket er bestilt og produsert av Astrup Fearnley museet.

    Den vises i en av museets største utstillingssaler i 2. etasje av bygget, der også Astrup Fearnley-samlingen er utstilt.

    Thoresen, som bor i Kirkenes, er opptatt av samiske design- og håndverkstradisjoner.

    I arbeidet med sine verk utforsker hun disse tradisjonene. Thoresen gjenbruker ulike typer materialer som enten er funnet ute i naturen, er rester fra en byggeplass eller er annen overskudds-materiale.

    Dette er den andre større utstillingen med en kvinnelig samisk kunstner i Oslo på kort tid.

    Nylig ble Nasjonalmuseets store soloutstilling av Britta Marakatt-Labbas kunst avsluttet.

    Installasjon av den samiske kunstneren Silje Figenschou Thoresen utstilt, på Astrup Fearnley museet i Oslo.
    Foto: Christian Øen
  • Sámi dáiddáris sierračájáhus Oslos

    Dán vahkus rahppui sámi dáiddára Silje Figenschou Thoresen čájáhus Astrup Fearnley museas Oslos.

    Dáiddačájáhusa lea son gohčodan «Jaskes ja suodjaluvvon oalli, gearddit dan bajábealde mannet ráfálaččat meattá».

    Thoresen ássá Girkonjárggas ja geavaha gávdnon dávviriid hukset installašuvnnaid ávdnasiin. Ávdnasat sáhttet leat earret eará muorra, bábir ja plastihkka.

    Astrup Fearnly musea lea beakkán Tjuvholmenis Oslos, ja lea njunnošis davviriikkain dáládáidaga dahje ođđaáigásaš dáidaga gaskkusteamis.

    Dá lea nubbi stuorra sierračájáhus oanehis áiggis ovtta sámi nisson dáiddáriin stuorra museas Oslos. Gieskat loahpahuvvui Britta Marakatt-Labba čájáhusNorgga Našunálamuseas.

    Åpning av Silje Figenschou Thoresens utstilling på Astrup Fearnley museet september 2024.
    Foto: Helle Holm
  • Čalmmustahttet iešsorbmeneastadeami

    Dán mánu 10.beaivvi čalmmustahttojuvvo iešsorbmeneastadeapmi máilmmiviidosaččat.

    Guovdageainnus rahpet dan beaivvi girku oapmahaččaide ja earáide, čállá Ávvir (ávvir.no).

    Suohkanpsykologa, heahtejoavku ja psyhkalaš dearvvašvuođajoavku maid bohtet dien deaivvadeapmái Guovdageainnu girkus.

    Sámediggeráđđi lea geassit maid juolludan ruđaid iešsorbmeneastadanbargguide.

    Dalle lei Girku SOS mii oaččui doarjaga Sámedikkis.

    Sii leat davviriikkalaš álbmotdearvvašvuođafierpmádahkii čohkkemen buohkaid geat barget iešsorbmeneastademiin Sámis.

    Girku SOS lea Norgga stuorimus birrajándora heahtebálvalus telefovnna ja interneahta bokte.

    Girku Guovdageainnus
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK