To reinbeitedistrikter i Øst-Finnmark er anmeldt til politiet for å la reinen beite på andres beiteland.
Tall fra Reindriftsforvaltningen viser at flere distrikter fortsatt ikke har laget en egen driftsplan, slik den nye reindriftsloven krever.
– Det kan være grunnen til beitekonfliktene, mener leder for Norske Reindriftsamers Landsforbund, Nils Henrik Sara.
Uten driftsplaner er beitegrensene altfor utydelige, spesielt for distrikter med felles beiteområder, mener Sara.
Beitekonflikter
Nå oppfordrer forbundslederen alle distrikter om å gjøre ferdig distriktsplanene.
I Vest-Finnmark har 15 av 28 distrikter levert inn utarbeidet plan til Reindriftsforvaltningen.
Når det gjelder Øst-Finnmark, hvor beitekonfliktene har blusset opp i høst, har ikke forvaltningen noen tall på hvor mange som har en egen driftsplan.
Guldal:
Politianmelder hverandre
– Reintallet er høyt etter sommerens opphold ved kysten, og skaper problemer på høst- og vinterbeitene, forteller leder for reinbeitedistrikt 14 A Spierttagáisá, Kjell Magne Eira.
Ifølge hans oppfatning er det altfor mange reinsdyr i disse områdene.
– Mer enn vidda tåler, sier Eira.
Eiras reinbeitedistrikt, Spierttagáisá (14 A) er uenige med reinbeitedistrikt 13, Lágesduottar, om hvor reinen skal beite.
Det har ført til at distrikt 14 Spierttagáisá har politianmeldt distrikt 13 Lágesduottar for tjuvbeiting - som har gjengjeldt det med en motanmeldelse. Distrikt 13 Lágesduottar er også blitt anmeldt for ulovlig beiting av distrikt 9 Čorgaš, som ikke er en del av fellesbeiteområdet. Det er klart fastsatt distriktsgrense mellom distrikt 13 og distrikt 9.
Reineierne med ansvaret
Den nye reindriftsloven fra 2007, "Lov om reindrift", ansvarliggjør reineierne når det gjelder reintall og flyttemønsteret i distriktet.
Ifølge paragraf 8a, er alle distrikter pålagt å utforme en egen driftsplan for sine medlemmer. Den skal blant annet inneholde reintallet for hver driftsenhet og det samlede reintallet, som skal reguleres i forhold til det godkjente reintallet for distriktet.
Planen skal også være tydelige på hvor reinen skal beite til enhver tid, og flyttemønsteret når flokkene begynner å bevege seg ut av distriktet.
Vanskelig arbeid
NRL-leder Nils Henrik Sara tror at dette er et vanskelig og tidkrevende arbeid, og at det kan være grunnen til at så mange distrikter ikke har gjort jobben sin.
Fra Reindriftsforvaltningen opplyses det at distriktene har fått økonomisk hjelp til arbeidet, opptil 1500 kroner per drift.
– Det betyr at reineierne kan kjøpe konsulentbistand, hvis de føler at de ikke behersker arbeidet selv, sier agronom Mikkel Ailo Gaup ved Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark.
Forvaltningen sender nå ut en påminnelse til de som ikke har levert inn driftsplanen.
– Hvis distriktene utelater å utarbeide planene, er det områdestyrene som må ta støyten, sier Gaup.