I motsetning til inuitter på Grønland får ikke inuitter fra Canada noen unntak fra EU forbudet.
– I Nunavut er flere tusen mennesker avhengige av inntekter fra salg av selprodukter, og derfor vil EU sitt importforbud ramme oss hardt, sier Nunavuts Statsminister, Eva Aariak.
Vil finne nye markeder
Nunavut er det nordligste territoriet i Canada med vel 30 000 innbyggere. Flesteparten av de er inuitter som fortsatt selv henter store deler av maten til husholdningen fra naturen ved tradisjonell jakt, fangst og fiske. Mange tjener også til livets opphold ved en kombinasjon av fangst og handtverk.
Med EU sitt varslede importforbud av selprodukter har regjeringen i Nunavut måttet begynne å lete etter nye markeder for å sikre inuittenes levebrød:
– Vi bruker mesteparten av vår tid nå til å forsøke å finne nye handelspartnere når EU denne uken stenger dørene for våre selskinns produkter, sier Nunavuts Statsminister Eva Aariak.
Blant annet ser de på mulighetene til å selge selprodukter til land i Asia, men foreløpig er det ikke gjort noen avtaler om slik handel. Danmark klarte å forhandle seg til noen unntak fra EU sin planlagte selskinnsboikott for urfolkenes tradisjonelle seljakt, men de fleste inuitter mener fortsatt at de alle vil rammes av EU sitt handelsforbud.
Stolt av selen
Årlig arrangeres det i Iqaluit, Nunavuts hovedstad, en fest til ære for selen og dens betydning for inuittenes kultur. Der får alle smake på forskjellige retter laget av selkjøtt og inuittene viser også stolt fram sine selskinnsklær.
– Inuittene har alltid spist sel og brukt selskinn til å lage klær med, og den er meget viktig for vår kultur, sier ansvarlig for sel-festen, Aaju Peter, som er utflyttet inuitt fra Grønland.
I år ble selen feiret med en viss bismak fordi alle i Nunavut er preget av at EU igjen kvesser knivene mot selfangst. Peter mener at EU har tatt en avgjørelse på feil grunnlag:
– Vi som bor i Nunavut og også inuitter andre steder i Arktis er virkelig avhengig av å få fange sel, og det er også viktig for oss å få solgt våre selskinnsprodukter, sier Aaju Peter.
Norge anmelder EU
Også norges Fiskeriminister, Helga Pedersen fra Deatnu/Tana, deler inuittenes bekymring for følgene av EU sitt handelsforbud mot selprodukter. Sammen med Canada, Danmark og øvrige nordiske land har Norge forsøkt å få EU til å snu i denne saken, uten å lykkes. Pedersen har likevel ikke gitt opp håpet om at forbudet kan forhindres fra å tre i kraft:
– Vi mener at EU vedtar forbud mot selprodukter på sviktende grunnlag, og har varslet at Norge kommer til å klage EU inn for WTO (Verdens handelsorganisasjon), for brudd på internasjonale handelsforpliktelser, sier Pedersen.
Selv om EUs importforbud også kommer til å ramme norske selfangere og selindustri, er Pedersen klar på at de som rammes hardest er inuittene:
– Det er ingen tvil om at ihvertfall for Grønland og Canada så dette få alvorlige konsekvenser fordi at urfolk i de her landene er så avhengige av selfangst, sier Pedersen.
Hun mener at det stiller seg litt anderledes for blant annet norske samer som driver med selfangst, fordi at der går jo hverken kjøttet eller skinnet i særlig grad til eksport.
– Verden må skoleres
I over et år har politikere fra Nunavut forsøkt å forklare de folkevalgte i Europa Parlamentet om hvor viktig selfangst og salg av selskinnsprodukter er for inuitter. I løpet av mars måned innså de at EU ikke ville lytte til deres argumenter, og at EU denne uken mest sannsynlig vil vedta et bredt forbud mot handel med selprodukter.
Aariak mener det må pøses på med mer informasjon om livet i Arktis og om hva fangst og jakt av pattedyr som sel betyr for inuitter:
– Den største utfordringen vi nå har er å prøve å få EU og resten av verden til å forstå hvor viktig seljakt er for inuitter i Nunavut, sier Aariak.