Hopp til innhold

Ingen nordisk pris til samene denne gangen heller

Amanda Kernell og Patricia Fjellgren smiler til tross for at filmen «Sameblod» ikke vant noen pris denne gangen. Heller ikke Kirsti Paltto nådde opp i konkurransen.

Amanda Kernell og Patricia Fjellgren

Amanda Kernell og Patricia Fjellgren en henholdsvis regissør og co-regissør av filmen «Sameblod».

Foto: Jörgen Heikki / Sameradion & SVT Sápmi

– Å ha laget denne filmen, at så mange har sett den og det å bli nominert til de fineste prisene er en oppreisning for den eldre generasjonen som ble behandlet som mindreverdige, sier regissøren og manusforfattaren Amanda Kernell til Sameradion & SVT Sápmi.

Kirsti Paltto

Forfatteren Kirsti Paltto var nominert i kategorien Nordisk råds barne-og ungdomslitteraturpris.

Foto: Anne Olli

Sameblod lykkes altså ikke å vinne Nordisk råds filmpris. Det finske bidraget «Tyttö nimeltä Varpu» ble vinneren av denne prisen.

Fem filmer, et fra hvert nordisk land var nominert til Nordisk råds filmpris.

Ingen litteraturpris til Sápmi

Kirsti Palttos barne- og ungdomsroman «Luohtojávrri oainnáhusat» (Opplevelsene ved Luohtojávri) var nominert til Nordisk råds barne-og ungdomslitteraturpris.

Forfatteren gledet seg til gårsdagens prisutdeling i Helsingfors, og var storfornøyd med å være blant de nominerte.

Prisen gikk til den svenske forfatteren Ulf Stark og illustratøren Linda Bondestam for boken «Djur som ingen sett utom vi».

Nils-Aslak Valkeapää Nordisk råds litteraturpris 1991

ET IKONISK BILDE: Nils-Aslak Valkeapää på scenen for å motta Nordisk råds litteraturpris.

Foto: Arkiv / NRK

Nordisk råd deler hvert år ut fem priser; litteraturprisen, filmprisen, musikkprisen, miljøprisen og barne- og ungdomslitteraturprisen.

Den avdøde multikunstneren Áillohaš, Nils-Aslak Valkeapää, er den eneste samen som blitt tildelt Nordisk råds pris. I 1991 fikk fikk han litteraturprisen for boken «Beaivi, áhčážan» (Solen min far) som er et epos om det samiske folket.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK