Fjerner «samedrakt» fra nettbutikk etter kritikk

Bakteppet er et innlegg på Instagram-siden «Rasisme i Norge» med over 31.000 følgere. Kontoen styres av Jamal Sheik.

Innlegget har vakt mye engasjement på plattformen de siste dagene og også blitt delt på Facebook.

Posten viser den samiske kofta, gákti, i salg i en norsk nettbutikk for kostymer. I innlegget tas det til orde for at den samiske nasjonaldrakten ikke har noe i en kostymebutikk å gjøre.

I kommentarfeltet skriver blant andre Ronja Vara Sannerud, som er engasjert i tematikken og medlem av den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, at gákti er en viktig kulturmarkør for den samiske befolkningen.

Viktig del av samisk kultur

NRK har fått tillatelse til å gjengi innlegget, hvor hun blant annet skriver:

– Alle sømmer, farger, knapper og bånd sier noe om deg, om du er gift, hvor du er fra, yrke, konfirmasjon og slekt.

– Dette er hvorfor kostymer som dette er rasistiske, det er en hån og en billig parodi på hele vår identitet og kultur.

Sametingspresident Aili Keskitalo sier til NRK at kofta er en viktig del av samisk kultur, identitet og tilhørighet.

– Det er vi samer selv som har rett til å bestemme hvordan den kan brukes. Jeg er stolt av de mangfoldige koftetradisjonene våre, og blir veldig glad når jeg ser koftekledde. Enten det er til hverdags eller fest.

– Derfor er det trist og provoserende å se kofta bli etterapt, fremstilt feil og behandles som en klovnedrakt. Jeg er glad for at de aller fleste forstår dette når de får det forklart.

• Les også: Stemte nei til å gi kommunen samisk navn: – Hvor skal man sette grensen?
• Les også: Tidligere samisk skilt-motstander lærte seg samisk: – Heldigvis blir man klokere med årene

Sletter produktet fra nettbutikken

NRK har vært i kontakt med den aktuelle nettbutikken som er utgangspunkt for kritikken i Instagram-innlegget nevnt øverst.

Daglig leder i nettbutikken skriver i en e-post at de «synes det er trist at noen tar seg så nær av dette og hever rasismekortet så fort de kan».

– Vi selger dem ikke som en hån mot samene, vårt inntrykk er at de som kjøper dem bruker dem heller som heder til samene. De som kjøper dem er etter vårt inntrykk mest barnehager som bruker dem for å markere samenes nasjonaldag.

– Vi selger også kostymer av cowboy, indianer, mexicaner, hawaii uten at det har vært noe problem, og det selges også etterligninger av bunader blant annet på Sparkjøp, så vi hadde håpet at dette skulle være en kjekk ting å ha, men vi har nå inntil videre valgt å slettet dem fra nett, skriver vedkommende.

• Les også: – Mange samer føler sorg over tap av språk og identitet

Stor debatt tidligere

I oktober 2017 raste også debatten da daværende finansminister Siv Jensen la ut et bilde av seg selv i indianerkostyme.

«Dette er skammelig og utrolig respektløst», lød en av kommentarene under Siv Jensens bilde på Instagram.

• Les mer: Kommentarfeltet koker av Siv Jensens indianerkostyme

Den gang uttalte Kenzie Allen, medlem av den amerikanske urbefolkningsstammen Oneida, til NRK at urbefolkninger ofte har blitt gjort om til karikaturer og kostymer.

Gro Birgit Ween er førsteamanuensis og seksjonsleder ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Hun er i ferd med å lage en studentutstilling om kulturell appropriasjon.

Kulturell appropriasjon betyr kort forklart at noen tar i bruk eksisterende materiale fra andres kulturelle praksis.

– Så lenge det har vært kulturmøter har mennesker blitt inspirert av hverandres kulturer. Det er makt og økonomiske dimensjoner i slik kulturell utveksling som er problematiske.

Hun trekker paralleller til kolonitiden, hvor koloniherrer tok med seg kultur hjem fra hele den nye verden.

– Kaffe, te, porselen, klesmoter. Det finnes endeløse rekker av kulturelle fenomener fra koloniserte land, som har blitt appropriert, også eksempler fra Sápmi.

Vi må skille mellom kulturutveksling og appropriering, mener Ween.

– Kulturutveksling kan være basert på nysgjerrighet og anerkjennelse av kultur og kunnskap. Men når appropriering foregår for egen vinning, og når kulturelle uttrykk blir endret og karikert, er det åpenbart ikke bra. Urfolk over hele verden har sagt tydelig fra om at de ønsker kontroll over egen kultur, og hvordan de fremstilles av andre.

Hun opplever samtidig at det har blitt større bevissthet rundt dette. Nortura endrer navn og design på Joika-boksene. Diplom-Is endrer inuitt-logoen. Og Hatting fjerner urfolks-karikatur fra logoen. Samisk håndverk, duodji er beskyttet av opphavsrettslovgivning.

At den samiske kofta generelt selges som en generisk variant i kostymebutikker på nett, mener Ween er «veldig grovt».

– En kofte er et resultat av en fantastisk teknologisk og kulturell utvikling. Det ligger mye historie i de ulike regionale uttrykkene. Det å lage en generisk kofte, det er ekstremt respektløst overfor håndverket og et overtramp.