Hopp til innhold

– Kan miste retten til å drive reindrift

– Reineiere kan miste rettigheten til å drive reindrift, hvis de ikke reduserer reintallet, sier leder i reindriftsstyret, Ottar Befring.

Rein på beite

Rein på vinterbeite.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

To reinbeitedistrikter i Øst-Finnmark er anmeldt til politiet for å la reinen beite på andres beiteland.

Ifølge leder for reinbeitedistrikt 14 A Spiertagáisá, Kjell Magne Eira er det altfor mange reinsdyr i disse områdene.

– Reintallet er høyt etter sommerens opphold ved kysten, og skaper problemer på høst- og vinterbeitene i Karasjok, sier Eira.

LES OGSÅ: Distriktsinndeling i Øst-Finnmark

– Må redusere

Leder i reindriftsstyret, Ottar Befring sier at reineierne i Lágesduottar og Spiertagáisá reinbeitedistrikter kan miste rettigheten til å drive reindrift, hvis de ikke reduserer reintallet.

– Hvis reintallet ikke blir redusert, så setter vi det ned og krever at det blir gjennomført straks. Eventuelt blir det andre som kommer til å få denne reduksjonen. De som ikke vil rette seg etter loven kan bli fratatt retten til å drive med reindrift.

– Er dette en så alvorlig sak?

– Ja, hvis ikke reintallet blir brakt under kontroll og føres i konflikt med andre, så kan det i ytterste konsekvens skje, men det må først og fremst finnes en løsning i distriktene og siidaene.

– Kan det bli aktuelt med tvangsslakting?

– Ja, det er jo også ting som kommer når vi kommer langt ut, men jeg forutsetter at de som er utøvere er opptatt av å følge loven, det vil både de og andre tjene på.

Følger nøye med på reintall

Myndighetene har bestemt at reinbeitedistrikt 13 Lágesduottar og 14A Spiertagáisá ikke skal ha mer enn 16.300 rein. Tall NRK Sámi Radio har fått fra Reindriftsforvaltningen viser at disse distriktene har nesten 7500 rein mer enn det som er vedtatt som høyeste reintall.

– Det er tall som jeg ikke har kjennskap til akkurat nå. I tilfelle er det altfor høyt, og de må straks redusere, slik at vi får en reinflokk som er i samsvar med det som er vedtatt tidligere. Og det nytter ikke å sitte med et høyt reintall nå og tro at en skal få det inn i de nye bruksplanene. Vi kommer til å følge spesielt nøye på at ingen tar seg til rette og prøver å skaffe seg fortrinn ved å ha et for høyt reintall.

– Hvordan er det mulig å ha så mye mer rein enn det som er vedtatt?

– Det er enkelte som prøver å skaffe seg posisjoner og tror at de kan få det med seg inn i de nye bruksplanene, men jeg kan fortelle med en gang at det kommer reindriftsstyret til å være spesielt oppmerksom på. Planene skal jo godkjennes i reindriftsstyret til slutt.

– Må finne løsninger

Reindriftsstyret vil ikke gjøre noe med den konkrete saken, hvor to reinbeitedistrikter i fellesbeiteområdet i Karasjok i Øst-Finnmark er anmeldt til politiet.

– Det er en politisak, og reindriftsstyret har ikke noe med den å gjøre. Vår henstilling til reindriftsutøverne i de angjeldende distrikene er at de finner minnelige løsninger, og at de jobber videre med bruksplaner og reintallet i forhold til det som er lagt inn i bruksplanen.

Jobber med reduksjonsplan

Vi har ikke fått tak i lederen i Lágesduottar, men leder i Spiertagáisá Kjell Magne Eira sier dette:

– Vårt distrikt har begynt å jobbe med en reduksjonsplan og kommet ganske langt allerede. Vi har også slaktet godt i høst, sier Eira.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK