Hopp til innhold

– Totalt umoralsk vedtak av EU

Inuittorganisasjonen Inuit Circumpolar Council (ICC) mener at EUs vedtak om forbud mot selprodukter er meningsløst.

Blant annet slike metoder har PETA brukt i kampen mot seljakt.

Blant annet slike metoder har PETA brukt i kampen mot seljakt.

Foto: KAVEH ROSTAMKHANI / AFP

Inuitter fra Grønland, Canada, Alaska og Tsjukotka i Russland kaller EUs avstemning, som resulterte i forbud mot selprodukter i EU, for "totalt umoralsk".

– Det er forskjellige kriterier for når noe er umoralsk. EU mestrer å oppfylle flere av disse. Inuitter vil blir hardt rammet av denne bestemmelsen, en bestemmelse som ikke er blitt behandlet på behørig vis, og som derfor må betraktes som en umoralsk handling, lyder det fra Aqqaluk Lynge, president for ICC Greenland.

LES OGSÅ: EU har godkjendt selimportforbud

– Hører hjemme blant fundamentalister

Aqqaluk Lynge sier videre at vedtak der bakgrunnen og følgene ikke er undersøkt, hører hjemme blant fundamentalister.

– Det er helt uforståelig at andre kan dømme oss som umoralske, sier Lynge til den grønlandske avisa Sermitsiaq .

PETA har brukt sterke visuelle virkemidler i selkampen.

PETA har brukt sterke visuelle virkemidler i selkampen.

Foto: KAVEH ROSTAMKHANI / AFP

Tross danske og grønlandske protester godkjente EUs utenriksministre nylig et forbud mot import og handel med selprodukter i EU. Kun Danmark og Romania stemte imot.

Den skjerpede tonen på selforbudet i EU begynte allerede i går, da dyrevernsorganisasjonen The International Fund of Animal Welfare (IFAW) kalte Danmark og Romania for umoralske, fordi de ikke hadde stemt for selforbudet.

Den internasjonale formannen for ICC, Jimmy Stotts fra Anchorage i Alaska, er heller ikke imponert over den europeiske beslutningen:

– Det er helt uforståelig hva den Europeiske Union gjør. Det er et direkte angrep på urfolk i Arktis og på fundamentet for inuittkulturer.

Jimmy Stotts mener EUs føling med de arktiske kulturer ligger på et meget lavt nivå.

– Følelser og ikke fakta

Prisene på selskinn er allerede falt dramatisk, og det har betydd store økonomiske tap for inuitter såvel som newfoundlandere.

Gail Shea, den canadiske fiskeriministeren, uttaler til pressen at dette er en vedtak truffet på bakgrunn av følelser ikke fakta, og at Canada nå vil appelere vedtaket til verdenshandlesorganisasjonen World Trade Organisation (WTO).

Ministeren mener dessuten at EU påstår at forbudet er innført på grunnlag av vitenskabelige undersøkelser. Men, sier Gail Shea, canadiske vitenskapelige undersøkelser viser noe helt annet og det bør EU ta i betraktning.

Violet Ford, visepresident for inuitorganisasjonen ICC i Canada, fastslår at alle inuitter fra Russland, Alaska, Canada og Grønland står solidarisk sammen i sin motstand mot EU-forbudet. Hun bakkes opp av Mary Simon, president for Inuit Tapiriit Kanatami.

– Det er en kynisk beslutning, sier Mary Simon til lokale medier.

– Jeg er meget glad for den canadiske regjeringens hurtige og sterke reaksjon. Det er vanskelig å forstå at EU ignorerer sine egne handelsregler og internasjonale avtaler for å tilfredstille noen meget nærsynte interesser. Det er en trist dag, men inuitter vil fortsette med å jakte sel. Jeg kan kun håpe at EUs politikere vil komme til å forstå vilken feil de har gjort, sier Mary Simon ifølge Kalaallit Nunaata Radioa .



Korte nyheter

  • Dihtorspeallu lea almmuhuvvon ubmisámegillii

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikas.

    Sara Ajnnak ja Anna nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.

    Sara Ajnnak
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Dutkan Mørerittus: UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas

    Molde allaskuvlla dutkanprošeavttas boahtá ovdan, ahte UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas. Nu dieđiha dutkanneahttaaviisa Forskning.no (dárogillii).

    Biebmoluosas lea dán áigge unnit D-vitamiidna go ovdal. Mearradutkaninstituhta dutkit navdet diesa leat sivvan dat ahte fuođđaris, mainna luosaid bibmet, leat unnit mearraávdnasat ja danne maiddái unnit omega-3 buoidesivrra.

    Diet dutkanprošeakta Moldes, mii lea gávpot Møre- ja Romsdal fylkkas oarje-mátta Norggas, čađahuvvui UVB-čuovggain mii lei biddjon bajábeallai daid biebmanrusttegiid gos biebmoluossaveajehat vuojadit.

    Dán čuovgga vuođul D-vitamiidna lassánii viđa geardde eanet, go dain biebmoluosain, main ii lean seamma čuovga.