Hopp til innhold

Selboikott rammer Nunavut

Inuitter i Canada må lete etter nye markeder etter at EU tirsdag vedtar forbud mot selprodukter.

Sel slaktet i Nunavut. (Canada)

Sel slaktet i Nunavut. (Canada)

Foto: Mette Ballovara / NRK

I motsetning til inuitter på Grønland får ikke inuitter fra Canada noen unntak fra EU forbudet.

Eva Aariak

Eva Aariak. Statsminister i Nunavut.

Foto: Mette Ballovara / NRK

I Nunavut er flere tusen mennesker avhengige av inntekter fra salg av selprodukter, og derfor vil EU sitt importforbud ramme oss hardt, sier Nunavuts Statsminister, Eva Aariak.

Vil finne nye markeder

Nunavut er det nordligste territoriet i Canada med vel 30 000 innbyggere. Flesteparten av de er inuitter som fortsatt selv henter store deler av maten til husholdningen fra naturen ved tradisjonell jakt, fangst og fiske. Mange tjener også til livets opphold ved en kombinasjon av fangst og handtverk.

Med EU sitt varslede importforbud av selprodukter har regjeringen i Nunavut måttet begynne å lete etter nye markeder for å sikre inuittenes levebrød:

Vi bruker mesteparten av vår tid nå til å forsøke å finne nye handelspartnere når EU denne uken stenger dørene for våre selskinns produkter, sier Nunavuts Statsminister Eva Aariak.

Blant annet ser de på mulighetene til å selge selprodukter til land i Asia, men foreløpig er det ikke gjort noen avtaler om slik handel. Danmark klarte å forhandle seg til noen unntak fra EU sin planlagte selskinnsboikott for urfolkenes tradisjonelle seljakt, men de fleste inuitter mener fortsatt at de alle vil rammes av EU sitt handelsforbud.

Celebrating of the seal - i Nunavut feirer de årlig selens betydning for inuittenes kultur.

Celebration of the seal - i Nunavut feirer de årlig selens betydning for inuittenes kultur.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Stolt av selen

Årlig arrangeres det i Iqaluit, Nunavuts hovedstad, en fest til ære for selen og dens betydning for inuittenes kultur. Der får alle smake på forskjellige retter laget av selkjøtt og inuittene viser også stolt fram sine selskinnsklær.

– Inuittene har alltid spist sel og brukt selskinn til å lage klær med, og den er meget viktig for vår kultur, sier ansvarlig for sel-festen, Aaju Peter, som er utflyttet inuitt fra Grønland.

I år ble selen feiret med en viss bismak fordi alle i Nunavut er preget av at EU igjen kvesser knivene mot selfangst. Peter mener at EU har tatt en avgjørelse på feil grunnlag:

Vi som bor i Nunavut og også inuitter andre steder i Arktis er virkelig avhengig av å få fange sel, og det er også viktig for oss å få solgt våre selskinnsprodukter, sier Aaju Peter.

Daniel Taukie og Miali-Elise Coley er stolte av sine selksinnsklær.

Daniel Taukie og Miali-Elise Coley er stolte av sine selksinnsklær.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Norge anmelder EU

Også norges Fiskeriminister, Helga Pedersen fra Deatnu/Tana, deler inuittenes bekymring for følgene av EU sitt handelsforbud mot selprodukter. Sammen med Canada, Danmark og øvrige nordiske land har Norge forsøkt å få EU til å snu i denne saken, uten å lykkes. Pedersen har likevel ikke gitt opp håpet om at forbudet kan forhindres fra å tre i kraft:

Helga Pedersen

Helga Pedersen. Fiskeriminister.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi mener at EU vedtar forbud mot selprodukter på sviktende grunnlag, og har varslet at Norge kommer til å klage EU inn for WTO (Verdens handelsorganisasjon), for brudd på internasjonale handelsforpliktelser, sier Pedersen.

Selv om EUs importforbud også kommer til å ramme norske selfangere og selindustri, er Pedersen klar på at de som rammes hardest er inuittene:

Det er ingen tvil om at ihvertfall for Grønland og Canada så dette få alvorlige konsekvenser fordi at urfolk i de her landene er så avhengige av selfangst, sier Pedersen.

Hun mener at det stiller seg litt anderledes for blant annet norske samer som driver med selfangst, fordi at der går jo hverken kjøttet eller skinnet i særlig grad til eksport.

– Verden må skoleres

I over et år har politikere fra Nunavut forsøkt å forklare de folkevalgte i Europa Parlamentet om hvor viktig selfangst og salg av selskinnsprodukter er for inuitter. I løpet av mars måned innså de at EU ikke ville lytte til deres argumenter, og at EU denne uken mest sannsynlig vil vedta et bredt forbud mot handel med selprodukter.

Aariak mener det må pøses på med mer informasjon om livet i Arktis og om hva fangst og jakt av pattedyr som sel betyr for inuitter:

– Den største utfordringen vi nå har er å prøve å få EU og resten av verden til å forstå hvor viktig seljakt er for inuitter i Nunavut, sier Aariak.

Selkjøtt er en viktig del av inuittenes kosthold.

Selkjøtt er en viktig del av inuittenes kosthold.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • Dihtorspeallu lea almmuhuvvon ubmisámegillii

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikas.

    Sara Ajnnak ja Anna nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.

    Sara Ajnnak
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Dutkan Mørerittus: UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas

    Molde allaskuvlla dutkanprošeavttas boahtá ovdan, ahte UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas. Nu dieđiha dutkanneahttaaviisa Forskning.no (dárogillii).

    Biebmoluosas lea dán áigge unnit D-vitamiidna go ovdal. Mearradutkaninstituhta dutkit navdet diesa leat sivvan dat ahte fuođđaris, mainna luosaid bibmet, leat unnit mearraávdnasat ja danne maiddái unnit omega-3 buoidesivrra.

    Diet dutkanprošeakta Moldes, mii lea gávpot Møre- ja Romsdal fylkkas oarje-mátta Norggas, čađahuvvui UVB-čuovggain mii lei biddjon bajábeallai daid biebmanrusttegiid gos biebmoluossaveajehat vuojadit.

    Dán čuovgga vuođul D-vitamiidna lassánii viđa geardde eanet, go dain biebmoluosain, main ii lean seamma čuovga.