Hopp til innhold

Markeder for selskinn raseres

Selv om produkter fra inuittenes tradisjonelle fangst er untatt EU sitt importforbud, tviler både inuitter og samer på at dette hjelper.

Inuittkvinne syr kammiq som er fottøy av selskinn.

Inuittkvinne syr kammiq som er fottøy av selskinn.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Inuitter fra Canada og Grønland har gitt uttrykk for at de ikke tror dette unntaket vil demme opp negative virkninger av importforbudet.

Med dette forbudet har skaden allerede skjedd og flere tiårs arbeide for å bygge opp selskinnsmarkeder er ødelagt, sier leder for Samerådets Arktis- og miljøavdeling, Gunn-Britt Retter.

GULDAL: Inuihtaid gávpemárkanat billašuvvet

HØR: Inuittenes selskinnsmarkeder raseres

– 30 års slit bortkastet

Etter massive kampanjer i Europa og USA mot selfangst på begynnelsen av 80-tallet, har inuittene forsøkt å bygge opp tilliten til selskinnsprodukter på verdensbasis. EU parlamentets vedtak om å forby import av selprodukter til EU, vil nå rasere inuittenes muligheter til å selge sine selprodukter, mener Retter:

Gunn-Britt Retter

Gunn-Britt Retter.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Dette vil utvilsomt skade markeder som inuittene møysommelig har forsøkt å bygge opp igjen, fordi EU i lang tid nå har hatt sterkt negativ fokus på selprodukter, sier Retter.

Selv om det i EU sitt vedtak står at inuitter og andre urfolk som lager produkter av sel, som er skutt i forbindelse med tradisjonell og selvforsynende jakt, kan få selge sine produkter til EU, så har dette liten positiv virkning for inuittene:

– Et lite unntak som dette er å regne for flisespikkeri i loven som vanlige folk, som er potensielle selskunnsproduktkunder, ikke engang vil legge merke til, sier Retter.

LES OGSÅ: EU sitt import-vedtak

Tror WTO-klage fører fram

Med overveldende flertall vedtok EU parlamentet tirsdag importforbud mot selprodukter. Begrunnelsen er blant annet at mange i EU ikke liker jaktmetodene som brukes i kommerisell selfangst, og fordi de mener det er vanskelig å kontrollere de som sier de driver såkalt human selfangst.

Advokat og selfangst forkjemper i Nunavut i Nord-Canada, inuitkvinnen Aaju Peter, mener EU sitt vedtak er basert på følelser og ikke fornuft. Hun er svært skuffet over at EU nå har vedtatt det som nesten kan kalles total forbud mot selprodukter:

– År etter år har europeerne vist at de ikke bryr seg om at deres vedtak rammer urfolk som lever på bærekraftig måte og det såkalte urfolks-unntaket i loven vil ikke forhindre at inuittene rammes av EU sitt importforbud, sier Peter.

LES OGSÅ: Selboikott rammer Nunavut

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Islagt fjord i Nunavut i Canada.

Islagt fjord i Nunavut i Canada, der flere tusen innbyggere lever av selfangst.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Norge og Canada har begge varslet at de vil klage EU sitt vedtak inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO), fordi de mener at vedtaket strider mot internasjonale handelsregler. Både Aaju Peter og Gunn-Britt Retter tror dette kan sette en stopper for EU sitt vedtak:

– Vi i Samerådet er kjent med at EU sine egne rådgivere har frarådet Europa Parlamentet fra å vedta et slikt importforbud, fordi det ikke er hjemmel for forbudet i EU sitt regelverk, sier Retter.

Det er i utgangspunktet ventet at Europa Parlamentets importforbud og nye regler for handel med selprodukter vil tre i kraft i slutten av 2009.

Produksjonen av selskinnsprodukter i Quaqortoq på Sør-Grønland.

Produksjonen av selskinnsprodukter. Også på Grønland er de bekymret for at etterspørselen av selprodukter minker på grunn av EU sitt importforbud.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Korte nyheter

  • Dihtorspeallu lea almmuhuvvon ubmisámegillii

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikas.

    Sara Ajnnak ja Anna nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.

    Sara Ajnnak
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Dutkan Mørerittus: UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas

    Molde allaskuvlla dutkanprošeavttas boahtá ovdan, ahte UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas. Nu dieđiha dutkanneahttaaviisa Forskning.no (dárogillii).

    Biebmoluosas lea dán áigge unnit D-vitamiidna go ovdal. Mearradutkaninstituhta dutkit navdet diesa leat sivvan dat ahte fuođđaris, mainna luosaid bibmet, leat unnit mearraávdnasat ja danne maiddái unnit omega-3 buoidesivrra.

    Diet dutkanprošeakta Moldes, mii lea gávpot Møre- ja Romsdal fylkkas oarje-mátta Norggas, čađahuvvui UVB-čuovggain mii lei biddjon bajábeallai daid biebmanrusttegiid gos biebmoluossaveajehat vuojadit.

    Dán čuovgga vuođul D-vitamiidna lassánii viđa geardde eanet, go dain biebmoluosain, main ii lean seamma čuovga.