Hopp til innhold

Hva skjedde på «statsministerskolen»?

Applausen har stilnet. Fortsatt er Gro bare Gro, og Helga er fortsatt bare Helga. Hva skjedde egentlig med sauebonden på «statsministerskolen»?

Ap-ledelsen: Stoltenberg, Pedersen, Johansen

Helga Pedersen har vært Jens Stoltenbergs høyre hånd siden 2007.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Året er 2007: Applausen på Folkets Hus på Youngstorget bare fortsetter. 34-åringen fra Vestertana i Finnmark vinker til partikameratene som nettopp har valgt henne til ny nestleder.

Like før har jeg intervjuet VGs politiske redaktør Olav Versto:

– Det å være nestleder i Arbeiderpartiet er en «statsministerskole». Hvis hun gjør det bra, så er det gode utsikter til å bli statsminister, sier Versto.

I begeistringens rus snakker mange – både i pressen og blant partifolk – at Helga Pedersen er den «nye Gro», selveste landsmoderen. Olav Versto som gikk bort sommeren 2011, trakk også frem Helgas bakgrunn:

– At samene får en representant helt til topps i norsk politikk er virkelig en blomst i knapphullet.

Roger Hansen

Roger Hansen, tidligere leder i Finnmark Ap.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

I dag - sju år etter at Helga ble valgt til ny nestleder - synes ikke alle lenger at hun er den samme blomsten.

– Når man ser at landsdelen hun kommer fra og skal representere, virkelig lider under fiskeripolitikken som har vært ført, burde hun kanskje ha stått litt mer på, sier Roger Hansen, tidligere leder i Finnmark Arbeiderparti.

Pedersen burde vært byttet ut som toppkandidat før stortingsvalget i 2013 , mener Hansen.

– Utelukkes systematisk

2009. Det er igjen landsmøte i Arbeiderpartiet. Nestlederen som har vært fiskeriminister siden 2005, legger fram partiets stortingsvalgprogram foran 2009-valget, «Alle skal med» er slagordet. Samme høst gir velgerne Ap med Stoltenberg i spissen fornyet tillit. Grunnlaget er blant annet partiprogrammet som Helga Pedersen var med på å jobbe fram.

Kollega Johs Kalvemo i NRK Sápmi intervjuer landets mest markante politiske kommentatorer.

– Helga har i alle fall ikke mislykkes. Hun gjør en solid jobb i kulissene, sier Olav Versto våren 2009.

Han er den mest positive, men de andre kommentatorene er brutale.

– Hun ble håndplukket av Jens Stoltenberg inn i Aps toppledelse som den «nye Gro» som det sto i Dagsavisen. Det har hun ikke blitt, sier TV2s politiske redaktør Stein Kåre Kristiansen i intervjuet med Kalvemo.

Stein Kåre Kristiansen

Stein Kåre Kristiansen, TV2.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

TV2-redaktøren mener Helga Pedersen ikke lenger er kronprinsessen i Ap hun etter planen skulle være.

– Også når det diskuteres tidvis på et teoretisk plan om hvem som er aktuelle kandidater til å overta den dagen Jens slutter, så utelukkes hun systematisk, sa Kristiansen våren 2009.

– Blir ikke politisk superkjendis

I dag er diskusjonen på et mer praktisk plan ettersom Jens Stoltenberg er aktuell kandidat til jobben som NATOs generalsekretær. Helga Pedersen er ikke toppfavoritten til sjefsjobben i Ap. Folket peker på Jonas Gahr Støre og Trond Giske.

Hadia Tajik er den heteste kandidaten til nestledervervet. Stein Kåre Kristiansens skudd fra 2009 om at Helga Pedersen utelukkes systematisk, er ikke langt unna en innertier i dag.

Hva skjedde egentlig på den såkalte statsministerskolen med Helga Pedersen? Allerede under landsmøtet i 2009 konkluderte kommentatorene med at hun var usynlig og anonym.

– Hun er litt for ukjent, og er ikke førstevalget til tv-debatter. Man blir ikke politisk superkjendis av å styre Fiskeridepartementet, sa NRKs Per Arne Bjerke i intervjuet med Johs Kalvemo.

– Har ikke ambisjonene

Dagsavisens daværende politiske redaktør, Arne Strand, mente at Helga Pedersen ikke hadde markert seg tydelig nok i konkurransen med sterke personligheter som Jonas Gahr Støre og Trond Giske.

– I kraft av å være nestleder, så vil hun være lederkandidat den dagen Jens Stoltenberg trekker seg. Jeg tror dessuten ikke at Helga Pedersen i dag har ambisjonene om å gå helt til topps i Arbeiderpartiet, sa Arne Strand.

Arne Strand

Arne Strand, Dagsavisen.

Foto: NRK

Slik kommenterte Helga Pedersen selv uttalelsene til de politiske kommentatorene i 2009.

– Det tar jeg med knusende ro. Jeg har visjoner først og fremst for partiet og for det norske samfunnet. Vi skal sikre enkeltmennesker trygghet også i fremtida. Min egen karriere er av underordnet betydning i forhold til det, sa hun til NRK.

Pedersen var opptatt av å understreke at «Jens Stoltenberg skal være vår partileder og statsminister i mange, mange år fremover».

– Å diskutere hvem som skal overta etter ham, er en diskusjon jeg ikke ønsker å være med på, sa hun våren 2009.

Helga nå: – Vil ikke kommentere

Samme holdning har hun også nå. Tirsdag ettermiddag var hun ikke særlig ivrig på å kommentere verken Stoltenbergs eller sin egen framtid i Ap-ledelsen.

– Jeg har ikke lyst til å kommentere noen spørsmål som handler om det. Da går jeg langt inn i eventualitetene, og jeg ber om forståelse for at jeg ikke vil kommentere det i dag, sa en strålende blid Pedersen .

– Mener du at partiet trenger et ekstraordinært landsmøte for å få på plass en ny leder?

– Det vil jeg heller ikke kommentere, for da er vi igjen inne i eventualitetene, gjentar nestlederen.

– Noen mener man bare kan vente til det ordinære møtet, og så kan du fungere som leder. Hva synes du om det?

– Jeg vil ikke kommentere det. Det er en hypotetisk problemstilling, som vi får ta stilling till dersom det blir aktuelt.

– Har Helga simpelthen nådd toppen?

I nord har Helga Pedersen fortsatt støtte blant sine egne partifeller.

– Pedersen har nok atskillig større støtte i partiet enn det som kommer fram i spekulasjonene i enkelte medier, sier fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad.

Anders Opdahl

Anders Opdahl, Nordlys.

Foto: Nordlys

Trolig er det også slik at svært få, internt i Arbeiderpartiet, kan kritisere Helga Pedersen for å ha gjort en dårlig jobb. Kronprinsessen blir likevel ikke trukket fram som den selvsagte Ap-lederen når Jens Stoltenberg går av.

Heller ikke redaktør Anders Opdahl i Nord-Norges største avis, Nordlys, har troen (ekstern lenke).

«Har Helga simpelthen nådd toppen? Mye kan dessverre tale for det, og at den tilbaketrukne tilværelsen som småbruker i Vestertana smått om senn kan bli noe mer enn konstruerte hjemme hos-reportasjer i ukeblader og aviser. Selv om hun definitivt kan sette sitt preg på nordnorsk politikk, er dette trist for landsdelen. Forsvinner Helga, svekkes også oppmerksomheten om Nord-Norge i toppen av Norges største parti.»

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK