Hopp til innhold

Derfor ble det nei til eiendomsrett

Reindriftas bruk av Nesseby har ikke vært dominerende nok. Arealene har i hundrevis av år også vært brukt av andre.

Jon Gauslaa

Jon Gauslaa blir intervjuet av NRK Ođđasat på tinghuset i Tana.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Finnmarkskommisjonen

Rapporten om Nesseby er på 225 sider.

Foto: Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen la onsdag fram rapporten om rettsforholdene i Nesseby kommune (se kart nederst i artikkelen).

Reinbeitedistrikt 6/5D - Várnjarga - og elleve reineiere i distriktet ba kommisjonen utrede deres rettigheter til Finnmarkseiendommens (FeFo) grunn i Nesseby. Kravet ble reist i mai 2009.

Ikke eiere

I dag ble konklusjonen offentliggjort:

– Kravet om eksklusiv eller dominerende bruk anses ikke oppfylt. FeFo-grunnen i Nesseby har vært brukt av ulike grupper, og selv om reindriften kan ha brukt visse deler av grunnen i større grad enn andre, synes det heller ikke i disse tilfellene å ha vært tale om en så dominerende bruk at reindriftsutøverne kan anses som eiere av området, heter det i rapporten.

Jon Gauslaa er leder i Finnmarkskommisjonen.

På spørsmål om det var vanskelig å slå fast at reinbeitedistriktet ikke har eiendomsrett i Nesseby svarer kommisjonslederen slik:

– Man måtte jo undersøke historien ganske langt tilbake i tid. Jeg vet ikke om jeg vil bruke uttrykket vanskelig ettersom vi kom fram til en samlet vurdering av dette. Når vi fikk fastslått faktum så var det ikke så vanskelig å konkludere.

Gauslaa understreker at reindrifta i kommunen har en beskyttet bruksrett.

– Må lese avgjørelsen

Lederen i reinbeitedistriket - Várnjárga - Frank Inge Sivertsen sier de må vurdere resultatet. Han understreker at han ikke har fått lest konklusjonen i rapporten.

Frank Inge Sivertsen

Frank Inge Sivertsen er leder i reinbeitedistriktet.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

– Vi har allerede bruksrett, og derfor hadde vi krevd eiendomsrett. Det har vist seg at det ikke er tilstrekkelig med bare bruksrett, sier Sivertsen til NRK.

Det er dermed foreløpig uklart hva reinbeitedistriktet vil gjøre. Kommisjonens konklusjoner kan bringes inn for Utmarksdomstolen for Finnmark innen 13. august 2014.

Brukt av sjøsamer og kvener

En sakkyndig feltutredning slår fast at reindriften var godt etablert i Varanger-området og Nesseby allerede på 1600-tallet.

Men dette har ikke etter kommisjonens gjennomgang vært tilstrekkelig for å få eiendomsrett.

– Kravet om eksklusiv eller dominerende bruk kan etter dette ikke anses oppfylt. FeFo-grunnen i Nesseby har vært brukt av ulike grupper, og selv om reindriften kan ha brukt visse deler av grunnen i større grad enn andre, synes det heller ikke i disse tilfellene å ha vært tale om en så dominerende bruk at reindriftsutøverne kan anses som eiere av området, sier Finnmarkskommisjonen.

Knut Store blir intervjuet av Finnmarken

Nesseby-ordfører Knut Store blir intervjuet av Finnmarkens journalist Stian Hansen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Fornøyd ordfører

Nesseby-ordfører Knut Store (Ap) er fornøyd med konklusjonene til Finnmarkskommisjonen.

– Lokalbefolkningen får bruksretten i Nesseby kommunes arealer, sier han til NRK.

Store var mest spent på om reinbeitedistriktet skulle få eiendomsretten i kommunen.

– Jeg har tidligere gitt uttrykk for at det sannsynligvis ikke blir så store endringer. Konklusjonene bekrefter også dette, sier han.

Finnmarkskommisjonen - Nesseby

Dette er felt 2 - Nesseby - som Finnmarkskommisjonen har utredet.

Foto: Finnmarkskommisjonen

Korte nyheter

  • Sáme filmma l nuppát buoremus amásgielak filmma

    Strijmmimdievnastus Netflixa ådå filmma «Stjålet» (Suolludahka) almoduváj bierjjedagá vuoratjismáno 12. biejve, ja dat rájes la Netflixan 7,1 millijåvnå vuosádusá læhkám.

    Filmma l nuppát ienemusát gehtjadum amásgielak filmma globála dásen Netflixan.

    – Iv la duosstam vuorddet. Dát la sierralágásj ja ihkeva suohtas, javllá dåjmadiddje Elle Marja Eira NRK:aj.

    Filmma l vuododum sáme girjjetjálle Ann-Helén Laestadiusa románas, ja dassta l Peter Birro mánusav tjállám.

    Subtsas la nuorra nissuna birra guhti álggoálmmuga árbev bælostahttá, væráldin gånnå amásballo oabllu, dálkádakrievddama ællobargov ájtti ja nuora iesjsårmmimav válljiji gå dille l gássjel divnajda.

    Filma buvtadiddje Khalil Al Harbiti, Kolibri Productions:as, miejnni filmajn la geldulasj politihkalasj tiebmá mij duodaj la ájggeguovddelis.

    Suv mielas la buorre gå filma gæhttje bessi gæhttjat dákkár histåvråjt, mij la dálásjájge dáhpádusáj birra.

    Al Harbiti jáhkká histåvrrå máhttá dæhppot moadda vájmojda væráldav birra, sierraláhkáj álggoálmmugijda.

    Filma dåjmadiddje Eira la juo ådå filmmaprosjevtajn barggamin.

  • Ny leder i Samisk kunstnerråd

    Loga sámegillii.

    Lemet Ánde Buljo er valgt som ny leder for Samisk kunstnerråd.

    Samisk kunstnerråd har 300 medlemmer, med Juoigiid searvi, Samisk kunstnerforbund, Samisk forfatterforening, Samiske komponister, Sámi Lávdi og Mun dajan som medlemmer.

    Buljo sier at han ble spurt om å lede rådet før påske, og har mange saker som gjør at han tar over ledelsen. Et av hjertesakene er kunstnerpolitikk. Buljo ønsker å forbedre kunstneres levekår.

    Samisk kunstnerråd ble etablert i 1987, og målet med rådet er å fremme god og mangfoldig samisk kunst.

  • Sámi dáiddárráđis ođđa jođiheaddji

    Les på norsk.

    Lemet Ánde Buljo lea válljejuvvon ođđa jođiheaddjin Sámi dáiddaráđđái.

    Sámi dáiddaráđis leat 300 lahttu ja fátmmasta Juoigiid searvvi, Sámi dáiddasearvvi, Sámi girječálliidsearvvi, Sámi komponisttaid, Sámi Lávddi ja Mun dajan.

    Buljo lohká ahte su jerre áirrasdoibmii ovdalaš beassážii ja muitala sus leat máŋga beali mii dahká ahte son válddii doaimma badjelassii. Sus lea olu áššit maid son berošta njulgestaga dáiddapolitihkalaččat, ja okta daid bargguin lea buoredit dáiddáriid birgenlági.

    Sámi Dáiddaráđđi vuođđuduvvui 1987:s ja mihttu ráđis lea ovddidit buorre ja máŋggabealat sámi dáidaga.