Hopp til innhold

Disse kan vinne ærefull pris i kveld

Áillohaš, eller Nils-Aslak Valkeapää, er den eneste samen som har vunnet Nordisk råds pris. I kveld kan Kirsti Paltto og Amanda Kernell bli den neste på lista.

Kirsti Paltto ja Amanda Kernell

Forfatteren Kirsti Paltto og filmregissøren Amanda Kernell er nominerte til hver sin nordiske pris. I kveld blir det klart om noen av dem vinner.

Foto: Anne Olli / Dan Robert Larsen / NRK

Den kritikerroste filmen Sameblod kan i kveld vinne enda en gjev pris. Filmen, som er regissert av Amanda Kernell, er nominert til Nordisk råds filmpris (ekstern lenke).

Luohtojávrri oainnáhusat

Luohtojávrri oainnájusat er en en roman om to gutter, Urbán og Ritni som flyr med en ørn til fjellet og opplever spennende ting.

Foto: Pressebilde

Kirsti Palttos barne- og ungdomsroman «Luohtojávrri oainnáhusat» (Opplevelsene ved Luohtojávri) er nominert til Nordisk råds barne-og ungdomslitteraturpris (ekstern lenke). Forfatteren gleder seg til kveldens prisutdeling i Helsingfors.

– Jeg er spent. Bare det å bli nominert til denne prisen er en stor ære. Jeg har jo skrevet bøker i mange år.

Eneste samiske prisvinner

Nordisk råd deler hvert år ut fem priser; litteraturprisen, filmprisen, musikkprisen, miljøprisen og barne- og ungdomslitteraturprisen.

Den avdøde multikunstneren Áillohaš, Nils-Aslak Valkeapää, er den eneste samen som blitt tildelt Nordisk råds pris. I 1991 fikk fikk han litteraturprisen for boken «Beaivi, áhčážan» (Solen min far) som er et epos om det samiske folket.

Nils-Aslak Valkeapää Nordisk råds litteraturpris 1991

ET IKONISK BILDE: Nils-Aslak Valkeapää på scenen for å motta Nordisk råds litteraturpris.

Foto: Arkiv / NRK

Kristina Utsi Boine ved forlaget DAT, som publiserte «Beaivi, áhčažan», var sammen med Áillohaš ved prisutelingen i København i 1991.

– Áillohaš satte stor pris på utmerkelsen. Det var en annerkjennelse og han følte det som som en pris tilegnet alle samer, sier Utsi Boine.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK