Hopp til innhold

Reineiere vil eie hele Nesseby

I morgen offentliggjør Finnmarkskommisjonen sin rapport med konklusjoner om bruks- og eierrettigheter til land og vann i Nesseby kommune. Bonde Øystein Nilsen mener det er bra å få avklart rettighetene.

Gandvik i Nesseby
Foto: Tore Ingilæ

– Dersom reindrifta får både eiendoms- og bruksrett til store deler av Nesseby, så vil det bli voldsom oppstandelse hos den øvrige befolkningen i kommunen, sier bonde Øystein Nilsen.

Finnmarkskommisjonen skal på grunnlag av gjeldende rett kartlegge innholdet i og omfanget av gruppers og enkeltpersoners rettigheter til grunn og naturressurser i Finnmark.

Finnmarkskommisjonen har fått totalt ni krav fra ulike personer, organisasjoner og næringsutøvere. Det mest iøynefallende kravet er kanskje fra reindriftsutøvere som krever eiendomsrett til nesten all offentlig grunn i Nesseby.

Beiterettigheter i hele kommunen

Slik forklarer reindriftsutøver Odd Erling Smuk hva som ligger bak dette kravet.

– Reindriftas historie er veldig gammel i Nesseby. Vi har dokumentasjoner som viser hvordan reindrifta brukte områdene fra 1720-tallet, slik misjæneren og presten Thomas von Westen har beskrevet veldig detaljert, sier Smuk.

Reinens vandringer og beite er urgammelt i disse trakter og den dag i dag beiter og forflytter reinene etter disse mønstrene.

Han tror at en forvaltning som baserer seg på lokale krefter vil være mye mer bedre enn det byråkratiet som Finnmarkseiendommen (FEFO) er blitt, sier Smuk.

Her er innkomne meldinger:

  1. John Georg Dikkanen Område: Lausklubben, Nesseby kommune. Meldingen gjelder: eiendomsrett, individuell art
  2. Ellen-Marie Store Olsen Område: Vesterelv, gnr. 6, bnr. 1, fnr. 9. Nesseby kommune. Meldingen gjelder: eiendomsrett, individuell art
  3. Reinbeitedistrikt 6 og 5d Område: Nesseby kommune. Meldingen gjelder: eiendoms- og bruksrett, individuell art og kollektiv art
  4. Unjárgga gilisearvi/Nesseby bygdelag Område: Nesseby, tradisjonelle høstningsområdet på Finnmarkseiendommens grunn i Nesseby bygdelags virkeområde nord for Varangerfjorden fra Šoaratjohka i vest til kommunegrensa mot Vadsø i øst, fra marbakken til Jakobselvkroken. Konkrete områder: Bergebyvann, Bergebyelv, Bergebybukt, Kirkebukta, Guommejeaggi. Meldingen gjelder: bruksrett, kollektiv art
  5. Tana og omegn sjølaksefiskeforening Område: Rundt Bergebybukta, Nesseby kommune. Meldingen gjelder: rett til lakseplasser, laksehytter m.v.
  6. Asbjørn Store Jakola og Leif Jørgen Store Område: Suolujávri, Nesseby kommune. Meldingen gjelder: eiendoms- og bruksrett
  7. Vestre Jakobselv utmarkslag Område: Bergeby, langs grensa til Vadsø kommune, Nesseby kommune. Meldingen gjelder: kollektive rettigheter, allemannsretten
  8. Sørsiden bygdelag Område Bygdenære områder på sørsiden av E6, strekningen Reahpenjohka – Builuokta, Nesseby kommune. Meldingen gjelder: kollektive rettigheter
  9. Vigidis Siri Område Čoskajeaggi, Nesseby kommune. Meldingen gjelder: bruksrettigheter


Den første delrapporten ble utgitt i mars i fjor og gjaldt rettighetsspørsmål på Stjernøya/Seiland i Vest-Finnmark. Da kom Finnmarkskommisjonen til den konklusjon at FeFo eier nesten alt på Stjernøya og på Seiland, bortsett fra et område på 20 dekar.

Den sakkyndige utredningen for Finnmarkskommisjonen som har utredet om bruk og rettsoppfatninger skriver om felt 2 i Nesseby at: "når det gjelder rettsoppfatninger er den fastboende befolkning i Nesseby kommune svært skeptisk til at utmark som til nå har vært betraktet som et felles ressursområde skal kunne privatiseres ved at noen brukere påberoper seg hevd og alders tids bruk."

Prosjektleder for utredningsgruppen er Einar Eythorsson fra Norsk Institutt for Kulturminnerfoskning.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.