Kerstin vil gjøre butikk av kofteinspirert «Sapmidräkt», men møter massiv kritikk

Gründeren ville hylle samer, nå frykter folk at hun stjeler samenes kulturarv, kofta.

Kerstin Påve Sapmidräkten

KRITISERES: Kerstin Påve ønsker å starte opp sin egen bedrift. Hun vil sy kofteinspirert drakt, men mange mener dette er kulturell appropriering.

Foto: Kerstin Påves facebookside

Kerstin Påve, bosatt i Nord-Sverige, ønsker å starte opp sin egen virksomhet.

Hun har opprettet både en Facebook- og Instagramside med navnet «Sapmidräkten / Sverigekoltklänningen».

«Jeg vil ta imot bestillinger på drakten hvis det er interesse. Drakten kan brukes av alle, med eller uten samiske røtter, som en hyllest til den samiske kulturen», reklamerer hun.

Dette har opprørt mange samer, fordi samekofta brukes tradisjonelt kun av samer og er en viktig identitetsmarkør for samer.

Massive reaksjoner på sosiale medier

En hyllest til samisk kultur ville være å fjerne siden og hele ideen!

Dette er én av mange kommentarer på facebooksiden til Sapmidräkt/Sverigeskoltklänningen.

Drakten er mye omdiskutert på sosiale medier og flesteparten kommenterer forretningsideen negativt.

«At du ikke skammer deg! Dette er ikke en hyllest, tvert imot. Denne kontoen blir anmeldt.»

«Hva i all verdens navn og rike er dette? Det er det verste tilfellet av kulturell appropriasjon jeg noen gang har sett!»

Kerstin Påve har ikke svart på disse kommentarene på sosiale medier, men skriver til NRK at dersom hun blir anmeldt vil hun kommentere beskyldningene.

– Samisk kultur utnyttes

Opplyser og aktivist Ina Omma fra Skellefteå i Sverige ber Kerstin Påve om å ta innover seg kritikken og gå bort fra forretningsplanen.

Ina Omme

REAGERER: Ina Omma er en av mange som reagerer på den såkalte «Sapmidräkten».

Foto: Privat

– Jeg føler en slags maktløshet, fordi samisk kultur utnyttes, sier Omma.

På fagspråk kalles dette for kulturell appropriering.

Det er når én folkegruppe tar over den kulturelle produksjonen til en annen folkegruppe.

Likevel mener Professor Thomas Hylland Eriksen ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo, at ingen kan nekte Kerstin Påve, og hun har sitt fulle rett til å gjennomføre planene.

Thomas Hylland Eriksen

IKKE ULOVLIG: Thomas Hylland Eriksen mener ingen kan nekte henne å gjøre det hun har planer om, og hun har selvfølgelig rett til å gjøre dette, men det er forståelig at hun blir utsatt for kritikk.

Foto: Jan Prokopius

Selv om kulturell appropriering ikke er ulovlig med mindre vedkommende har rasistiske eller hatefulle formål med det, så kan ikke Kerstin Påve kalles for en tyv.

– Jeg synes personlig ikke det, men det vil være delte meninger om saken. Etter mitt syn har intensjonen stor betydning. Dersom kulturelle «lån» skjer på en kunnskapsløs og respektløs måte, er det rimelig at de det gjelder reagerer, sier Professor Hylland Eriksen.

Benekter at hun stjeler av kofta

Kerstin Påve har et samisk etternavn, men forfedrene hennes er ukjente.

– Jeg vet ikke om jeg er same, sier hun.

Påve har flyttet til Jokkmokk i Nord-Sverige hvor hun giftet seg med en same. Hun ønsker å sy og selge Sapmidräkten til alle som har mistet en del av deres samiske arv, slik at de ikke skal trenge å skjemmes over det.

Forretningskvinnen benekter at hun utnytter eller stjeler kofta fra samene.

– Jeg forsøker å hjelpe dem som ikke har alle detaljene om deres slekt, skriver Påve.

Hun har kalt den kofteinspirerte drakten for Sapmidräkt etter å ha rådført seg med andre.

– Drakten er inspirert fra det samiske, skriver Påve.

Hun er fast bestemt på å gjennomføre sin forretningsplan og kommer ikke til å bytte navnet på drakten.

Her ser du kofter fra flere forskjellige steder:

Kofte fra Laksefjord , Nesseby kofte , sommerkofte fra Karasjok

Kofte fra Laksefjord, Nessebykofte og sommerkofte fra Karasjok.

Altakofte

Altakofte-

Sommerkofte fra Nesseby

Sommerkofte fra Nesseby.

Lyngenkofte

Lyngenkofte.

Tanakofta

Tanakofte.

Porsangerkofte

Porsangerkofte.

Senjakofte

Senjakofte.

Sommerkofte fra Karasjok

Sommerkofte fra Karasjok.

Kautokeinokofte

Kautokeinokofte.

Ofotenkofte, Sør-Troms

Ofotenkofte, Sør-Troms.

Frykter at kofta forsvinner

Direktør på Duodjeinstituhtta (DI), Inga Hermansen Hætta har fått mange henvendelser fra samer i Sverige. De er helt imot dette og særlig når plagget har et navn som er koblet til det samiske.

– Kofte er et symbol på identitet. Det er tradisjoner knyttet til den og den tilhører samene, sier Hermansen Hætta.

Direktør ved Duodjeinstituttet, Inga Hermansen Hætta åpnet verkstedet

ENGASJERT: Inga Hermansen Hætta har i store deler av sitt liv jobbet med samiske tradisjoner og er engasjert i saken.

Foto: Sander Andersen / NRK

Hun frykter at slike verk kan føre til at koftetradisjonene forsvinner.

– Dersom man lager for mange slike verk og kaller det for et samisk plagg, så er det ødeleggende for kulturen, sier direktøren.

Hermansen Hætta forklarer at det finnes uskrevne regler for koften.

En kofte har forskjellig design som er knyttet til et bestemt sted på samme måte som bunadene.

– Om noen år kan det bli slik at vi ikke vet forskjellen på kofte og ikke-kofte, og ikke minst hvor kofta hører til, sier Inga Hermansen Hætta.