Hopp til innhold

EU har godkjendt selimportforbud

Tross danske og grønlandske protester godkjente EUs utenriksministre i går et forbud mot import og handel med selprodukter i EU. Kun Danmark og Romania stemte imot.

Inuittkvinne syr kammiq som er fottøy av selskinn.
Foto: Mette Ballovara / NRK

I siste instans var motstanden mot selfangst for stor fra både dyreværnsorganisasjoner, kjente mediepersoner samt fra land som ikke selv jakter sel, så EU-ministrene godkjente at det fra neste vår blir ulovlig å markedsføre selprodukter og nesten umulig å kjøpe for eksempel et par selskindsluffer på lovlig vis i unionen.

LES OGSÅ: Selimportforbud bryter GATT-avtalen

Hardt slag mot Grønlands økonomi

Selv om det er laget et spesielt inuitt-unntak, frykter Grønland at det vil ødelegge markedet også for grønlandske selprodukter, og skade både livsgrunnlaget for mange fangere og være et hardt slag for Grønlands økonomi.

Kun Danmark og Romania unnlot å stemme for forslaget.

Også store selnasjoner utenfor unionen, slik som Norge og ikke minst Canada, kritiserer EU for å gå altfor vidt. Og i Canada mener man at forbudet er et brudd på de internasjonale handelsavtalene i Verdens handelsorganisasjon WTO.

Et oppgjør i handelsorganisasjonen kan derfor være på vei, melder Kalaallit Nunaata Radioa .

Korte nyheter

  • – Alle utredninger av samiske rettigheter kan stoppes hvis FeFo vinner

    Thoralf Henriksen leder Guttorm-gruppen, som mener at bare samer eier land i Karasjok kommune.

    Han mener at alle utredninger av samiske rettigheter kan stoppes hvis Finnmarkseiendommen (FeFo) vinner rettssaken i Høyesterett.

    – Da kan man stoppe arbeidet med kommisjonen, Utmarksdomstolen og alle lignende prosesser. Da kan vi også legge ned FeFo og gi alt tilbake til staten. Da er det ikke lenger noe formål med disse. Da er det slått fast at det er statens som eier alt land i fylket, sier Henriksen til NRK.

    I dag startet behandlingen av den såkalte Karasjok-saken i Høyesterett i storkammer. De 11 dommerne skal ta stilling til hvem som eier utmarka i Karasjok kommune. Se hvordan dommerne har dømt i andre samiske saker i Høyesterett.

    Loga sámegillii

    Thoralf Henriksen
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Samiske rettigheters «far» følger Karasjok-saken

    Den største stjerna i Høyesterett i dag da Karasjok-saken startet var professor i rettsvitenskap Carsten Smith (91).

    Mange regner ham som samiske rettigheters «far», og han var høyesterettsjustitiarius i årene 1991-2002.

    Smith arbeidet med å styrke samiske rettigheter i 30 år. Han ledet blant annet Samerettsutvalget i årene 1980-85. I kjølvannet av dette arbeidet ble Sametinget etablert.

    Carsten Smith fikk en god plass å sitte i Høyesterett da behandlingen av Karasjok-saken startet i dag. Alle ønsket å hilse på ham, både samer og andre i salen.

    Smith har selv vært dommer og ledet en rekke rettsaker i høyesterett. Nå skal elleve høyesterettsdommere avgjøre Karasjok-saken. Les hvordan disse dommerne har dømt i andre samiske saker.

    Loga sámegillii

    Carsten Smith følger Karasjok-saken i Høyesterett
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Sámi vuoigatvuođaid «áhčči» čuovvu Kárášjoht-ášši

    Stuorámus násti Alimusrievttis odne go Kárášjoht-ášši álggii lei riektedieđáprofeassor Carsten Smith (91). Ollugat atnet su sámi vuoigatvuođaid «áhččin», ja son lei alimusrievttijustitiarius jagiin 1991–2002.

    Smith barggai 30 jagi sámi vuoigatvuođaid nannemiin. Son earret eará jođihii Sámi vuoigatvuođalávdegotti jagiin 1980–1985. Dán barggu olis ásahuvvui Sámediggi.

    Carsten Smith lei ožžon buori saji Alimusrievttis go Kárášjoht-ášši odne álggii. Buohkat háliidedje su dearvvahit, sihke sápmelaččat ja earát.

    Smith lea ieš leamaš alimusrievtti jođiheaddji ja duopmár. Dál galget 11 alimusriekteduopmára mearridit geas lea oamastanvuoigatvuohta Kárášjoga meahccái. Mii leat geahčadan mo sii leat dubmen eará sámi áššiid.

    Les på norsk

    Carsten Smith følger Karasjok-saken i Høyesterett
    Foto: Mette Ballovara / NRK