Hopp til innhold

Selboikott rammer Nunavut

Inuitter i Canada må lete etter nye markeder etter at EU tirsdag vedtar forbud mot selprodukter.

Sel slaktet i Nunavut. (Canada)

Sel slaktet i Nunavut. (Canada)

Foto: Mette Ballovara / NRK

I motsetning til inuitter på Grønland får ikke inuitter fra Canada noen unntak fra EU forbudet.

Eva Aariak

Eva Aariak. Statsminister i Nunavut.

Foto: Mette Ballovara / NRK

I Nunavut er flere tusen mennesker avhengige av inntekter fra salg av selprodukter, og derfor vil EU sitt importforbud ramme oss hardt, sier Nunavuts Statsminister, Eva Aariak.

Vil finne nye markeder

Nunavut er det nordligste territoriet i Canada med vel 30 000 innbyggere. Flesteparten av de er inuitter som fortsatt selv henter store deler av maten til husholdningen fra naturen ved tradisjonell jakt, fangst og fiske. Mange tjener også til livets opphold ved en kombinasjon av fangst og handtverk.

Med EU sitt varslede importforbud av selprodukter har regjeringen i Nunavut måttet begynne å lete etter nye markeder for å sikre inuittenes levebrød:

Vi bruker mesteparten av vår tid nå til å forsøke å finne nye handelspartnere når EU denne uken stenger dørene for våre selskinns produkter, sier Nunavuts Statsminister Eva Aariak.

Blant annet ser de på mulighetene til å selge selprodukter til land i Asia, men foreløpig er det ikke gjort noen avtaler om slik handel. Danmark klarte å forhandle seg til noen unntak fra EU sin planlagte selskinnsboikott for urfolkenes tradisjonelle seljakt, men de fleste inuitter mener fortsatt at de alle vil rammes av EU sitt handelsforbud.

Celebrating of the seal - i Nunavut feirer de årlig selens betydning for inuittenes kultur.

Celebration of the seal - i Nunavut feirer de årlig selens betydning for inuittenes kultur.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Stolt av selen

Årlig arrangeres det i Iqaluit, Nunavuts hovedstad, en fest til ære for selen og dens betydning for inuittenes kultur. Der får alle smake på forskjellige retter laget av selkjøtt og inuittene viser også stolt fram sine selskinnsklær.

– Inuittene har alltid spist sel og brukt selskinn til å lage klær med, og den er meget viktig for vår kultur, sier ansvarlig for sel-festen, Aaju Peter, som er utflyttet inuitt fra Grønland.

I år ble selen feiret med en viss bismak fordi alle i Nunavut er preget av at EU igjen kvesser knivene mot selfangst. Peter mener at EU har tatt en avgjørelse på feil grunnlag:

Vi som bor i Nunavut og også inuitter andre steder i Arktis er virkelig avhengig av å få fange sel, og det er også viktig for oss å få solgt våre selskinnsprodukter, sier Aaju Peter.

Daniel Taukie og Miali-Elise Coley er stolte av sine selksinnsklær.

Daniel Taukie og Miali-Elise Coley er stolte av sine selksinnsklær.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Norge anmelder EU

Også norges Fiskeriminister, Helga Pedersen fra Deatnu/Tana, deler inuittenes bekymring for følgene av EU sitt handelsforbud mot selprodukter. Sammen med Canada, Danmark og øvrige nordiske land har Norge forsøkt å få EU til å snu i denne saken, uten å lykkes. Pedersen har likevel ikke gitt opp håpet om at forbudet kan forhindres fra å tre i kraft:

Helga Pedersen

Helga Pedersen. Fiskeriminister.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi mener at EU vedtar forbud mot selprodukter på sviktende grunnlag, og har varslet at Norge kommer til å klage EU inn for WTO (Verdens handelsorganisasjon), for brudd på internasjonale handelsforpliktelser, sier Pedersen.

Selv om EUs importforbud også kommer til å ramme norske selfangere og selindustri, er Pedersen klar på at de som rammes hardest er inuittene:

Det er ingen tvil om at ihvertfall for Grønland og Canada så dette få alvorlige konsekvenser fordi at urfolk i de her landene er så avhengige av selfangst, sier Pedersen.

Hun mener at det stiller seg litt anderledes for blant annet norske samer som driver med selfangst, fordi at der går jo hverken kjøttet eller skinnet i særlig grad til eksport.

– Verden må skoleres

I over et år har politikere fra Nunavut forsøkt å forklare de folkevalgte i Europa Parlamentet om hvor viktig selfangst og salg av selskinnsprodukter er for inuitter. I løpet av mars måned innså de at EU ikke ville lytte til deres argumenter, og at EU denne uken mest sannsynlig vil vedta et bredt forbud mot handel med selprodukter.

Aariak mener det må pøses på med mer informasjon om livet i Arktis og om hva fangst og jakt av pattedyr som sel betyr for inuitter:

– Den største utfordringen vi nå har er å prøve å få EU og resten av verden til å forstå hvor viktig seljakt er for inuitter i Nunavut, sier Aariak.

Selkjøtt er en viktig del av inuittenes kosthold.

Selkjøtt er en viktig del av inuittenes kosthold.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK