I 10 av 12 samekommuner har Senterpartiet gjort et brakvalg

– Vi har hatt flinke folk på våre lister og de har gjort en god jobb, sier en fornøyd ordførerkandidat i Tana, Jon Erland Balto.

Jon Erland Balto Senterpartiet

VIDERE FREMOVER: – Vi vil prøve å få samarbeidspartnere i Tana, sier Jon Erland Balto som er ordførerkandidat for Sp i Tana. Baltos parti fikk fire kommunestyrerepresentanter.

Foto: Maret Biret Sara Oskal / NRK

Senterpartiet har hatt en jevn framgang i hele denne valgkampen. Og på landsbasis ligger Senterpartiet an til rekord.

– Jeg tror folk er lei av Arbeiderpartiets politikk. Folk vil ha endring, svarer Balto på spørsmålet hvorfor han tror Sp har økt.

Ropt høyt om samiske saker

Hva den store Sp-fremgangen i samiske områder vil påvirke er derimot for tidlig å si, sier politisk kommentator i NRK, Kjell Are Guttorm.

– De følger landstrenden og gjør det sterkt også i de samiske kommunene. Sp har ropt veldig høyt om samiske saker når de har vært i Stortinget og fylkestingene, nå får vi håpe at de følger opp også det som er blitt sagt, sier Guttorm.

Kjell Are Guttorm i NRK Sápmis nyhetsstudio

KOMMENTATOR: Kjell Are Guttorm (bildet) i NRK Sápmis nyhetsstudio.

Foto: NRK

Han har fulgt fylkes- og kommunevalgene tett og kobler mandagens resultater mot spørreundersøkelsene som var gjort før valget.

– De har lovet mye innen landbruk og reindrift. De har også sagt at de skal følge primærnæringen tett. Nå blir det spennende å se om de følger opp lovnadene, sier Guttorm.

I 10 av 12 samekommuner har Sp økt

I nesten alle samekommunene har Sp hatt en økning. Eneste kommunen hvor de har gått i minus, er i Lavangen kommune.

  • I faktaboksen under kan du se hvordan det ligger an i de samiske kommunene:

– Mange harde diskusjoner

NRK Sápmi har også gjennom valgkampen hatt flere valgdebatter rundt om i Sápmi. Her har partiledere blitt stilt «til veggs» når det kommer til samiske spørsmål.

– Vi har utfordret Sp på flere samiske saker i flere kommuner. Under disse debattene har det sett ut til at de er klar for å ta ansvar for det samiske rundt om i kommunene, mener Guttorm.

Men det blir nok ikke noe rolig spasertur hvor partiet kan få gjennomslag for alle sine saker, dette siden samarbeidsretningen først må settes i flere kommuner.

– Det blir nok mange harde diskusjoner i flere kommuner før man vet hvordan flertallet blir. Det som virker positivt er at partileder Trygve Slagsvold Vedum stiller seg positiv til samiske saker. Nå gjenstår det å se om også kommunestyrerepresentantene rundt om i landet følger det de har sagt på det nasjonale planet, sier Guttorm.

  • Grafen under viser Sps oppslutning på landsbasis fra de siste kommunevalgene og for 2019:

Korte nyheter

  • Paven vil ha forsoning med urfolk

    Pave Francis i den katolske kirken vil besøke Canada for å bidra til forsoning mellom kirken og urfolkene i landet.

    Reisen er utløst av avsløringer om de mange urfolkbarna som døde mens de gikk på internater. Flere av de beryktede skolene ble grunnlagt og drevet av den katolske kirken.

    Paven har fremdeles ikke gitt ut en formell beklagelse på kirkens vegne.

  • Sámi girji nominerejuvvon

    Girječálli Kirste Paltto ja Laila Labba (govvasárgu) leaba nominerejuvvon Davviriikkaid Ráđi mánáid- ja nuoraid 2021 girjjálašvuođa bálkkašupmái. Lea goalmmát geardi go Paltto girji nominerejuvvo ja girječálli dadjá ahte lea dehálaš ahte sámi girjjálašvuohta, erenomážit mánáidgirjjálašvuohta, maid oidno ja gullo olggobealde Sámi. Lea vuosttaš girji masa Labba lea hábmen govaid. – Hirbmat somá! Kirste lea hui čeahpes girječálli ja ádden bures go girji lea nominerejuvvon, dadjá Labba. Vuoiti almmuhuvvo skábmamánu 2. b. Københámmanis ja Laila Labba searvá doaluide.

    Kirste Paltto ja Laila Labba
    Foto: Kimmo Pallari ja June Bjørnback
  • Boavas gáibidit ándagassii atnuma

    Kanada álgoálbmotjođiheaddjit gáibidit ahte boava Frans átnu ándagassii katolalaš girku daguid ovddas go son boahtá Kanádas fitnat. -Ii leat doarvái, ahte boava dušše fitná Kanadas, muhto son ferte atnut ándagasssi ja buvttadit daid vahágiid ovttas maid girku lea dagahan, oaivvildit jođiheaddjit. Vatikána dieđihii gaskavahku, ahte boava Frans finašii mielas Kanádas, muhto ii dieđe vuos goas. Árabut dán jagi gávdnojedje badjel duhát merkekeahtes mánáhávddi Saskatchewanas ja Brihttalaš Kolumbias internáhtaskuvllaid lahka. Assimiliseren álggii Kanádas 1883:s ja badjel 154 000 máná rivvejuvvojedje ruovttuin ja dolvojuvvojedje dáidda internáhtaskuvllaide. 60 prosentta dáin internáhtaskuvllain gulle katolalaš girkui, nu čállá ctvnews ođasdoaimmahat.

    Cowessess First Nation minnestund
    Foto: APTN National News