– Jeg ser en enorm oppsving i folk som vil ha kofte, sier Marianne Vorren Wilhelmsen,
39-åringen fra Alta syr mye på fritiden og har spesialisert seg på samisk design. De siste årene har hun fått mange bestillinger av kjente og ukjente som ønsker seg kofte.
NRK har også vært i kontakt med flere samiske designere og syersker som kan bekrefte det enorme trykket.
Wilhelmsen mener det handler om at stadig flere vil bli kjent med og vise fram sine røtter.
– For veldig mange er det vanskelig å lære seg det samiske språket. Derfor kan man bruke klærne til å uttrykke seg og vise fram sitt samiske opphav, sier Wilhelmsen.
6. februar er det samenes nasjonaldag, og mange kommer til å kle seg i nasjonaldrakta. Se alle koftene som folk har delt med NRK her:
Kofte fra Laksefjord, Nessebykofte og sommerkofte fra Karasjok.
Altakofte-
Sommerkofte fra Nesseby.
Lyngenkofte.
Tanakofte.
Porsangerkofte.
Senjakofte.
Sommerkofte fra Karasjok.
Kautokeinokofte.
Ofotenkofte, Sør-Troms.
Ble kjent med sin samiske identitet i tenårene
Syentusiasten ble først kjent med sitt opphav da hun ryddet i huset til bestefaren. I skuffer og skap dukket det opp samiske redskaper og klesplagg. Da var Wilhelmsen i starten av tenårene.
– Jeg ble både trist og glad. Tenk at bestefaren min hadde holdt det for seg selv, sier hun.
I årene som fulgte startet søket etter hvem hun var og hvor kun kom fra. Det hele falt på plass da hun for første gang tok på seg sin helt egen kofte, som hun hadde fått av foreldrene sine.
– Tårene bare rant. Jeg følte meg for første gang hel.
Siden den gang har hun lært seg språket, studert samisk kultur og sydd et titalls kofter. Flere av dem til seg selv.
– Jeg blir så stolt når jeg har på meg kofta. Jeg er sikker på at det gjelder for veldig mange andre, forteller Wilhelmsen.
Marianne Vorren Wilhelmsen har sydd mange kofter til både seg selv og andre.
Foto: Máret Biret Sárá Oskal / NRKEnorm oppsving i koftekurs
Leder for Alta sameforening, Brita Julianne Nilsdatter Skum, har også merket den økte interessen for kofter.
Hun mener det er spesielt synlig på nasjonaldagen. På starten av 90-tallet var det omtrent ingen som brukte den samiske drakten. De siste årene har Skum sett nesten flere kofter enn bunader i 17. mai-toget i Finnmarks størst by, Alta.
– Det gjør meg så glad. Endelig kan vi stå rakrygget og vise hvem vi er, forteller Skum.
Også koftekursene som Alta sameforening arrangerer, har blitt veldig populære. Selv om de har satt opp langt flere kurs enn tidligere, er det fortsatt ikke nok til at alle som vil kan delta.
– Vi må bare være stolte av at så mange ønsker og vil finne tilbake til røttene sine, sier hun.
- Les også:
- Les også:
Brita Julianne Nilsdatter Skum har selv brukt kofte siden hun var liten. Nå håper hun enda flere med samiske røtter også skaffer seg kofte.
Foto: Eirik Larsen / Sámediggi - Sametinget
