Hopp til innhold

Reineiere vil eie hele Nesseby

I morgen offentliggjør Finnmarkskommisjonen sin rapport med konklusjoner om bruks- og eierrettigheter til land og vann i Nesseby kommune. Bonde Øystein Nilsen mener det er bra å få avklart rettighetene.

Gandvik i Nesseby
Foto: Tore Ingilæ

– Dersom reindrifta får både eiendoms- og bruksrett til store deler av Nesseby, så vil det bli voldsom oppstandelse hos den øvrige befolkningen i kommunen, sier bonde Øystein Nilsen.

Finnmarkskommisjonen skal på grunnlag av gjeldende rett kartlegge innholdet i og omfanget av gruppers og enkeltpersoners rettigheter til grunn og naturressurser i Finnmark.

Finnmarkskommisjonen har fått totalt ni krav fra ulike personer, organisasjoner og næringsutøvere. Det mest iøynefallende kravet er kanskje fra reindriftsutøvere som krever eiendomsrett til nesten all offentlig grunn i Nesseby.

Beiterettigheter i hele kommunen

Slik forklarer reindriftsutøver Odd Erling Smuk hva som ligger bak dette kravet.

– Reindriftas historie er veldig gammel i Nesseby. Vi har dokumentasjoner som viser hvordan reindrifta brukte områdene fra 1720-tallet, slik misjæneren og presten Thomas von Westen har beskrevet veldig detaljert, sier Smuk.

Reinens vandringer og beite er urgammelt i disse trakter og den dag i dag beiter og forflytter reinene etter disse mønstrene.

Han tror at en forvaltning som baserer seg på lokale krefter vil være mye mer bedre enn det byråkratiet som Finnmarkseiendommen (FEFO) er blitt, sier Smuk.

Her er innkomne meldinger:

  1. John Georg Dikkanen Område: Lausklubben, Nesseby kommune. Meldingen gjelder: eiendomsrett, individuell art
  2. Ellen-Marie Store Olsen Område: Vesterelv, gnr. 6, bnr. 1, fnr. 9. Nesseby kommune. Meldingen gjelder: eiendomsrett, individuell art
  3. Reinbeitedistrikt 6 og 5d Område: Nesseby kommune. Meldingen gjelder: eiendoms- og bruksrett, individuell art og kollektiv art
  4. Unjárgga gilisearvi/Nesseby bygdelag Område: Nesseby, tradisjonelle høstningsområdet på Finnmarkseiendommens grunn i Nesseby bygdelags virkeområde nord for Varangerfjorden fra Šoaratjohka i vest til kommunegrensa mot Vadsø i øst, fra marbakken til Jakobselvkroken. Konkrete områder: Bergebyvann, Bergebyelv, Bergebybukt, Kirkebukta, Guommejeaggi. Meldingen gjelder: bruksrett, kollektiv art
  5. Tana og omegn sjølaksefiskeforening Område: Rundt Bergebybukta, Nesseby kommune. Meldingen gjelder: rett til lakseplasser, laksehytter m.v.
  6. Asbjørn Store Jakola og Leif Jørgen Store Område: Suolujávri, Nesseby kommune. Meldingen gjelder: eiendoms- og bruksrett
  7. Vestre Jakobselv utmarkslag Område: Bergeby, langs grensa til Vadsø kommune, Nesseby kommune. Meldingen gjelder: kollektive rettigheter, allemannsretten
  8. Sørsiden bygdelag Område Bygdenære områder på sørsiden av E6, strekningen Reahpenjohka – Builuokta, Nesseby kommune. Meldingen gjelder: kollektive rettigheter
  9. Vigidis Siri Område Čoskajeaggi, Nesseby kommune. Meldingen gjelder: bruksrettigheter


Den første delrapporten ble utgitt i mars i fjor og gjaldt rettighetsspørsmål på Stjernøya/Seiland i Vest-Finnmark. Da kom Finnmarkskommisjonen til den konklusjon at FeFo eier nesten alt på Stjernøya og på Seiland, bortsett fra et område på 20 dekar.

Den sakkyndige utredningen for Finnmarkskommisjonen som har utredet om bruk og rettsoppfatninger skriver om felt 2 i Nesseby at: "når det gjelder rettsoppfatninger er den fastboende befolkning i Nesseby kommune svært skeptisk til at utmark som til nå har vært betraktet som et felles ressursområde skal kunne privatiseres ved at noen brukere påberoper seg hevd og alders tids bruk."

Prosjektleder for utredningsgruppen er Einar Eythorsson fra Norsk Institutt for Kulturminnerfoskning.

Korte nyheter

  • Näkkäläjärvi mielde presideantta virgáiálgindoaluin

    Odne lágiduvvui Suoma dásseválddi presideanta virgáiálgin. Dohko lei Sámedikki ságajođiheaddji Pirita Näkkäläjärvi maid bovdejuvvon.

    Suopma oaččui virggálaččat ođđa dásseválddi presideanta bearjadaga njukčamánu 1. beaivve, go Alexander Stubb álggii virgái.

    Virgáiálgima ávvudoalut lágiduvvojedje Riikkabeaiviesus ja Presideantašloahtas.

    – Sámediggi giitá bovdehusas. Lea stuorra gudni ovddastit Suoma sápmelaččaid dásseválddi presideanta allaárvvot virgáiálgindoaluin. Sámediggi sávvá presideanta Alexander Stubbii olu lihku boahttevaš bargui ja lea gearggus doarjut barggu heivvolaš vugiiguin boahttevuođas, dadjá ságajođiheaddji Näkkäläjärvi.

    Pirita Näkkäläjärvi, leder i det finske Sametinget.
    Foto: Vesa Toppari / Yle
  • Háddjanan Kárášjoh-áššis: – Sámit sámiid vuostá

    Nordkalottfolket bellodaga párlamentáralaš jođiheaddji, Toril Bakken Kåven, oaivvilda ahte Kárášjoht-ášši ii leat dáistaleapmi vuoigatvuođaid alde, muhto nággu sápmelaččaid gaskkas.

    – Dát lea vuosttažettiin háddjaneapmi, mas sápmelaččat leat sápmelaččaid vuostá. Dás leat oainnat muhtin sápmelaččat masset vuoigatvuođaideaset go muhtin elihtasápmelaččat gis ožžot vuoigatvuođaid, čuoččuha Kåven.

    Nordkalottfolket lea maŋimuš jagiid áigge vuoitán olu jienaid dainna go oaivvildit, ahte buohkain galggašedje leat dat seammá vuoigatvuođat.

    Toril Bakken Kåven
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • – Heldigvis er det ikke FeFo som skriver Karasjoks historie

    Ordføreren i Karasjok, Svein Atle Somby (Ap), sier han underer seg over påstandene Finnmarkseiendommens (FeFo) advokater kommer med under Høyesteretts behandling av Karasjok-saken.

    – Rettssakens første tre dager er FeFo-dagene. Da fortelles FeFo sine narrativer og historier. Jeg må si at heldigvis er det ikke FeFos advokater eller FeFo som skriver Karasjoks historie, sier Somby.

    FeFos advokat Frode Andersen Innjord har i dag lagt frem FeFos versjon av Karasjoks historie. Hans påstand er at de første fastboende i Karasjok var kvenske nybyggere.

    – Kvenene var de som bodde i Karasjok i 1751. Samene som var i området, var reindriftssamer, men de bodde ikke i Karasjok, hevder Innjord.

    I 1751 ble grensen mellom Sverige (m/Finland) og Norge fastsatt. Grensen ble også trukket gjennom samiske områder.

    – Historien må fortelles slik historien er. Det som er fortalt i løpet av disse to dagene av FeFos advokater passer liksom ikke helt i mitt hode, sier Somby.

    Samtidig skryter Somby av dommerne i Høyesterett fordi de hele tiden er så aktive og stiller gode spørsmål.

    – Det er nok derfor de er Høyesteretts-dommere fordi de har så mye kunnskaper om disse sakene, sier Somby.

    Loga sámegillii

    Svein Atle Somby
    Foto: Torgeir Varsi / NRK